– Fuglekikking er mer enn å bare se på fugler

Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.

Published Sist oppdatert
EnviroCitizen

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap.

EU Horizon 2020-fondet finansierer prosjektet som går over tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land. Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet.

Begrepsforklaringer

Miljømedborgerskap
Miljøbevisst, aktiv og deltakende form for medborgerskap.

Folkeforskning
Innsamling eller vurdering av data utført av vanlige folk, som oftest i samarbeid med profesjonelle forskere.

Fire mennesker står omgitt av trær og ser i samme retning. En kvinne holder en kikkert i hendene. Hun smiler.
De siste to åra kan vise til en økning i folk som interesserer seg for fuglekikking.
På 1700-tallet var fuglekikking, eller ornitologi, stort sett en aktivitet for privilegerte landsherrer og medlemmer av presteskapet. Tre hundre år senere omfavnes interessen av mennesker fra alle samfunnslag. Foto: Getty Images.

– Fugler er fascinerende. De beveger seg fritt rundt, fra hage til hage, område til område, og kobler menneskene som betrakter dem til plasser og hendelser helt andre steder i verden, sier Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger og leder for EnviroCitizen-prosjektet.

Jørgensen og EnviroCitizen-teamet er interessert i måten folk dyrker miljømedborgerskap, på engelsk "envirocitizenship", et begrep som ikke har satt seg skikkelig i Norge ennå, men er i ferd med å bli mer kjent. Prosjektgruppa har studert hvordan fugletittingsaktiviteter over hele Europa bidrar til å utvikle en bredere bevissthet og kjærlighet til naturen.

Å kikke på fugler kan alle gjøre. Du trenger ingen forkunnskaper, men har uendelige muligheter og rom for faglig fordypning. I tillegg ligger det til rette for møter, kunnskapsutveksling og samarbeid med andre som deler samme interesse.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Fuglekikking er et viktig utgangspunkt for folkeforskning

Fuglekikking blir gjerne sett på som et viktig utgangspunkt for det vi kaller folkeforskning, også kalt grasrotforskning. Publikum deltar i vitenskapelige studier, for eksempel ved å bli med på den årlige hagefugltellingen, hvor alle som har lyst kan bli med å registrere fuglene de ser i hagen en bestemt helg i året.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Ornitologi er imidlertid mer enn bare å kikke på fugler, mener Jørgensen. Mennesker har brukt tusenvis av år på å observere og tenke på fugler. De lar oss fortelle historier om oss selv og verden vi lever i, sier forskeren.

Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet.

Jørgensen framholder at fuglekikking utvikler en følelse av miljømessig medborgerskap hos deltakerne. Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet. EnviroCitizen-prosjektet følger ikke bare miljøvitenskapen, den utfører humanistisk forskning.

– Mange folkeforskningsprosjekter har en tendens til å fokusere mer på vitenskapen enn deltagerne, vi har derimot konsentrert oss om de frivillige, deltagerne selv, forteller Jørgensen.

I dette tilfellet vil det si amatørornitologer som engasjerer seg i vitenskap og samfunnsbygging gjennom sin kjærlighet til fugler, omgivelsene fuglene bor i og naturen generelt, forklarer han videre.

Ornitologiske foreninger og andre frivillige organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan fremme miljøarbeid. Fuglekikking er også en interesse som bringer unge og mer erfarne twitchers sammen, hvor innsikt deles og kunnskap overføres, mener forskeren.

Enorme muligheter for datainnsamling

Henrique Pereira koordinerer OptimCS-prosjektet, et prosjekt som tar sikte på å rydde opp i et uoversiktelig datainnsamlingslandskap. Han håper at fremtiden vil se hvordan miljømedborgerskap og forskjellige former for kunstig intelligens kan virke godt sammen og resultere i forståelse for bevaring av økologisk mangfold.

Gjennom OptimCS-prosjektet søker man å forene resultater fra vitenskapelig innsats fra publikum med kunstig intelligens. Målet er å beskytte biologisk mangfold og sikre økologisk bevaring.

