Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort å få være med i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, sier Hilde Meringdal.

Publisert Sist oppdatert

En elev som har et godt forhold til sin lærer
Forskningsprosjektet INTERACT handler om samhandlingen mellom lærer og elev.

INTERACT handler om samhandlingen mellom lærer og elev. I prosjektet får lærere muligheten til å videreutvikle egen kompetanse innenfor lærer-elev-interaksjoner som igjen kan øke engasjement og læring hos elevene.

Forskningsprosjektet startet opp i juni 2021, og skal være ferdig i 2025. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) som samarbeider om INTERACT-prosjektet, som blir finansiert av Forskningsrådet.

Stort å få være part i prosjektet

Rådgiver og prosjektansvarlig for INTERACT fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Hilde Meringdal, synes det er spennende å delta i prosjektet. Hun håper at det kan gi noen interessante funn som kan gi lærerne enda mer i «verktøykassa» i samspill med elevene for å skape engasjement og lærelyst i skolen.

– Det at flere skoler i Møre og Romsdal får være part i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, er stort, og et slikt prosjekt kan være med på å utvikle metodikk i klasserommet for å oppnå økt lærelyst i skolen. Det er viktig at praksisfeltet gjennom forskning får mulighet til å være med på å utvikle skolen framover, sier Meringdal som får støtte av Elise Breivik i Rogaland fylkeskommune:

– Det er en unik mulighet til å bli med i et stort nasjonalt forskningsprosjekt, og det har tidligere vært lite forskning på videregående skole i Norge. Det er alltid mulig å lære mer om hvilke faktorer som gir gode relasjoner og påvirker elevenes læringsmiljø, sier Breivik, som er prosjektansvarlig for INTERACT fra Rogaland fylkeskommune.

Oppstartsseminar for lærerne

Totalt 12 videregående skoler skal delta i prosjektet – 5 av de fra Møre og Romsdal og 7 fra Rogaland (se egen faktaboks med navnene på de ulike skolene). Totalt er 100 lærere med i prosjektet, der 50 av dem er i en tiltaksgruppe og de resterende 50 i en sammenligningsgruppe.

Torsdag 22. september ble det arrangert et oppstartsseminar for de 50 lærerne i tiltaksgruppa fra de ulike skolene. Seminaret ble ledet av Randi Myklebust Sølvik og Grete S. Vaaland fra Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. På grunn av streiken, kunne ikke alle lærerne i tiltaksgruppa delta på seminaret, men de vil få delta på samme opplegg ved en senere anledning.

På oppstartsseminaret fikk lærerne innblikk i hva som foregå i prosjektet fremover, men også en innføring i det teoretiske rammeverket som prosjektet bygger på kalt Teaching trough Interactions (TTI). I tillegg ble det orientert om ressursbanken for tiltaksgruppa, og hvilke ressurser lærerne som er tilgjengeliggjort for denne gruppa.

– De fleste lærerne har hatt individuelle oppstartssamtaler med sine utnevnte «coacher». Nå har de opprettet kontakt, og er klare til å starte det faglige samarbeidet, forteller Vaaland.

Skal filme undervisningen

I tiden fremover skal lærerne i prosjektet filme undervisningen i sitt eget klasserom. De vil videre ha individuelle samtaler med sin coach gjennom 7 ulike møter. Det er totalt 10 coacher i prosjektet, som alle er CLASS-sertifiserte og trent opp i hvilke «briller» de skal ha på, og hva de skal se etter av klasseromsinteraksjoner i undervisningssituasjonene.

Det å skulle filme seg selv i klasserommet, var et tema mange lærere var opptatt av da de skulle bestemme seg for å være med i prosjektet, forklarer Grete S. Vaaland.

– Mange tenkte nok at det kunne bli litt ubehagelig og skremmende å skulle slippe et kamera tett på inn i undervisningen, men våre erfaringer fra lignende prosjekt samt fra pilotprosjektet, er at de fleste glemmer kameraet veldig fort. Også elevene gav tilbakemeldinger på at det ble fort glemt, sier hun.

Observerte norske klasserom

Prosjektet bygger videre på kunnskap og erfaring gjort i CIESL-prosjektet, der norske klasserom ble observert over tid.  
– Resultatene fra dette prosjektet viste at selv om norske lærere er gode på mange typer interaksjoner i klasserommet, var det store forskjeller fra klasserom til klasserom. Det tydeliggjorde behovet for støtte til profesjonell utvikling av lærere med utgangspunkt i praksis. Den store variasjonen henger sammen med elevenes utbytte av undervisningen, men også lærerens trivsel, sier Vaaland og forklarer:

– I INTERACT vil lærerne som deltar i prosjektet få en coach eller «personlig trener» nærmest, og sammen skal de to ha individuelle samtaler og gå igjennom ulike klasseromssituasjoner og sammen finne ut sterke sider ved lærerens praksis og samtale om hvordan denne praksisen kan utvides i frekvens, varighet og dybde, forteller hun.

