Hopp til hovedinnhold

– Fuglekikking er mer enn å bare se på fugler

Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.

Publisert: Endret:
EnviroCitizen

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap.

EU Horizon 2020-fondet finansierer prosjektet som går over tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land. Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet.

Begrepsforklaringer

Miljømedborgerskap

Miljøbevisst, aktiv og deltakende form for medborgerskap.

Folkeforskning

Innsamling eller vurdering av data utført av vanlige folk, som oftest i samarbeid med profesjonelle forskere.

Fire mennesker står omgitt av trær og ser i samme retning. En kvinne holder en kikkert i hendene. Hun smiler.
De siste to åra kan vise til en økning i folk som interesserer seg for fuglekikking.
På 1700-tallet var fuglekikking, eller ornitologi, stort sett en aktivitet for privilegerte landsherrer og medlemmer av presteskapet. Tre hundre år senere omfavnes interessen av mennesker fra alle samfunnslag. Foto: Getty Images.

– Fugler er fascinerende. De beveger seg fritt rundt, fra hage til hage, område til område, og kobler menneskene som betrakter dem til plasser og hendelser helt andre steder i verden, sier Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger og leder for EnviroCitizen-prosjektet.

Jørgensen og EnviroCitizen-teamet er interessert i måten folk dyrker miljømedborgerskap, på engelsk "envirocitizenship", et begrep som ikke har satt seg skikkelig i Norge ennå, men er i ferd med å bli mer kjent. Prosjektgruppa har studert hvordan fugletittingsaktiviteter over hele Europa bidrar til å utvikle en bredere bevissthet og kjærlighet til naturen.

Å kikke på fugler kan alle gjøre. Du trenger ingen forkunnskaper, men har uendelige muligheter og rom for faglig fordypning. I tillegg ligger det til rette for møter, kunnskapsutveksling og samarbeid med andre som deler samme interesse.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Fuglekikking er et viktig utgangspunkt for folkeforskning

Fuglekikking blir gjerne sett på som et viktig utgangspunkt for det vi kaller folkeforskning, også kalt grasrotforskning. Publikum deltar i vitenskapelige studier, for eksempel ved å bli med på den årlige hagefugltellingen, hvor alle som har lyst kan bli med å registrere fuglene de ser i hagen en bestemt helg i året.

En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".

Ornitologi er imidlertid mer enn bare å kikke på fugler, mener Jørgensen. Mennesker har brukt tusenvis av år på å observere og tenke på fugler. De lar oss fortelle historier om oss selv og verden vi lever i, sier forskeren.

Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet.

Jørgensen framholder at fuglekikking utvikler en følelse av miljømessig medborgerskap hos deltakerne. Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet. EnviroCitizen-prosjektet følger ikke bare miljøvitenskapen, den utfører humanistisk forskning.

– Mange folkeforskningsprosjekter har en tendens til å fokusere mer på vitenskapen enn deltagerne, vi har derimot konsentrert oss om de frivillige, deltagerne selv, forteller Jørgensen.

I dette tilfellet vil det si amatørornitologer som engasjerer seg i vitenskap og samfunnsbygging gjennom sin kjærlighet til fugler, omgivelsene fuglene bor i og naturen generelt, forklarer han videre.

Ornitologiske foreninger og andre frivillige organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan fremme miljøarbeid. Fuglekikking er også en interesse som bringer unge og mer erfarne twitchers sammen, hvor innsikt deles og kunnskap overføres, mener forskeren.

Enorme muligheter for datainnsamling

Henrique Pereira koordinerer OptimCS-prosjektet, et prosjekt som tar sikte på å rydde opp i et uoversiktelig datainnsamlingslandskap. Han håper at fremtiden vil se hvordan miljømedborgerskap og forskjellige former for kunstig intelligens kan virke godt sammen og resultere i forståelse for bevaring av økologisk mangfold.

Gjennom OptimCS-prosjektet søker man å forene resultater fra vitenskapelig innsats fra publikum med kunstig intelligens. Målet er å beskytte biologisk mangfold og sikre økologisk bevaring.

Kapasiteten til å samle inn data gjennom folkeforskning er enorm, men ettersom retningen og arbeidsmetoden er under utvikling, er det også mye ineffektivitet i prosessen.

Han forteller at miljømessig medborgerskap bidrar til at folk utvikler en forpliktelse og engasjement overfor naturen. Folkeforskningen kan bidra til å beskytte økologisk mangfold.

-Vi har funnet ut at deltakerne er svært motiverte for å bidra i miljøvern, sier Henrique Pereira, koordinator for OptimCS.

Innovasjon innenfor klimatiltak

Det er nettopp dette de unge deltagerne i Crowd4SDG-prosjektet gjør. Her bruker folkeforskning og kunstig intelligens for å overvåke arbeid og fremdrift mot FNs bærekraftsmål.