Kapasiteten til å samle inn data gjennom folkeforskning er enorm, men ettersom retningen og arbeidsmetoden er under utvikling, er det også mye ineffektivitet i prosessen.

Han forteller at miljømessig medborgerskap bidrar til at folk utvikler en forpliktelse og engasjement overfor naturen. Folkeforskningen kan bidra til å beskytte økologisk mangfold.

-Vi har funnet ut at deltakerne er svært motiverte for å bidra i miljøvern, sier Henrique Pereira, koordinator for OptimCS.

Innovasjon innenfor klimatiltak

Det er nettopp dette de unge deltagerne i Crowd4SDG-prosjektet gjør. Her bruker folkeforskning og kunstig intelligens for å overvåke arbeid og fremdrift mot FNs bærekraftsmål.

Prosjektet fokuserer spesielt på klimaspørsmål og sørger for et verktøysett for folkeforskning slik at hvem som helst kan starte sitt eget CS-prosjekt (folkeforskningsprosjekt).

Initiativet tester ut nye måter å tenke rundt innovasjon som kan hjelpe unge mennesker til å bli gründere innenfor klimatiltak. Deltagerne lager sine egne prosjekter, hvor det hele starter med en idé som går stegene videre til prototype og testing.

Miljømedborgerskap krever mer enn at vi resirkulerer avfall og skrur lyset av når vi går ut av rommet.

Solcelledrevne vannpumper er et eksempel på et slikt prosjekt, forteller prosjektleder Francois Grey.

Fire nigerianske studenter står bak utviklingen som har betydd mye for flere lokalsamfunn. Ved å bruke opplysninger fra datainnsamling gjort ved hjelp av verktøysettet for folkeforskning kunne man se hvor behovet for pumpene var størst.

Lidenskap og rettferdighetssans som drivkrefter

Lidenskap for å beskytte miljøet er ofte drivkraften bak politisk engasjement på et slikt lokalt nivå, gjerne også sammen med et ønske om rettferdighet.

Miljømessig medborgerskap dannes ifølge Jørgensen når vi kjenner på en følelse av at man selv må gjøre noe, ta ansvar for miljøet, fordi mange miljøproblemer eksisterer globalt, men krever at vi handler lokalt.

Ved å investere tid og krefter, samarbeide med bedrifter, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, bidrar mennesker til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil.

-Miljømedborgerskap krever nye måter å tenke og handle på, sier Jørgensen.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner. Foto: Getty Images.
Opprinnelig artikkel: https://horizon.scienceblog.com/2018/birdwatchers-of-the-world-unite-and-take-environmental-action/

Dette er Enviro Citizen-prosjektet

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap. Aktiviteter knyttet til fuglekikking, spesielt fugletelling og ringing, har noen av de lengste samfunnsvitenskapelige tradisjonene i verden. Aktivitetene har et stort potensial for å utvikle miljømedborgerskap, som handler om hvilke rettigheter og ansvar vi som enkeltmennesker og samfunn har overfor naturen. Vil involvere og engasjere Prosjektet tar sikte på å endre metodene for medvirkning og innflytelse på forskning ved å involvere de frivillige som deltar mer i prosessene. På denne måten har folkeforskning potensial til å gjøre mer enn bare å skape god vitenskap, det kan skape engasjerte mennesker. Organisering og finansiering Prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020-fondet (Grant Agreement 872557) og varer i tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land: Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet i samarbeid med The Estonian Academy of Sciences, Cyprus Centre for Environmental Research and Education, New Europe College, Radboud University, University of Extremadura, og Swedish University of Agricultural Sciences. https://www.envirocitizen.eu/

Aktuelt fra forskning ved UiS:

Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng

En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang ...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Hvordan takle overgangen fra barne- til ungdomsskolen

Å gå fra å være barn til ungdom er ingen spøk, ei heller å gå fra barneskolen til ungdomsskolen. Men det finnes råd, og ...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

Grundigere avgjørelser med flere kvinner i styret

Mer balanse mellom kjønnene i styrer sikrer bedre avgjørelser, viser forskning.

