– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I tillegg er elevene opptatt av å bli anerkjent av rådgiveren, viser ny studie.

Published Endret

Elev i samtale med en rådgiver.
En ny doktorgradsavhandling viser at rådgivningstilbudet i skolen varierer i stor grad. Foto: Getty Images.

– Det er behov for større bevissthet rundt hvor viktig skolerådgivers rolle og praksis er for den hjelpen elever får med de viktige livs- og karrierevalgene de står overfor, sier Ida Holt Mathisen.

Mandag 10. oktober 2022 vil hun disputere for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger. Hun har undersøkt rådgivningstilbudet til elevene i norske skoler, og funnet ut at tilbudet i stor grad kan sies å være varierende. 

Må balansere forventningene

Studien bygger på en sammenlignende casestudie med 51 fokusgruppeintervjuer med elever, rådgivere, lærere skoleledelse og foresatte i videregående skole. I tillegg til en tematisk analyse med fokusgruppeintervjuer med 35 rådgivere i videregående skole og en tematisk analyse av fokusgruppeintervjuer med 71 elever i ungdomsskole og videregående skole.

– De som jobber som rådgivere i skolen må balansere flere forventninger samtidig – relasjonene til elevene, forventninger fra skole og lokalsamfunn og forventninger fra politikere. Funn fra min avhandling, viser at rådgivningen tilpasses etter forventningene, og at rådgiverne tilpasser sin praksis etter det de mener er elevens beste, den lokale kontekstens krav, skolens ressurser og mulighet for samarbeid på skolen, sier Mathiesen.

Elevene ønsker å bli møtt

Mathiesen mener det ofte rettes uklare politiske forventninger mot rådgiverne i skolen, men at det på andre siden ofte er svært tydelige forventninger til skolens og skolerådgivningstilbudets rolle i lokalsamfunnet. Dette kan føre til at det blir store forskjeller i hvilket rådgivningstilbud elever på ulike skoler får tilgang til.

– I tillegg viser studien at elevene mest av alt trenger å bli anerkjent, og har behov for at rådgiveren møter ønskene og behovene de har. For at rådgiverne skal oppleves som en reell hjelper og refleksjonspartner, er det viktig at elevene føler at rådgiveren tar dem på alvor, sier førsteamanuensisen. 

Bør utvikle tydeligere retningslinjer

Mathiesen mener at det bør utvikles tydeligere retningslinjer om hva retten til rådgivning innebærer, og at rådgiverne i større grad bør inngå i lokale nettverk for kompetanse- og praksisutvikling på tvers av skoler.

– Funnet om at elever ønsker seg anerkjennelse i møte med rådgivere, håper jeg bidrar til å gjøre rådgiverne kjent med hva som bør vektlegges i kontakten med elevene. Evne til å improvisere og se elevenes behov i hvert enkelt møte, kan åpne opp for muligheten til å hjelpe elever med både utfordringer i livet, samt med viktige livs- og karrierevalg, sier Mathiesen, som er ansatt som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Åpen disputas

Prøveforelesning og disputas og vil foregå i Kjølv Egelands hus, auditorium E-164, (inngang sør) og på Zoom mandag 10. oktober. Alle interesserte ønskes velkommen både til prøveforelesning kl.10:00 og disputas kl.12:00.

Tildelt emne for prøveforelesningen er: «Med utgangspunkt i europeisk, nordisk og norsk politikk, retningslinjer og forskning, hvilke tendenser i innhold og organisering kan vi se i skolens rådgiverrolle og hvilke oppmerksomhetspunkter kan det bidra med for fremtidig politikkutvikling og praksis?»

Selve disputasen starter klokka 12.00, og blir ledet av Kristiane Marie Fjær Lindland, prodekan for forskning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

I vurderingskomiteen sitter førsteamanuensis Per-Åke Rosvall, Umeå universitet, Sverige, lektor, ph.d. Randi Boelskifte Skovhus, VIA University College, Danmark Administrator og førsteamanuensis Kjersti Balle Tharaldsen, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Fakta om avhandlingen

  • Tittel: «Balansekunst – skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger»
  • Hovedveileder: førsteamanuensis Hulda Mjøll Gunnarsdottir, UiS
  • Medveileder: seniorforsker Trond Hallgeir Buland, NTNU Samfunnsforskning AS
  • Avhandlingen: er publisert og tilgjengelig her.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Getty Images


Informasjon om disputasen og kontaktperson:

Følg disputasen digitalt:

- Disputasen blir streamet via Zoom

- Her er lenken til Zoom.

- Meeting ID: 678 6729 5788

- Password: 688672

Førsteamanuensis i spesialpedagogikk/psykologi
51832801
Læringsmiljøsenteret, Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:

Ledig stilling som førsteamanuensis i pedagogisk psykologi

Fagområde for stillingen er pedagogisk psykologi med vekt på lærer-elev relasjoner og interaksjoner i skolen. Arbeidsste...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– En merkedag for SFO-ene over hele landet

Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning

Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...

Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA

Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...