– Fuglekikking er mer enn å bare se på fugler

Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.

Published Endret
EnviroCitizen

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap.

EU Horizon 2020-fondet finansierer prosjektet som går over tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land. Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet.

Begrepsforklaringer

Miljømedborgerskap
Miljøbevisst, aktiv og deltakende form for medborgerskap.

Folkeforskning
Innsamling eller vurdering av data utført av vanlige folk, som oftest i samarbeid med profesjonelle forskere.

Fire mennesker står omgitt av trær og ser i samme retning. En kvinne holder en kikkert i hendene. Hun smiler.
De siste to åra kan vise til en økning i folk som interesserer seg for fuglekikking.
På 1700-tallet var fuglekikking, eller ornitologi, stort sett en aktivitet for privilegerte landsherrer og medlemmer av presteskapet. Tre hundre år senere omfavnes interessen av mennesker fra alle samfunnslag. Foto: Getty Images.

– Fugler er fascinerende. De beveger seg fritt rundt, fra hage til hage, område til område, og kobler menneskene som betrakter dem til plasser og hendelser helt andre steder i verden, sier Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger og leder for EnviroCitizen-prosjektet.

Jørgensen og EnviroCitizen-teamet er interessert i måten folk dyrker miljømedborgerskap, på engelsk "envirocitizenship", et begrep som ikke har satt seg skikkelig i Norge ennå, men er i ferd med å bli mer kjent. Prosjektgruppa har studert hvordan fugletittingsaktiviteter over hele Europa bidrar til å utvikle en bredere bevissthet og kjærlighet til naturen.

Å kikke på fugler kan alle gjøre. Du trenger ingen forkunnskaper, men har uendelige muligheter og rom for faglig fordypning. I tillegg ligger det til rette for møter, kunnskapsutveksling og samarbeid med andre som deler samme interesse.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Fuglekikking er et viktig utgangspunkt for folkeforskning

Fuglekikking blir gjerne sett på som et viktig utgangspunkt for det vi kaller folkeforskning, også kalt grasrotforskning. Publikum deltar i vitenskapelige studier, for eksempel ved å bli med på den årlige hagefugltellingen, hvor alle som har lyst kan bli med å registrere fuglene de ser i hagen en bestemt helg i året.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Ornitologi er imidlertid mer enn bare å kikke på fugler, mener Jørgensen. Mennesker har brukt tusenvis av år på å observere og tenke på fugler. De lar oss fortelle historier om oss selv og verden vi lever i, sier forskeren.

Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet.

Jørgensen framholder at fuglekikking utvikler en følelse av miljømessig medborgerskap hos deltakerne. Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet. EnviroCitizen-prosjektet følger ikke bare miljøvitenskapen, den utfører humanistisk forskning.

– Mange folkeforskningsprosjekter har en tendens til å fokusere mer på vitenskapen enn deltagerne, vi har derimot konsentrert oss om de frivillige, deltagerne selv, forteller Jørgensen.

I dette tilfellet vil det si amatørornitologer som engasjerer seg i vitenskap og samfunnsbygging gjennom sin kjærlighet til fugler, omgivelsene fuglene bor i og naturen generelt, forklarer han videre.

Ornitologiske foreninger og andre frivillige organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan fremme miljøarbeid. Fuglekikking er også en interesse som bringer unge og mer erfarne twitchers sammen, hvor innsikt deles og kunnskap overføres, mener forskeren.

Enorme muligheter for datainnsamling

Henrique Pereira koordinerer OptimCS-prosjektet, et prosjekt som tar sikte på å rydde opp i et uoversiktelig datainnsamlingslandskap. Han håper at fremtiden vil se hvordan miljømedborgerskap og forskjellige former for kunstig intelligens kan virke godt sammen og resultere i forståelse for bevaring av økologisk mangfold.

Gjennom OptimCS-prosjektet søker man å forene resultater fra vitenskapelig innsats fra publikum med kunstig intelligens. Målet er å beskytte biologisk mangfold og sikre økologisk bevaring.

Kapasiteten til å samle inn data gjennom folkeforskning er enorm, men ettersom retningen og arbeidsmetoden er under utvikling, er det også mye ineffektivitet i prosessen.

Han forteller at miljømessig medborgerskap bidrar til at folk utvikler en forpliktelse og engasjement overfor naturen. Folkeforskningen kan bidra til å beskytte økologisk mangfold.

-Vi har funnet ut at deltakerne er svært motiverte for å bidra i miljøvern, sier Henrique Pereira, koordinator for OptimCS.