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Læring for livet

Læring for livet er en TV-satsning fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. I sendingene setter vi søkelys på ...

Hvordan få elever til å bli engasjerte medborgere?

Læreplanen slår fast at skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere. Men det holder ikke å lære bort fakta...

Skandinavisk barnehageforskning: Forskere fra Danmark, Sverige og Norge kommenterer årets rapport

Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall pub...

Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien

I 2017 fikk amerikanske forskere Nobelpris for å ha observert gravitasjonsbølger fra jorda. Nå er norske forskere med på...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Kva er god masteroppgåve-rettleiing?

Fleire studentar skriv masteroppgåve. Kva må til for at rettleiinga av oppgåva skal bli best mogleg?

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Analyserer skjelettene i laboratoriet

Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funn...

Nytt bevis for kvarkstoffkjerner i nøytronstjerner

Forskere ved Universitetet i Stavanger er nå ett steg nærmere å finne ut hva som finnes i kjernen av nøytronstjerner. Et...

Likestilling som tema i samfunnsfag

Hvordan kommer likestilling som samfunnsverdi og likestillingsrelaterte tema til uttrykk i samfunnsfagundervisningen i v...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Boklansering - Arkeologiske fortellinger om migrasjon

Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt ...

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

Fordelar og ulemper med å droppe karakterar

Vil eit dempa karakterpress skape mindre stressa og meir motiverte elevar og studentar? Forskinga seier både ja og nei.

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Utgraving ved Domkirken: Hva fant arkeologene?

Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.

Skal helsetjenesten bare lære av feil og uheldige hendelser?

Det finnes andre måter å bli bedre på, mener forskere. De har utviklet et verktøy som gjør at ledere og helsepersonell b...

Dette har dei nye doktorane forska på

Konstruksjon av havvind-turbinar, KI-teknologi, utvikling i det tidlege universet, forebygging av demens, pustehjelp for...

Bettina Ebert har fått åtte millioner til å forske på middelalderlim

Konservator Bettina Ebert ved Arkeologisk museum er tildelt åtte millioner fra Norges Forskningsråd. Hun skal finne ut h...

Rennesøy-skatten og tolkningen av folkevandringstidens gullbrakteater

Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

– Det hjelper ikke om du har noe viktig å si hvis ingen lytter

Hva skal egentlig til for å nå fram med det man har på hjertet? I boken «TENK før du snakker» presenterer professor Jo...

Bevar kompetansen i helsevesenet!

Rekruttering av mer helsepersonell er ikke nok. Hvordan få syke helsearbeidere på jobb igjen, og hvordan bør vi forebygg...

Sammenligner regulering av kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Ny forskning fra SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten sammenligner regulering av kvalitet og sikker...

Graver ut røttene til vårt jordbruks- og byliv i Kurdistan/Irak

Paleobotaniker Jutta Lechterbeck fra Arkeologisk museum deltok på utgravinger i Kurdistan/Irak i høst.

Musikk hjelper barnehagebarn å se egne og andres muligheter og verdi

Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av se...

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Hva påvirker tiendeklassingers tanker om medborgerskap og statsborgerskap?  

Hva har undervisningen om medborgerskap i skolen og den offentlige debatten om innvandring å si for elevenes oppfatninge...

Forskning på lærerutdanning i Norden

For første gang er det gjennomført og publisert et levende kart med oversikt over 830 vitenskapelige publikasjoner om læ...

Kan en mini-kvalifikasjon være hel-maks i det lange løp?

Er fleksible utdanninger med mini-kvalifikasjoner et kjærkomment tilskudd til eller en trussel mot de tradisjonelle utda...

Hvorfor slutter så mange sykepleiere? Vi mener det har sammenheng med kompetanseutvikling

Det viktigste vi sammen kan gjøre for å rekruttere, hindre frafall og beholde sykepleiere i yrket, er å iverksette kompe...

Nye kostholdsråd - kan me framleis nyta livet?

Dersom me tek kosthaldsråda på fullt alvor, legg dei for mange opp til skuld- og skamkjensle, skriv forskarar i Dagens M...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.