Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.
EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap.
EU Horizon 2020-fondet finansierer prosjektet som går over tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land. Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet.
Miljømedborgerskap
Miljøbevisst, aktiv og deltakende form for medborgerskap.
Folkeforskning
Innsamling eller vurdering av data utført av vanlige folk, som oftest i samarbeid med profesjonelle forskere.

På 1700-tallet var fuglekikking, eller ornitologi, stort sett en aktivitet for privilegerte landsherrer og medlemmer av presteskapet. Tre hundre år senere omfavnes interessen av mennesker fra alle samfunnslag. Foto: Getty Images.
– Fugler er fascinerende. De beveger seg fritt rundt, fra hage til hage, område til område, og kobler menneskene som betrakter dem til plasser og hendelser helt andre steder i verden, sier Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger og leder for EnviroCitizen-prosjektet.
Jørgensen og EnviroCitizen-teamet er interessert i måten folk dyrker miljømedborgerskap, på engelsk "envirocitizenship", et begrep som ikke har satt seg skikkelig i Norge ennå, men er i ferd med å bli mer kjent. Prosjektgruppa har studert hvordan fugletittingsaktiviteter over hele Europa bidrar til å utvikle en bredere bevissthet og kjærlighet til naturen.
Å kikke på fugler kan alle gjøre. Du trenger ingen forkunnskaper, men har uendelige muligheter og rom for faglig fordypning. I tillegg ligger det til rette for møter, kunnskapsutveksling og samarbeid med andre som deler samme interesse.
En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".
Fuglekikking er et viktig utgangspunkt for folkeforskning
Fuglekikking blir gjerne sett på som et viktig utgangspunkt for det vi kaller folkeforskning, også kalt grasrotforskning. Publikum deltar i vitenskapelige studier, for eksempel ved å bli med på den årlige hagefugltellingen, hvor alle som har lyst kan bli med å registrere fuglene de ser i hagen en bestemt helg i året.
En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".
Ornitologi er imidlertid mer enn bare å kikke på fugler, mener Jørgensen. Mennesker har brukt tusenvis av år på å observere og tenke på fugler. De lar oss fortelle historier om oss selv og verden vi lever i, sier forskeren.
Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet.
Jørgensen framholder at fuglekikking utvikler en følelse av miljømessig medborgerskap hos deltakerne. Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet. EnviroCitizen-prosjektet følger ikke bare miljøvitenskapen, den utfører humanistisk forskning.
– Mange folkeforskningsprosjekter har en tendens til å fokusere mer på vitenskapen enn deltagerne, vi har derimot konsentrert oss om de frivillige, deltagerne selv, forteller Jørgensen.
I dette tilfellet vil det si amatørornitologer som engasjerer seg i vitenskap og samfunnsbygging gjennom sin kjærlighet til fugler, omgivelsene fuglene bor i og naturen generelt, forklarer han videre.
Ornitologiske foreninger og andre frivillige organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan fremme miljøarbeid. Fuglekikking er også en interesse som bringer unge og mer erfarne twitchers sammen, hvor innsikt deles og kunnskap overføres, mener forskeren.
Enorme muligheter for datainnsamling
Henrique Pereira koordinerer OptimCS-prosjektet, et prosjekt som tar sikte på å rydde opp i et uoversiktelig datainnsamlingslandskap. Han håper at fremtiden vil se hvordan miljømedborgerskap og forskjellige former for kunstig intelligens kan virke godt sammen og resultere i forståelse for bevaring av økologisk mangfold.
Gjennom OptimCS-prosjektet søker man å forene resultater fra vitenskapelig innsats fra publikum med kunstig intelligens. Målet er å beskytte biologisk mangfold og sikre økologisk bevaring.
Kapasiteten til å samle inn data gjennom folkeforskning er enorm, men ettersom retningen og arbeidsmetoden er under utvikling, er det også mye ineffektivitet i prosessen.
Han forteller at miljømessig medborgerskap bidrar til at folk utvikler en forpliktelse og engasjement overfor naturen. Folkeforskningen kan bidra til å beskytte økologisk mangfold.
