Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.

Published Endret

Elev i et klasserom.
Opplever elever på ungdomstrinnet at undervisningsopplegg kan fremme sosial og emosjonell kompetanse? Foto: Marie von Krogh/UiS.

Har sosial og emosjonell kompetanse betydning for troen elever på ungdomsskolen har når det kommer til å mestre skolearbeidet? Og hvilken opplevelse har de når det kommer til skolerelatert stress og emosjonelle problemer? Opplever elever på ungdomstrinnet at et undervisningsopplegg for å fremme slik kompetanse er nyttig?

Les nyhetssak om disputasen her

Dette har førsteamanuensis og stipendiat Lene Vestad undersøkt i sin doktorgradsavhandling. Fredag 13. mai disputerte hun for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Troen på å lykkes skolefaglig er for mange elever på ungdomsskolen forbundet med god emosjonell velvære. Troen på å mestre skolearbeidet, er også ofte utslagsgivende for at de faktisk mestrer det på en god måte, forklarer Vestad.

Viktig å kunne regulere følelsene

Andre funn fra studien var at det viser seg at evnen til å regulere følelser ved å «retolke» krevende situasjoner på mer konstruktive måter, var relatert til tro på å kunne mestre skolearbeidet.

– Det å retolke emosjonelle opplevelser på en mer konstruktiv måte kan gi mer positive følelser som forebygger eller reduserer emosjonelle problem. Det kan derfor se ut til at det er hensiktsmessig for ungdomsskoler å arbeide med disse sosiale og emosjonelle kompetansene for å forebygge mentale helseutfordringer hos elevene, legger hun til.

Studien viser også at den sosiale kompetansen hadde sammenheng med bedre samarbeidsrelasjoner til lærere og medelever, mens evnen til å kunne planlegge og strukturere skolearbeidet viste tydelig sammenheng med troen på å kunne mestre skolearbeidet.

Lene Vestad disputas
Lene Vestad har disputert for sin doktorgrad.

Jenter sterkere behov enn gutter

Videre viste studien at gode relasjonsferdigheter var viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever og på den måten forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer

– God emosjonsregulering er forbundet med mindre emosjonelle utfordringer, forklarer Vestad.

Hun forteller videre at studien viste at jenter mer enn gutter ser ut til å ha behov for gode relasjonsferdigheter, emosjonsregulering og strukturering av skolearbeidet for å redusere emosjonelle problem og for å øke skolefaglig mestringstro i starten av ungdomsskolen. Dette kan ha sammenheng med at skolen kan oppleves viktigere for jenter og at det sosiale samspillet mellom jenter i denne alderen er mer komplekst.

– Det er viktig informasjon da jenter i ungdomsalderen rapporterer om mer stress og symptomer på angst og depresjon enn gutter, sier Vestad.

Elevene opplevde det som nyttig

I avhandlingen har Vestad også undersøkt elevenes erfaringer med å delta i piloteringen av den sosiale og emosjonelle læringsintervensjonen ROBUST, og om opplæringen innen de ulike sosiale og emosjonelle kompetansene som inngår i prosjektet støttet elevenes mestring av skolefaglig stress.

– Å lære om oppmerksomt nærvær ved bruk av eksempelvis pusteøvelser, ble opplevd som nyttig for elevene i deres mestring av skolefaglig stress. Problemløsing, slik som å lage planer for forberedelse av skolefaglige presentasjoner og prøver, så også ut til å støtte elevenes håndtering av skolefaglig stress, forklarer hun.

Elevene opplevde relasjonsferdigheter og emosjonsregulering som fordelaktig å lære om, men også utfordrende. Gode relasjonsferdigheter kan være viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever, og slik forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer.

– At elevene fant disse kompetansene mer utfordrende kan handle om at dette er en tid der følelser oppleves sterkere og vennerelasjoner endres og krever mer enn tidligere, sier Vestad og legger til at hun mener at også disse funnene kan gi viktig informasjon til fremtidig utvikling av sosiale og emosjonelle læringsintervensjoner i en norsk ungdomsskolekontekst.

Viktig å bidra til elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse

Mye tyder på at gode sosiale og emosjonelle kompetanser har betydning for elevenes skolefaglige motivasjon, relasjoner til medelever og lærere, samt emosjonelt velvære.

Avhandlingen fant også at for mange elever inntrer negative endringer i skolefaglig mestringstro, deres opplevelse av relasjonen til lærer og samarbeid med medelever i løpet av det første året på ungdomsskolen.

– Ikke alle elevene opplevde en nedgang, men funnene viser likevel at det er et behov for skolen å finne frem til måter som kan støtte elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse som er viktig for læring og velvære, sier Vestad.

Tekst og foto: Maria Gilje Strand

Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Ledige stillinger som veileder i Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Ledige stillinger ved Læringsmiljøsenteret

Vi har ledig stilling som førsteamanuensis pedagogikk/ spesialpedagogikk/ psykologi rettet mot barnehagemiljø.

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...