Innovasjon innenfor klimatiltak

Det er nettopp dette de unge deltagerne i Crowd4SDG-prosjektet gjør. Her bruker folkeforskning og kunstig intelligens for å overvåke arbeid og fremdrift mot FNs bærekraftsmål.

Prosjektet fokuserer spesielt på klimaspørsmål og sørger for et verktøysett for folkeforskning slik at hvem som helst kan starte sitt eget CS-prosjekt (folkeforskningsprosjekt).

Initiativet tester ut nye måter å tenke rundt innovasjon som kan hjelpe unge mennesker til å bli gründere innenfor klimatiltak. Deltagerne lager sine egne prosjekter, hvor det hele starter med en idé som går stegene videre til prototype og testing.

Miljømedborgerskap krever mer enn at vi resirkulerer avfall og skrur lyset av når vi går ut av rommet.

Solcelledrevne vannpumper er et eksempel på et slikt prosjekt, forteller prosjektleder Francois Grey.

Fire nigerianske studenter står bak utviklingen som har betydd mye for flere lokalsamfunn. Ved å bruke opplysninger fra datainnsamling gjort ved hjelp av verktøysettet for folkeforskning kunne man se hvor behovet for pumpene var størst.

Lidenskap og rettferdighetssans som drivkrefter

Lidenskap for å beskytte miljøet er ofte drivkraften bak politisk engasjement på et slikt lokalt nivå, gjerne også sammen med et ønske om rettferdighet.

Miljømessig medborgerskap dannes ifølge Jørgensen når vi kjenner på en følelse av at man selv må gjøre noe, ta ansvar for miljøet, fordi mange miljøproblemer eksisterer globalt, men krever at vi handler lokalt.

Ved å investere tid og krefter, samarbeide med bedrifter, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, bidrar mennesker til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil.

-Miljømedborgerskap krever nye måter å tenke og handle på, sier Jørgensen.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner. Foto: Getty Images.
Opprinnelig artikkel: https://horizon.scienceblog.com/2018/birdwatchers-of-the-world-unite-and-take-environmental-action/

Dette er Enviro Citizen-prosjektet

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap. Aktiviteter knyttet til fuglekikking, spesielt fugletelling og ringing, har noen av de lengste samfunnsvitenskapelige tradisjonene i verden. Aktivitetene har et stort potensial for å utvikle miljømedborgerskap, som handler om hvilke rettigheter og ansvar vi som enkeltmennesker og samfunn har overfor naturen. Vil involvere og engasjere Prosjektet tar sikte på å endre metodene for medvirkning og innflytelse på forskning ved å involvere de frivillige som deltar mer i prosessene. På denne måten har folkeforskning potensial til å gjøre mer enn bare å skape god vitenskap, det kan skape engasjerte mennesker. Organisering og finansiering Prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020-fondet (Grant Agreement 872557) og varer i tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land: Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet i samarbeid med The Estonian Academy of Sciences, Cyprus Centre for Environmental Research and Education, New Europe College, Radboud University, University of Extremadura, og Swedish University of Agricultural Sciences. https://www.envirocitizen.eu/

Aktuelt fra forskning ved UiS:

Årets publikasjoner - 2022

Her finner du en oversikt over tidsskriftsartikler, bøker og bokkapitler, rapporter og avhandlinger publisert av forsker...

Den viktigste livsstilsendringen etter kreftdiagnosen starter med jobben

– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sie...

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Kan blåbær forebygge demens?

Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ve...

Må alle sykepleiere kjenne på yrkesglød?

Alle sykepleiere må ikke ha yrkesglød. De kan si seg fornøyd med å realisere faglig forsvarlig sykepleie. Slik kan de sa...

Henrik Steffens og UiS

Den stavangerfødde akademikaren, naturforskaren og filosofen Henrik Steffens var ein engasjert og uredd formidlar og sam...

Øyeblikkelig hudkontakt etter fødsel er den nye gullstandarden for premature

Verdens helseorganisasjon gjør helomvending: Øyeblikkelig hud-mot-hud med forelder rett etter fødsel for premature og sm...

Julesangenes historie

Mange er skrevet av prester, noen få av kvinner og en ble til på grunn av en mus. Julesanger er ikke som andre sanger.

Med riktig trening kan jordmødre i Tanzania redde flere nyfødte

Når en baby blir født vil den vanligvis trekke sine første åndedrag i løpet av sekunder. Dersom den ikke puster, må jord...

Da legen ba en kollega om hjelp med en dårlig pasient, fikk hun kjeft

Sykepleiere og yngre leger vegrer seg for å be om hjelp. Nå vet vi mer om hvordan det kan snus.