-Vi har funnet ut at deltakerne er svært motiverte for å bidra i miljøvern, sier Henrique Pereira, koordinator for OptimCS.
Innovasjon innenfor klimatiltak
Det er nettopp dette de unge deltagerne i Crowd4SDG-prosjektet gjør. Her bruker folkeforskning og kunstig intelligens for å overvåke arbeid og fremdrift mot FNs bærekraftsmål.
Prosjektet fokuserer spesielt på klimaspørsmål og sørger for et verktøysett for folkeforskning slik at hvem som helst kan starte sitt eget CS-prosjekt (folkeforskningsprosjekt).
Initiativet tester ut nye måter å tenke rundt innovasjon som kan hjelpe unge mennesker til å bli gründere innenfor klimatiltak. Deltagerne lager sine egne prosjekter, hvor det hele starter med en idé som går stegene videre til prototype og testing.
Miljømedborgerskap krever mer enn at vi resirkulerer avfall og skrur lyset av når vi går ut av rommet.
Solcelledrevne vannpumper er et eksempel på et slikt prosjekt, forteller prosjektleder Francois Grey.
Fire nigerianske studenter står bak utviklingen som har betydd mye for flere lokalsamfunn. Ved å bruke opplysninger fra datainnsamling gjort ved hjelp av verktøysettet for folkeforskning kunne man se hvor behovet for pumpene var størst.
Lidenskap og rettferdighetssans som drivkrefter
Lidenskap for å beskytte miljøet er ofte drivkraften bak politisk engasjement på et slikt lokalt nivå, gjerne også sammen med et ønske om rettferdighet.
Miljømessig medborgerskap dannes ifølge Jørgensen når vi kjenner på en følelse av at man selv må gjøre noe, ta ansvar for miljøet, fordi mange miljøproblemer eksisterer globalt, men krever at vi handler lokalt.
Ved å investere tid og krefter, samarbeide med bedrifter, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, bidrar mennesker til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil.
-Miljømedborgerskap krever nye måter å tenke og handle på, sier Jørgensen.
Tekst: Kristin Vestrheim Cranner. Foto: Getty Images.
Opprinnelig artikkel: https://horizon.scienceblog.com/2018/birdwatchers-of-the-world-unite-and-take-environmental-action/
Dette er Enviro Citizen-prosjektet
EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap. Aktiviteter knyttet til fuglekikking, spesielt fugletelling og ringing, har noen av de lengste samfunnsvitenskapelige tradisjonene i verden. Aktivitetene har et stort potensial for å utvikle miljømedborgerskap, som handler om hvilke rettigheter og ansvar vi som enkeltmennesker og samfunn har overfor naturen. Vil involvere og engasjere Prosjektet tar sikte på å endre metodene for medvirkning og innflytelse på forskning ved å involvere de frivillige som deltar mer i prosessene. På denne måten har folkeforskning potensial til å gjøre mer enn bare å skape god vitenskap, det kan skape engasjerte mennesker. Organisering og finansiering Prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020-fondet (Grant Agreement 872557) og varer i tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land: Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet i samarbeid med The Estonian Academy of Sciences, Cyprus Centre for Environmental Research and Education, New Europe College, Radboud University, University of Extremadura, og Swedish University of Agricultural Sciences. https://www.envirocitizen.eu/
Aktuelt fra forskning ved UiS:
Myndighetene undervurderer befolkningen i nye kostråd
Argumentene for utelatelse av kostråd om ultraprosessert mat handler om helsekommunikasjon, ikke evidens. Ved å unnlate ...
Førstegenerasjonsstudentar som akademisk ressurs
Er høgare utdanning best tilpassa akademikarbarn? Amerikanske forskarar meiner utdanningsinstitusjonane må kople førsege...
Tenkande klasserom - korleis læra bort matematikk ved at elevar og studentar sjølv er kreative og aktive
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utd...
Varselutvalgets rapport – et symbol på skjebnens ironi?
Varselutvalgets forslag om å reformere dagens varselordning bærer dessverre skjebnens ironi. Utvalget foreslår både inno...
