– Fuglekikking er mer enn å bare se på fugler

Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.

Publisert Sist oppdatert
EnviroCitizen

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap.

EU Horizon 2020-fondet finansierer prosjektet som går over tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land. Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet.

Begrepsforklaringer

Miljømedborgerskap
Miljøbevisst, aktiv og deltakende form for medborgerskap.

Folkeforskning
Innsamling eller vurdering av data utført av vanlige folk, som oftest i samarbeid med profesjonelle forskere.

Fire mennesker står omgitt av trær og ser i samme retning. En kvinne holder en kikkert i hendene. Hun smiler.
De siste to åra kan vise til en økning i folk som interesserer seg for fuglekikking.
På 1700-tallet var fuglekikking, eller ornitologi, stort sett en aktivitet for privilegerte landsherrer og medlemmer av presteskapet. Tre hundre år senere omfavnes interessen av mennesker fra alle samfunnslag. Foto: Getty Images.

– Fugler er fascinerende. De beveger seg fritt rundt, fra hage til hage, område til område, og kobler menneskene som betrakter dem til plasser og hendelser helt andre steder i verden, sier Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger og leder for EnviroCitizen-prosjektet.

Jørgensen og EnviroCitizen-teamet er interessert i måten folk dyrker miljømedborgerskap, på engelsk "envirocitizenship", et begrep som ikke har satt seg skikkelig i Norge ennå, men er i ferd med å bli mer kjent. Prosjektgruppa har studert hvordan fugletittingsaktiviteter over hele Europa bidrar til å utvikle en bredere bevissthet og kjærlighet til naturen.

Å kikke på fugler kan alle gjøre. Du trenger ingen forkunnskaper, men har uendelige muligheter og rom for faglig fordypning. I tillegg ligger det til rette for møter, kunnskapsutveksling og samarbeid med andre som deler samme interesse.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Fuglekikking er et viktig utgangspunkt for folkeforskning

Fuglekikking blir gjerne sett på som et viktig utgangspunkt for det vi kaller folkeforskning, også kalt grasrotforskning. Publikum deltar i vitenskapelige studier, for eksempel ved å bli med på den årlige hagefugltellingen, hvor alle som har lyst kan bli med å registrere fuglene de ser i hagen en bestemt helg i året.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Ornitologi er imidlertid mer enn bare å kikke på fugler, mener Jørgensen. Mennesker har brukt tusenvis av år på å observere og tenke på fugler. De lar oss fortelle historier om oss selv og verden vi lever i, sier forskeren.

Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet.

Jørgensen framholder at fuglekikking utvikler en følelse av miljømessig medborgerskap hos deltakerne. Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet. EnviroCitizen-prosjektet følger ikke bare miljøvitenskapen, den utfører humanistisk forskning.

– Mange folkeforskningsprosjekter har en tendens til å fokusere mer på vitenskapen enn deltagerne, vi har derimot konsentrert oss om de frivillige, deltagerne selv, forteller Jørgensen.

I dette tilfellet vil det si amatørornitologer som engasjerer seg i vitenskap og samfunnsbygging gjennom sin kjærlighet til fugler, omgivelsene fuglene bor i og naturen generelt, forklarer han videre.

Ornitologiske foreninger og andre frivillige organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan fremme miljøarbeid. Fuglekikking er også en interesse som bringer unge og mer erfarne twitchers sammen, hvor innsikt deles og kunnskap overføres, mener forskeren.

Enorme muligheter for datainnsamling

Henrique Pereira koordinerer OptimCS-prosjektet, et prosjekt som tar sikte på å rydde opp i et uoversiktelig datainnsamlingslandskap. Han håper at fremtiden vil se hvordan miljømedborgerskap og forskjellige former for kunstig intelligens kan virke godt sammen og resultere i forståelse for bevaring av økologisk mangfold.

Gjennom OptimCS-prosjektet søker man å forene resultater fra vitenskapelig innsats fra publikum med kunstig intelligens. Målet er å beskytte biologisk mangfold og sikre økologisk bevaring.

Kapasiteten til å samle inn data gjennom folkeforskning er enorm, men ettersom retningen og arbeidsmetoden er under utvikling, er det også mye ineffektivitet i prosessen.

Han forteller at miljømessig medborgerskap bidrar til at folk utvikler en forpliktelse og engasjement overfor naturen. Folkeforskningen kan bidra til å beskytte økologisk mangfold.

-Vi har funnet ut at deltakerne er svært motiverte for å bidra i miljøvern, sier Henrique Pereira, koordinator for OptimCS.

Innovasjon innenfor klimatiltak

Det er nettopp dette de unge deltagerne i Crowd4SDG-prosjektet gjør. Her bruker folkeforskning og kunstig intelligens for å overvåke arbeid og fremdrift mot FNs bærekraftsmål.

Prosjektet fokuserer spesielt på klimaspørsmål og sørger for et verktøysett for folkeforskning slik at hvem som helst kan starte sitt eget CS-prosjekt (folkeforskningsprosjekt).

