– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

– Det er behov for større bevissthet rundt hvor viktig skolerådgivers rolle og praksis er for den hjelpen elever får med de viktige livs- og karrierevalgene de står overfor, sier Ida Holt Mathisen.

Mandag 10. oktober 2022 vil hun disputere for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger. Hun har undersøkt rådgivningstilbudet til elevene i norske skoler, og funnet ut at tilbudet i stor grad kan sies å være varierende. 

Må balansere forventningene

Studien bygger på en sammenlignende casestudie med 51 fokusgruppeintervjuer med elever, rådgivere, lærere skoleledelse og foresatte i videregående skole. I tillegg til en tematisk analyse med fokusgruppeintervjuer med 35 rådgivere i videregående skole og en tematisk analyse av fokusgruppeintervjuer med 71 elever i ungdomsskole og videregående skole.

– De som jobber som rådgivere i skolen må balansere flere forventninger samtidig – relasjonene til elevene, forventninger fra skole og lokalsamfunn og forventninger fra politikere. Funn fra min avhandling, viser at rådgivningen tilpasses etter forventningene, og at rådgiverne tilpasser sin praksis etter det de mener er elevens beste, den lokale kontekstens krav, skolens ressurser og mulighet for samarbeid på skolen, sier Mathiesen.

Elevene ønsker å bli møtt

Mathiesen mener det ofte rettes uklare politiske forventninger mot rådgiverne i skolen, men at det på andre siden ofte er svært tydelige forventninger til skolens og skolerådgivningstilbudets rolle i lokalsamfunnet. Dette kan føre til at det blir store forskjeller i hvilket rådgivningstilbud elever på ulike skoler får tilgang til.

– I tillegg viser studien at elevene mest av alt trenger å bli anerkjent, og har behov for at rådgiveren møter ønskene og behovene de har. For at rådgiverne skal oppleves som en reell hjelper og refleksjonspartner, er det viktig at elevene føler at rådgiveren tar dem på alvor, sier førsteamanuensisen. 

Bør utvikle tydeligere retningslinjer

Mathiesen mener at det bør utvikles tydeligere retningslinjer om hva retten til rådgivning innebærer, og at rådgiverne i større grad bør inngå i lokale nettverk for kompetanse- og praksisutvikling på tvers av skoler.

– Funnet om at elever ønsker seg anerkjennelse i møte med rådgivere, håper jeg bidrar til å gjøre rådgiverne kjent med hva som bør vektlegges i kontakten med elevene. Evne til å improvisere og se elevenes behov i hvert enkelt møte, kan åpne opp for muligheten til å hjelpe elever med både utfordringer i livet, samt med viktige livs- og karrierevalg, sier Mathiesen, som er ansatt som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Åpen disputas

Prøveforelesning og disputas og vil foregå i Kjølv Egelands hus, auditorium E-164, (inngang sør) og på Zoom mandag 10. oktober. Alle interesserte ønskes velkommen både til prøveforelesning kl.10:00 og disputas kl.12:00.

Tildelt emne for prøveforelesningen er: «Med utgangspunkt i europeisk, nordisk og norsk politikk, retningslinjer og forskning, hvilke tendenser i innhold og organisering kan vi se i skolens rådgiverrolle og hvilke oppmerksomhetspunkter kan det bidra med for fremtidig politikkutvikling og praksis?»

Selve disputasen starter klokka 12.00, og blir ledet av Kristiane Marie Fjær Lindland, prodekan for forskning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

I vurderingskomiteen sitter førsteamanuensis Per-Åke Rosvall, Umeå universitet, Sverige, lektor, ph.d. Randi Boelskifte Skovhus, VIA University College, Danmark Administrator og førsteamanuensis Kjersti Balle Tharaldsen, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Fakta om avhandlingen

• Tittel: «Balansekunst – skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger»
• Hovedveileder: førsteamanuensis Hulda Mjøll Gunnarsdottir, UiS
• Medveileder: seniorforsker Trond Hallgeir Buland, NTNU Samfunnsforskning AS
• Avhandlingen: er publisert og tilgjengelig her.
  

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Getty Images