Nye arkeologiske funn endrer norsk vikinghistorie
De første vikingkongene langs norskekysten satt på Avaldsnes i Rogaland. Nå har arkeologene funnet et tredje skip på Ava...
Gullgubbene fra Hauge og løkens makt
De unike gullgubbene fra Hauge i Klepp kan sees i sin helhet på museet fra 25. april, for første gang på 120 år.
Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...
Eldre som får digital helseinformasjon, er mer engasjert i egen helse
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne o...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...
Kunst i lærarutdanninga gir kreative lærarar
Lærarstudenter har liten tro på eigne kunstneriske ferdigheiter. Men dersom dei får kunstbasert undervisning i løpet av ...
Vi trenger samspill for et sikrere helsesystem
Felles forskning på små og store prosjekter hver eneste dag – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – bidrar ti...
Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...
Innføring av system for rask respons forbedret oppfølging ved endring i pasientens tilstand
Innføringen av et system for tidlig oppdagelse og rask respons viser at færre pasienter opplever for lite overvåkning el...
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
– Norge for naive når det gjelder å sikre digital infrastruktur
– Norge mangler kompetanse og har vært for naive når det gjelder å sikre digital infrastruktur. I dag kan hvem som helst...
Hvordan kan du ha normal luktesans når du mistenker tannlegen for å røyke på kontoret?
Målet med Annelin Espetvedts doktorgradsarbeid er å få et klarere bilde av hvordan endringer i luktesans måles.
Ti tips for å unngå forskjellsbehandling av jenter og gutter
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener for...
Kvinnegraver forteller om vikingraid på Irland
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De ...
Derfor må du kunne statistikk
Kan vi si at Jan er et typisk forbryternavn fordi det er det vanligste navnet på dømte? Lever du lenger hvis du tar en l...
Hvordan øve lærerstudenter i å tenke kritisk?
Læreplanen slår fast at det er skolens oppgave å utvikle elevenes kritiske tenkning. Da må først lærerutdanningene øve o...
De ti mest spennende arkeologiske funnene i Rogaland i fjor
Sverd, vikinggraver og lange skjelett. Her får du de ti mest spennende arkeologiske funnene i fylket i fjor.
Forholdet mellom resiliens og mestringstro blant helsepersonell
En ny studie har undersøkt forholdet mellom resiliens og mestringstro blant helsepersonell i forbindelse med COVID-19-pa...
Difor finn du Pattane, Rauå og Kuntå langs jærkysten
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forkl...
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Mestringstro blir avgjørende i effektiviseringen av helsevesenet
«Hvordan fremmer man mestringstro? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og se på teknologiens egenskaper...
Hvordan bør en digital oppfølgingstjeneste for pasienter være utformet?
En ny studie beskriver viktige aspekter i utviklingen av en digital oppfølgingstjeneste til pasienter med behov for lang...
Stedsnavn sladrer om skipsvrak
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve»,...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Kva skulle barnet heite i norrøn tid?
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre bl...
Nå begynner arkeologene å grave utenfor Stavanger Domkirke
Arkeologene skal i gang med en fem uker lang utgraving utenfor Stavanger Domkirke. De håper å finne flere skjelett fra m...
Utlendingar gjorde Norge til Norge
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...
Den viktigste livsstilsendringen etter kreftdiagnosen starter med jobben
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sie...
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...
Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...
Kan blåbær forebygge demens?
Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ve...
Må alle sykepleiere kjenne på yrkesglød?
Alle sykepleiere må ikke ha yrkesglød. De kan si seg fornøyd med å realisere faglig forsvarlig sykepleie. Slik kan de sa...
Øyeblikkelig hudkontakt etter fødsel er den nye gullstandarden for premature
Verdens helseorganisasjon gjør helomvending: Øyeblikkelig hud-mot-hud med forelder rett etter fødsel for premature og sm...
Julesangenes historie
Mange er skrevet av prester, noen få av kvinner og en ble til på grunn av en mus. Julesanger er ikke som andre sanger.
Med riktig trening kan jordmødre i Tanzania redde flere nyfødte
Når en baby blir født vil den vanligvis trekke sine første åndedrag i løpet av sekunder. Dersom den ikke puster, må jord...