Prosjektet fokuserer spesielt på klimaspørsmål og sørger for et verktøysett for folkeforskning slik at hvem som helst kan starte sitt eget CS-prosjekt (folkeforskningsprosjekt).

Initiativet tester ut nye måter å tenke rundt innovasjon som kan hjelpe unge mennesker til å bli gründere innenfor klimatiltak. Deltagerne lager sine egne prosjekter, hvor det hele starter med en idé som går stegene videre til prototype og testing.

Miljømedborgerskap krever mer enn at vi resirkulerer avfall og skrur lyset av når vi går ut av rommet.

Solcelledrevne vannpumper er et eksempel på et slikt prosjekt, forteller prosjektleder Francois Grey.

Fire nigerianske studenter står bak utviklingen som har betydd mye for flere lokalsamfunn. Ved å bruke opplysninger fra datainnsamling gjort ved hjelp av verktøysettet for folkeforskning kunne man se hvor behovet for pumpene var størst.

Lidenskap og rettferdighetssans som drivkrefter

Lidenskap for å beskytte miljøet er ofte drivkraften bak politisk engasjement på et slikt lokalt nivå, gjerne også sammen med et ønske om rettferdighet.

Miljømessig medborgerskap dannes ifølge Jørgensen når vi kjenner på en følelse av at man selv må gjøre noe, ta ansvar for miljøet, fordi mange miljøproblemer eksisterer globalt, men krever at vi handler lokalt.

Ved å investere tid og krefter, samarbeide med bedrifter, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, bidrar mennesker til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil.

-Miljømedborgerskap krever nye måter å tenke og handle på, sier Jørgensen.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner. Foto: Getty Images.

Opprinnelig artikkel: https://horizon.scienceblog.com/2018/birdwatchers-of-the-world-unite-and-take-environmental-action/

Dette er Enviro Citizen-prosjektet

EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap. Aktiviteter knyttet til fuglekikking, spesielt fugletelling og ringing, har noen av de lengste samfunnsvitenskapelige tradisjonene i verden. Aktivitetene har et stort potensial for å utvikle miljømedborgerskap, som handler om hvilke rettigheter og ansvar vi som enkeltmennesker og samfunn har overfor naturen. Vil involvere og engasjere Prosjektet tar sikte på å endre metodene for medvirkning og innflytelse på forskning ved å involvere de frivillige som deltar mer i prosessene. På denne måten har folkeforskning potensial til å gjøre mer enn bare å skape god vitenskap, det kan skape engasjerte mennesker. Organisering og finansiering Prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020-fondet (Grant Agreement 872557) og varer i tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land: Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet i samarbeid med The Estonian Academy of Sciences, Cyprus Centre for Environmental Research and Education, New Europe College, Radboud University, University of Extremadura, og Swedish University of Agricultural Sciences. https://www.envirocitizen.eu/

Aktuelt fra forskning ved UiS:

Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland»

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøko...

På labben

Her presenterer vi ein programserie som vert sendt dagleg på Instagram TV under Forskingsdagane i september, der sjåaren...

Norskledet forskningsprosjekt knyttet til fødsel og nyfødt-gjenoppliving kan redde 25 000 liv årlig i Tanzania

Etter fullførte doktorgrader i fødsel og nyfødt-gjenoppliving ved UiS dro de fire legene hjem til Tanzania. Der leder de...

Hva betyr fysisk aktivitet for læringen?

Kan man trene seg smart? To nye fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærmere på forholdet mello...

Slik kan voksne lære norsk enklere og raskere

Øv deg i butikken. Bruk mulighetene dagliglivet gir for å praktisere språket, tipser ekspert på språklæring.

God rektor, god skule, god læring

Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnot...

Vitne til slaget i Hafrsfjord – kampane sett frå ein vikingtids gard på Madla

Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter siger...

Podkast: Skoleeiere og skolelederes arbeid med digitalisering

En ny podkast fra GrunnDig-prosjektet stiller spørsmålet: Er norske skoleledere i ferd med å flagge ut pedagogikken til ...

Torslundaplåten och berserkerna vid Hafrsfjord

Forfatter: Sigmund Oehrl, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS

Frá haug ok heiðni – 2. artikkelsamling 2022

I denne samlingen feirer Frá haug ok heiðni-redaksjonen rikssamlingsjubileet 2022, og alle artiklene er tilknyttet dette...

Til våpen! Veter og leidangens rolle i statsdannelsen i Norge

Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på...

Avaldsnes og Hafrsfjord – to sentrale landskap i fortellingen om da Norge ble samlet i ett rike

Landskapet er alltid i endring. I vår tid er endringene større og raskere enn noen gang tidligere. Derfor er det ekstra ...