Skal styrke lærer-elevinteraksjonen

Målet med INTERACT-prosjektet er å utvikle og evaluere et nettbasert kompetanseutviklingstiltak for lærere som kan bidra til å styrke lærer-elevinteraksjonen i videregående opplæring.

– Målet med dette er at man på sikt blant annet kan si noe om tiltaket faktisk har ført til et bedre læringsutbytte for elevene, sier Vaaland.

Les mer om forskningsprosjektet INTERACT

Tekst: Maria Gilje Strand

Foto: Marie von Krogh/INTERACT

Disse skolene er med i INTERACT:

Møre og Romsdal

- Atlanten VGS
- Sykkylven VGS
- Romsdal VGS

- Rauma VGS
- Gjermundnes VGS

Rogaland

- Akademiet VGS
- Bryne VGS
- Dalane VGS
- Gand VGS
- Karmsund VGS
- Strand VGS
- Stavanger Katedralskole

INTERACT

- INTERACT får lærere muligheten til å videreutvikle kunnskap innenfor lærer-elev-interaksjoner som igjen kan øke engasjement og læring hos elevene

- Utviklingsprosessen strekker seg over ett skoleår, der læreren med to-tre ukers mellomrom gjør videoopptak fra undervisningssituasjoner, har dialog med coachen og legger planer for videre arbeid i eget klasserom.

- Tiltaket strekker seg over ett skoleår og innebærer videobaserte profesjonelle samtaler mellom lærer og coach, workshops, webinar og nettressurser.

- Emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte er tre sentrale kompetanseområder og omdreiningspunkt for forskningsprosjektet. Alle kompetanseområdene i INTERACT har det til felles at de er valgt med utgangpunkt i uttrykte behov fra lærere i videregående opplæring, samt internasjonal forsking om lærer-elevinteraksjoner og elevengasjement. Særlig vekt er lagt på delen som omhandler læringsstøtte.

Førsteamanuensis
5183 2926
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:

Arendalsuka: Kan de ikke bare snakke sammen? Skole-hjem samarbeid i praksis

Alle vil barnets beste, så hvorfor er ikke skole–hjem samarbeidet enklere? Under Arendalsuka inviterer vi til liveinnspi...

Ny forskning viser at barn trives godt i norske barnehager

Barn trives stort sett godt i barnehagen, men trivselen er individuell og situasjonsbetinget, viser en ny rapport om bar...

– Samspillskvalitet er selve grunnlaget for trygge og gode læringsmiljøer

På Læringsmiljøkonferansen får du innsikt i nyere forskning og kunnskap om hva som faktisk påvirker barns og unges utvik...

Læringsmiljøkonferansen 2026

Meld deg på konferansen for faglig påfyll, oppdatert kunnskap fra forskningsfronten og inspirasjon til hvordan du kan bi...

Nye kommuner klare for å bygge trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Denne uken ble det arrangert oppstartssamling for Læringsmiljøprosjektets pulje 10. Med seg hjem i bagasjen fikk deltake...

SFO med kraft: Slik skaper Horten kommune trygghet og trivsel

I Horten kommune har syv SFO-er gått sammen om et stort utviklingsarbeid. Resultatet? Mer ro, sterkere relasjoner og ans...

– Når det gjeld mobbing må ein alltid vere på vakt

Etter å ha slitt med høge mobbetal i fleire år, har Bremanger kommune snudd ein negativ trend. Det tyder ikkje at dei he...

Bedre interaksjoner med læreren gjør elevene mer engasjerte

Ett nytt kompetansetilbud for lærere førte til økt kvalitet i lærernes klasseledelse samtidig som det økte elevenes enga...

– Mobbeombudene har en helt avgjørende rolle

– Mobbeombudene gjør en utrolig viktig jobb i å sikre at barn og unge har trygge og gode skolemiljø, sier Johannes Finne...

Ny senterleder med hjerte for barn og unges læringsmiljø

Læringsmiljøsenterets nye senterleder Torill Bogsnes Larsen brenner for barn og unge, og er opptatt av at de skal opplev...

– Lærere skal ikke være supermennesker

Etter 23 år har Bjørn Christian Borg ingen plan om å forlate læreryrket. Forholdet til elevene er noe av det viktigste f...

Viking-kapteinen tar opp kampen mot mobbing

For Zlatko Tripic (32) ble fellesskapet i fotballen en viktig faktor for at han kom seg igjennom grov mobbing i oppvekst...

World Anti-Bullying Forum ønsker BRP velkommen som hovedsponsor

BRP, en av verdens ledende produsenter av powersport-produkter, blir hovedsponsor for verdens største konferanse om mobb...

Hvilken rolle kan luktesansen spille når det kommer til barns læring?

Lukt er den mest oversette sansen mennesket har som også har et stort potensial for læring, mener Natalia I. Kucirkova, ...

– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS

Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...

– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!

Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.