Hva skjer når elever jobber med vanskelige historiske hendelser?

Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektiv...

Leger må ta ansvar når pasienter blir skadet

Det er menneskelig å feile, men leger må ta ansvar når pasienter blir skadet. Vi er avhengig av at mennesker og systemer...

Ta forskningsresultater raskere i bruk i helsetjenesten!

Prosessen med å overføre forskning til praksis tar all for lang tid. Har vi råd til å vente når helseutfordringer står i...

Nobelprisane forklart for folk flest

Kva prestasjonar ligg bak prisane og kva betyr dei for deg og meg? Svaret får vi når UiS inviterer til Nobel-pub på Arke...

Sverdgrepet fra Jåttå – et mesterstykke fra England?

I sommer kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavang...

Helsesykepleier må møte både mor, far og babyens individuelle behov i barseltiden

Ny norsk studie viser at barselkvinner ønsker mer omsorg for familien i barseltiden.

Hvordan kan vi oppdage utsatte barn og unge tidligere?

Tilsyn med kommunale tjenester viser at barn og unge i vanskelige livssituasjoner ikke fikk hjelp og støtte tidlig nok. ...

Kan e-helseløsninger gi bedre oppfølging av pasienter med hjertesvikt?

En kunnskapsoppsummering fra prosjektet eHealth @ Hospital-2-Home viser at e-helseløsninger egner seg godt til oppfølgin...

Artikkel fra KSU-ansatte om inkludering for elever med behov for spesialpedagogisk hjelp publisert i tidsskrift

Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landen...

Leter etter steinalderfunn under vann

Undervannsarkeologer leter etter en steinalderbosetning på havbunnen ved Eigerøy. Det er den første undersjøiske utgravi...

Podkast om digitalisering og yrkesfagene er ute nå

Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette felte...

Kvinnelige stortingspolitikere får betydelig mindre medieomtale enn sine mannlige kolleger

Selv om antall kvinnelige stortingsrepresentanter i Norge øker, er kjønnsbalansen i politiske nyheter fortsatt svært uje...

Kva kan gjerast for å stansa mobbinga?

I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (K...

Podkast: Å digitalisere skolen i unntakstider

Mange kommuner har arbeidet mye med å utvikle lærernes digitale kompetanse. Den tredje podkasten fra GrunnDig-prosjektet...

Fordelar og ulempar med digital vurdering

Eit nytt forskingsnotat presenterer ein studie som ser på moglege fordelar og ulemper for eleven og læraren ved å bruke ...

Korleis lærer studentar best gjennom praksis?

Praksis er ein viktig del av lærerutdanningane, og noko studentane sjølv ofte ser på som lærerikt og utviklande. Men kva...

FILIORUM-forskere med ny bok om barnehageutvikling

Barnehagen har de siste årene stått ovenfor en rekke nye reformer og endringer, og det stilles i dagens samfunn høye kra...

Skal tenåringens biologiske klokke bestemme skoletiden?

Bør skoledagen begynne senere for at tenåringene skal få sove ut, eller legger de seg da bare enda senere? Forskningen g...

Denne oppfinnelsen produserer elektrisitet fra havstrøm

Forskere ved UiS har utviklet en energiomformer som skaper elektrisitet fra strømninger i vann.

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

28 millionar frå Forskingsrådet: UiS styrkar si forsking på miljøhistorie, teoretisk fysikk og biokjemi

Forskarane Mica Jorgenson, Helena Kolesova og Lutz Eichacker fekk nyleg innvilga kvart sitt banebrytande forskingsprosje...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Bokstart - prosjektevaluering

Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som op...

KSU med ny forskningsrapport om hvordan man kan rekruttere og beholde lærere

Den systematiske kunnskapsoversikten om hvordan man kan rekruttere lærere og hva som skal til for at de blir i barnehage...

Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland»

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøko...

På labben

Her presenterer vi ein programserie som vert sendt dagleg på Instagram TV under Forskingsdagane i september, der sjåaren...

Norskledet forskningsprosjekt knyttet til fødsel og nyfødt-gjenoppliving kan redde 25 000 liv årlig i Tanzania

Etter fullførte doktorgrader i fødsel og nyfødt-gjenoppliving ved UiS dro de fire legene hjem til Tanzania. Der leder de...

Fem ulike innfallsvinkler til forskning om psykisk helse innen utdanning

Mange er opptatt av mental helse, og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gir deg her hele fem forskingsnotater fra ulike...