I kjernen av en nøytronstjerne

Hvordan kan den etablerte teorien om partikkelfysikk, den såkalte standardmodellen, brukes til å forutsi materialegenska...

Skal sette søkelys på brukarrolla ved digitaliseringa av helse

Korleis kan ein sikre at pasientar og brukarar blir høyrd? Det skal forskingsprosjektet «Releasing the power of users» f...

Korleis kan ein trygge nyutdanna lærarar i klasseleiing?

Lærarar som er gode på klasseleiing stressar mindre. Utviklingsprogram som skal gjere ferske lærarar trygge i klasseromm...

Forskingsnotat om digitalisering kan vere vegvisar for lærarar og skular

Forskar Synnøve H. Amdam trur det ferskaste forskingsnotatet frå GrunnDig kan hjelpe lærarar og skuleleiarar til å sjå k...

Hvordan bli i stand til å ivareta funksjonshemmede i undervisningen?

Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og ba...

Korleis gjera overgangen frå barne- til ungdomsskulen best mogleg?

Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forsk...

Ikkje-verbal kommunikasjon og morsmål i barnehagen hjelper fleirspråklege barn med å læra

Likevel syner forskinga òg at fleirspråklege barn ikkje alltid får dei same læringsmoglegheitene som einspråklege barn.

Matte + kreativitet = sant

Elevar som blir lært opp til å tenke kreativt, har større sjanse for å gjere det bra i matematikk.

Digitale verktøy kan utvikle elevers algoritmiske tenkning

Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algor...

Flerspråklige barn får ikke ekstra hjernetrim

40 års forskning viser at flerspråklighet ikke automatisk gjør deg smartere. Enspråklige og flerspråklige barn presterer...

LHBTQ-ungdommer risikerer trakassering i skolen

Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt...

Fleirkulturelle barnehagar - korleis skape eit positivt læringsmiljø?

Barnehagelærarar som gir kjenslemessig støtte, er varme og tydelege, legg til rette for leik og læring mellom barn av ul...

Hvordan lærer voksne norsk som andrespråk?

Et nytt språk læres som et puslespill med enkeltelementer som så settes sammen, viser doktorgradsarbeidet til Gølin Kaur...

Barnehageleder kjenner igjen mange av problemstillingene som tas opp i KSUs kunnskapsoversikt om flerspråklige barn i barnehage

Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina...

Fordeler og ulemper med nettbrett – dette mener elevene

Mange foreldre og politikere mener mye om digitaliseringen i skolen, ikke minst om elevenes omfattende skjermbruk. Men h...

Hvordan kan syvendeklassinger lære mer avansert engelsk?

Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersk...

Er framtidens lærere forberedt på å snakke om sex?

Norske lærere etterlyser en styrking av seksualundervisningen i utdanningen. Forskning viser at problemet er globalt: Læ...

To nye EU-prosjekt skal bidra til å løfte kunstfagenes stilling i barnehage og skole

Barnehageforskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har mottatt EU-midler til ikke...

Må man være fra middelklassen for å gjøre det bra på universitetet?

Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør nor...

Hva er årsaken til at lærere slutter eller skifter jobb?

Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnota...

Korleis blir stordata nytta i høgare utdanning?

Sjølv om høgskular og universitet ofte nyttar såkalla stordata, veit studentar og tilsette lite om sjølve bruken av denn...

Med kritiske metoder i skolen kan elevene avsløre fordommer

Bilder og illustrasjoner i læremidler kan bygge opp under fordommer. Kunnskap om bildeanalyse er viktig for å bevisstgjø...

Kartlegging av miljøfarer på havbunnen

Steinar Sanni er med i et nytt prosjekt som skal undersøke mulige miljøfarer og -risiko ved utvinning av marine minerale...

Hvordan forberedes barnehagebarn og elever på skole og utdanningsvalg?

Andreas Østbø Fidjeland har undersøkt hvordan barn og elever forberedes og velger i overganger mellom ulike utdanningsst...

Hvordan når vgs-elever fram til leseren i engelskfaget?

Hvilke ord bruker vgs-elever for å nå fram til leseren? Hvilke ord burde de bruke? Det har James Jacob Thomson undersøkt...

Minnebank om Alexander L. Kielland-ulykken

Den tragiske ulykken i 1980 har fått fornyet oppmerksomhet, med en fersk dokumentarserie og andre sesong av «Lykkeland»....

Hvordan kan skolen hjelpe elever som har lite av både leseferdigheter og leselyst?

Ifølge ny forskning har tiltak som skal motivere til lesing og styrke leseferdighetene positiv effekt på elevers leseutv...

Sosialpsykologiske tiltak kan gi betre studieresultat

Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomf...