De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener Mehdi Torkaman, stipendiat i miljøhumaniora ved Institutt for kultur- og språkvitenskap.

Torkaman har skrevet artikkelen «Fuel and Feminism: Oil, Women, and the Urbanization of Nature in State of Happiness» i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.
– Jeg kom til Stavanger fra Iran i august 2020, og på grunn av koronapandemien ble jeg sittende mye på hjemmekontor. Det ble til at jeg så en del film og TV-serier, deriblant Lykkeland, forteller han.
Torkaman er litteraturviter og stipendiat ved Universitetet i Stavanger og forsker på hvordan mennesker i byen forholder seg til naturen gjennom å forbruke energi. Han er særlig interessert i hvordan mennesker forestiller seg framtiden uten olje.
Olje = Lykke?
– Jeg ble interessert i hvordan oljen og naturen var iscenesatt i serien, og hvordan den feministiske fortellingen er flettet inn i fortellingen om det norske oljeeventyret.
Torkaman fikk lyst til å se nærmere på hvordan olje og kjønn ble presentert gjennom seriens første sesong. Det at serien har fått navnet Lykkeland sier sitt, mener han.
– I tittelen ligger nøkkelen til hvordan seerne skal forstå det norske oljeeventyret som noe som brakte velstand og lykke til innbyggerne. Den indikerer at alt ble bedre med oljen.
Skal vi tolke TV-seriens underliggende budskap som at et samfunn uten olje er et samfunn uten lykke? spør Torkaman.
– Måten serien skildrer fortiden på, med funnet av oljen som en kilde til velferd, likestilling og lykke, gjør det vanskelig for publikum å se for seg en fremtid uten olje. Det kan være problematisk for oss som lever ved inngangen til det grønne skiftet.
Du kan lese hele artikkelen her: Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland» | Kilden (kjonnsforskning.no)
Utdrag fra artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Kilden | Kjønnsforskning.no
Tekst: Susanne Dietrichson.
Omtalt i denne artikkelen:
Institutt for kultur- og språkvitenskap
Du er kanskje også interessert i dette:
Greenhouse-forelesninger om grønn omstilling
Høsten 2022, ønsker Universitetet i Stavanger tolv gjesteforskere og kunstnere fra hele verden velkommen til å samarbeid...
CHAOS-symposium 2022: Religion og kriminalitet
CHAOS-symposiet er et årlig fagarrangement for religionsvitere i Skandinavia og er tilknyttet det fagfellevurderte tidss...
Hvordan tolker vgs-elever bilder av ulike kulturer i engelskfaget?
Cecilie Waallann Brown har undersøkt hvordan vgs-elever skaper mening i møtet med bilder fra ulike kulturelle sammenheng...
Fagside for Institutt for kultur- og språkvitenskap
Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier innen hum...
Lærerstudenter og flerspråklige klasserom
Stadig flere norske klasserom preges av språklig og kulturelt mangfold. Wenche Elisabeth Thomassen har i sitt doktorgrad...
Beverne som flyttet til Sverige
En digital utstilling følger historien om beverne som ble fanget i Norge for å settes ut i Sverige for 100 år siden.
Back to Blood: Pursuing a future from the Norse Past
Korfor blir vikingar og norrøn fortid stadig meir populært?
Den ukjende historia til dei første nordmennene i Texas
Ei rekke nordmenn gjekk frivillig inn i sørstatshæren under den amerikanske borgarkrigen og kjempa med vitande vilje for...
Misjon, sild og urbanisering
Førstelektor Olav Tysdal ved Institutt for kultur- og språkvitenskap disputerer for graden dr. philos. ved Universitetet...
Menneske, meiningar og makter
UiS-forskarane Marianne Hafnor Bøe og Anne Kalvig er for tida aktuelle med ei ny lærebok i religionsvitskap.
Disputas: Nye språklege former spreidde seg med handelen
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stav...
Lyses forskningspris til professorer i miljøhistorie
«Hvordan skal vi svare på de store miljøutfordringene, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå? Det er viktig at vi stiller...
– Skoler bør bruke religiøse høytider i undervisningen
– Markering av ulike religiøse og kulturelle høytider kan bidra til å gjøre elevene til gode samfunnsborgere, mener reli...
Vin, skogbrann og hulekunst: tre Marie Curie-stipend i humanistisk miljøforskning til UiS
Universitetet i Stavanger har fått tre postdoktorstipender som utforsker forholdet mellom mennesker og miljø fra EU-prog...
Hvordan bruker vi historien?
Vi møter fortiden overalt; i skolen, i film og tv, i politisk kommunikasjon, på museum eller på ferie. Forskerne i «Futu...
Sei eit ord - eg skal fortelje deg kven du er
Korleis uttrykker vi identitet gjennom språket? Det er forskarane i forskingsprogrammet «Språklege identitetar» opptekne...
Olje, klimaskepsis og naturfagslæreren
Hva tenker lærerstudenter om miljøtruslene og klimaproblemene og hvordan vil de selv behandle temaet når de er ferdig ut...
Å lage podkast er god læring for elevene
Elevene er ofte passive mottakere av kunnskap. Med podkast kan de selv lage innhold til undervisningen, mener forsker ve...
Uteskole: lek og læring utendørs
Uteskole og pedagogisk arbeid utendørs er en viktig og reell mulighet for skoler og barnehager i en hverdag preget av ko...
Minnearkiv med de som opplevde «Kielland»-ulykken
Det er 40 år siden Norges største arbeidsulykke. 123 omkom da Alexander L. Kielland-plattformen veltet i 1980. Nå er 300...