Initiativet tester ut nye måter å tenke rundt innovasjon som kan hjelpe unge mennesker til å bli gründere innenfor klimatiltak. Deltagerne lager sine egne prosjekter, hvor det hele starter med en idé som går stegene videre til prototype og testing.

Miljømedborgerskap krever mer enn at vi resirkulerer avfall og skrur lyset av når vi går ut av rommet.

Solcelledrevne vannpumper er et eksempel på et slikt prosjekt, forteller prosjektleder Francois Grey.

Fire nigerianske studenter står bak utviklingen som har betydd mye for flere lokalsamfunn. Ved å bruke opplysninger fra datainnsamling gjort ved hjelp av verktøysettet for folkeforskning kunne man se hvor behovet for pumpene var størst.

Lidenskap og rettferdighetssans som drivkrefter

Lidenskap for å beskytte miljøet er ofte drivkraften bak politisk engasjement på et slikt lokalt nivå, gjerne også sammen med et ønske om rettferdighet.

Miljømessig medborgerskap dannes ifølge Jørgensen når vi kjenner på en følelse av at man selv må gjøre noe, ta ansvar for miljøet, fordi mange miljøproblemer eksisterer globalt, men krever at vi handler lokalt.

Ved å investere tid og krefter, samarbeide med bedrifter, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, bidrar mennesker til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil.

-Miljømedborgerskap krever nye måter å tenke og handle på, sier Jørgensen.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner. Foto: Getty Images.
Opprinnelig artikkel: https://horizon.scienceblog.com/2018/birdwatchers-of-the-world-unite-and-take-environmental-action/

Dette er Enviro Citizen-prosjektet

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap. Aktiviteter knyttet til fuglekikking, spesielt fugletelling og ringing, har noen av de lengste samfunnsvitenskapelige tradisjonene i verden. Aktivitetene har et stort potensial for å utvikle miljømedborgerskap, som handler om hvilke rettigheter og ansvar vi som enkeltmennesker og samfunn har overfor naturen. Vil involvere og engasjere Prosjektet tar sikte på å endre metodene for medvirkning og innflytelse på forskning ved å involvere de frivillige som deltar mer i prosessene. På denne måten har folkeforskning potensial til å gjøre mer enn bare å skape god vitenskap, det kan skape engasjerte mennesker. Organisering og finansiering Prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020-fondet (Grant Agreement 872557) og varer i tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land: Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet i samarbeid med The Estonian Academy of Sciences, Cyprus Centre for Environmental Research and Education, New Europe College, Radboud University, University of Extremadura, og Swedish University of Agricultural Sciences. https://www.envirocitizen.eu/

Aktuelt fra forskning ved UiS:

Novembertema i SFO: Snille og skumle monstre!

Bli med og marker monstermåned i SFOen deres. Se filmen og gjør aktivitetene, før dere sender inn bidragene deres til os...

Nasjonalt lesesenter styrka i årets statsbudsjett

Nasjonalt lesesenter får ei auka bevilling i årets forslag til statsbudsjett. Forslaget vil gje senteret 23 millioner kr...

Utvikling av verktøy for ikkje-tekniske ferdigheiter for operasjonssjukepleiarar

Irene Sirevåg har forska på operasjonssjukepleiarars ikkje-tekniske ferdigheiter. Desse ferdigheitene er avgjerande for ...

Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...

Læring etter tilsyn med NAV og barnevernstjenester

Tilsyn bidrar ikke bare til å avdekke lovbrudd. Tilsyn kan også bidra til kvalitetsforbedring og læring i tjenestene, vi...

Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...

– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...

Har avdekt manglar i styresmaktene sine beredskapsplanar

Stipendiat Sasan Zarghooni-Hoffmann har undersøkt kvifor Tolletaten ofte blir gløymd når offentlege instansar legg plana...

Er foreldre i dag for ettergivende?

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...

– Lesing er ofte kaotisk

– Eg vil utfordre nokre etablerte sanningar om kva det vil seie å lese, sier Marte Pupe Støyva, ph.d-student ved Nasjo...

Unike tekstiler fra folkevandringstid - et gjensyn med Tegle-funnet

Tegle-funnet er et unikt arkeologisk funn som gir en sjelden innsikt i tekstilproduksjonen i Norge under folkevandringst...

Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...

Slik ønsker de eldre selv at hjemme­­tjenestene skal være

De får besøk av forskjellige hjelpere hele tiden, og de vet ikke når de kommer. Dette skaper usikkerhet og utrygghet hos...

Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing

Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...

Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge ...

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?

Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...

Forsvarlig og/eller ansvarlig – om dette strides de lærde

Det er ikke uvanlig med uenighet blant fagfolk om hvem som bør være ansvarlig for «feilbehandling», og hva som er forsva...

Georadarkjøring og grophus ved Utstein kloster

I september 2023 gjennomførte arkeologene Grethe Moéll Pedersen og Kristoffer Hillesland fra Arkeologisk museum en geofy...