Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Har sosial og emosjonell kompetanse betydning for troen elever på ungdomsskolen har når det kommer til å mestre skolearbeidet? Og hvilken opplevelse har de når det kommer til skolerelatert stress og emosjonelle problemer? Opplever elever på ungdomstrinnet at et undervisningsopplegg for å fremme slik kompetanse er nyttig?

Les nyhetssak om disputasen her

Dette har førsteamanuensis og stipendiat Lene Vestad undersøkt i sin doktorgradsavhandling. Fredag 13. mai disputerte hun for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Troen på å lykkes skolefaglig er for mange elever på ungdomsskolen forbundet med god emosjonell velvære. Troen på å mestre skolearbeidet, er også ofte utslagsgivende for at de faktisk mestrer det på en god måte, forklarer Vestad.

Viktig å kunne regulere følelsene

Andre funn fra studien var at det viser seg at evnen til å regulere følelser ved å «retolke» krevende situasjoner på mer konstruktive måter, var relatert til tro på å kunne mestre skolearbeidet.

– Det å retolke emosjonelle opplevelser på en mer konstruktiv måte kan gi mer positive følelser som forebygger eller reduserer emosjonelle problem. Det kan derfor se ut til at det er hensiktsmessig for ungdomsskoler å arbeide med disse sosiale og emosjonelle kompetansene for å forebygge mentale helseutfordringer hos elevene, legger hun til.

Studien viser også at den sosiale kompetansen hadde sammenheng med bedre samarbeidsrelasjoner til lærere og medelever, mens evnen til å kunne planlegge og strukturere skolearbeidet viste tydelig sammenheng med troen på å kunne mestre skolearbeidet.

Jenter sterkere behov enn gutter

Videre viste studien at gode relasjonsferdigheter var viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever og på den måten forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer

– God emosjonsregulering er forbundet med mindre emosjonelle utfordringer, forklarer Vestad.

Hun forteller videre at studien viste at jenter mer enn gutter ser ut til å ha behov for gode relasjonsferdigheter, emosjonsregulering og strukturering av skolearbeidet for å redusere emosjonelle problem og for å øke skolefaglig mestringstro i starten av ungdomsskolen. Dette kan ha sammenheng med at skolen kan oppleves viktigere for jenter og at det sosiale samspillet mellom jenter i denne alderen er mer komplekst.

– Det er viktig informasjon da jenter i ungdomsalderen rapporterer om mer stress og symptomer på angst og depresjon enn gutter, sier Vestad.

Elevene opplevde det som nyttig

I avhandlingen har Vestad også undersøkt elevenes erfaringer med å delta i piloteringen av den sosiale og emosjonelle læringsintervensjonen ROBUST, og om opplæringen innen de ulike sosiale og emosjonelle kompetansene som inngår i prosjektet støttet elevenes mestring av skolefaglig stress.

– Å lære om oppmerksomt nærvær ved bruk av eksempelvis pusteøvelser, ble opplevd som nyttig for elevene i deres mestring av skolefaglig stress. Problemløsing, slik som å lage planer for forberedelse av skolefaglige presentasjoner og prøver, så også ut til å støtte elevenes håndtering av skolefaglig stress, forklarer hun.

Elevene opplevde relasjonsferdigheter og emosjonsregulering som fordelaktig å lære om, men også utfordrende. Gode relasjonsferdigheter kan være viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever, og slik forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer.

– At elevene fant disse kompetansene mer utfordrende kan handle om at dette er en tid der følelser oppleves sterkere og vennerelasjoner endres og krever mer enn tidligere, sier Vestad og legger til at hun mener at også disse funnene kan gi viktig informasjon til fremtidig utvikling av sosiale og emosjonelle læringsintervensjoner i en norsk ungdomsskolekontekst.

Viktig å bidra til elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse

Mye tyder på at gode sosiale og emosjonelle kompetanser har betydning for elevenes skolefaglige motivasjon, relasjoner til medelever og lærere, samt emosjonelt velvære.

Avhandlingen fant også at for mange elever inntrer negative endringer i skolefaglig mestringstro, deres opplevelse av relasjonen til lærer og samarbeid med medelever i løpet av det første året på ungdomsskolen.

– Ikke alle elevene opplevde en nedgang, men funnene viser likevel at det er et behov for skolen å finne frem til måter som kan støtte elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse som er viktig for læring og velvære, sier Vestad.

Tekst og foto: Maria Gilje Strand