Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk med kvalitet i barnehagen.

Published Endret

Barn og voksne i barnehage leker med greiner.
– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» på kvaliteten på barnehagene, mener forsker Cecilie Evertsen. Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnesen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Barns erfaringer hjemme og i barnehagen betyr mye for hjernens utvikling og deres videre fysiske og psykiske helse. Kvaliteten på barnehagen virker derfor direkte inn på barns trivsel og utvikling.

I Norge er kvaliteten på barnehager jevnt over god, men det finnes variasjoner dem mellom.

Portrettfoto av Cecilie Evertsen.
Cecilie Evertsen berømmer hvordan kommunen har jobbet med å få dette ut i alle barnehager og i hele støttesystemet. Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Funnene var overveldende positive. Både barnehagene og støttesystemet fortalte at de opplever tettere samarbeid.

Cecilie Evertsen , stipendiat ved Læringsmiljøsenteret

I en kommune på Sør-Vestlandet har de jobbet systematisk med å heve kvaliteten på alle barnehagene i kommunen, uavhengig av hvor på skalaen barnehagen var i utgangspunktet.

Målet er å gi barnehagene en felles kompetanseutvikling og utvikle deres samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Nå har forskere ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger gjort en studie på metoden kommunen har brukt.

– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» på kvaliteten på barnehagene, sier forsker Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret.

Observerer samhandling med barn

I kommunen har de blant annet brukt det som kalles Classroom Assessment Scoring System (CLASS) i arbeidet med kompetanse- og profesjonell utvikling.

CLASS er et observasjonsverktøy som i denne sammenhengen brukes med mål om å forbedre hvordan voksne samhandler med barn slik at barna opplever trygghet, livsmestring og støtte til utvikling og læring.

24 ansatte i barnehager og støttetjenester ble sertifiserte som CLASS-observatører, og det var disse som gjorde observasjonene i barnehagene.

– Kvaliteten måles gjennom observasjon i barnehagen av emosjonell støtte, organisering av avdelingen og tilrettelegging for kognitiv utvikling og læring, sier Evertsen.

Det unike her er at en har fokus på hvilke muligheter den ansatte gir barna for utvikling innenfor emosjonell og kognitiv utvikling. Det er altså ikke barna som observeres, men de ansatte.

Evertsen forteller at det var 29 deltakere i studien fra barnehager og hele støttesystemet rundt. Støttesystemet inkluderer pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Senter for flerspråklige barn og unge (FBU), styrket barnehage-team og ledelsen i kommunen.

Forskerne spurte alle deltakerne i studien om hvordan de opplevde å bruke verktøyet CLASS som struktur for profesjonell utvikling i sin hverdag.

  • Observasjonsverktøy for systematisk kvalitetsarbeid i barnehage og skole
  • Barnehager og skoler få innsikt i hvordan de samhandler med barn
  • Kvalitet måles gjennom observasjon av:
  1. emosjonell støtte
  2. organisering av avdelingen
  3. tilrettelegging for kognitiv utvikling og læring
  • Observasjonene kan brukes til å bevare og forbedre kvaliteten i barnehagen eller skolen
  • Ansatte får konkret og tydelig tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan forbedres

Over tid er det mange som har fått så gode tilbakemeldinger på jobben sin og funnet ut akkurat hvor de kunne sette inn støtet at det har blitt en positiv opplevelse.

Olene Molde , pedagogisk leder i Austsiå barnehagene i Sandnes kommune

Tettere samarbeid i hele kommunen

Forskerne gjennomførte ulike typer intervjuer som fokusgruppeintervjuer, gruppeintervjuer og dybdeintervjuer etter at kommunen og barnehagene hadde arbeidet med CLASS en stund. Funnene overrasket dem fordi det var så tydelig at alle deltakerne reflekterte i samme retning.

– Funnene var overveldende positive. Både barnehagene og støttesystemet fortalte at de opplever tettere samarbeid, mer effektiv veiledning og at hele kommunen har et felles fagspråk, sier Evertsen.

Videre fortalte de ansatte i barnehagene om høyere yrkesstolthet og at støttetjenestene kommer tettere på barnehagen.

De ansatte i barnehagen beskrev også hvordan samarbeidet med barnas foreldre har blitt bedre og hvordan de opplever seg selv som mer «påkoblet» i jobben.

De ansatte opplever dessuten at barna har blitt tryggere på flere voksne i barnehagen.

– Vi hadde forventet at CLASS skulle bidra til heving av kvaliteten, men ikke at det skulle være så samstemt mellom barnehager og støttesystem eller at det skulle være så mange positive effekter, sier Evertsen.

Pedagogisk leder kjenner seg igjen i funnene

I Sandnes kommune har de over lengre tid brukt CLASS i kvalitetsarbeidet i alle barnehagene gjennom satsingen «Den utviklingsstøttende barnehage». Olene Molde jobber som tilrettelegger i satsingen og som pedagogisk leder i Austsiå barnehagene. Hun kjenner seg godt igjen funnene i Evertsens studie.

– Jeg ser mye av dette både som tilrettelegger i kommunen og som pedagogisk leder. Ansatte stiller åpnere spørsmål, bruker språket mer aktivt sammen med barn og er mer på. De har fokuset, sier hun.

Kvalitetsarbeidet, og da blant annet arbeidet med CLASS, har hevet standarden på barnehagene i kommunen, mener hun. Blant annet fordi alle i kommunen er involvert og inkludert.

– Det er mer samhold i kommunen og mellom offentlige og private barnehager. Skillet er ikke lenger så stort i og med at dette er felles for alle. Vi bruker også samme ord og begreper i hele kommunen, så når støttetjenester kommer inn, trenger vi for eksempel ikke bruke så mye tid på å forklare hverandre hva vi mener eller hva som er utfordringen, forteller Molde.

Arbeidet er i utvikling hele tiden

Arbeidet med CLASS har utviklet seg over tid, og i Sandnes kommune tok de i bruk verktøyet første gang i 2016.

Det blir på mange måter slik at kunnskapen vi allerede har, er satt i system og videreutviklet.

Olene Molde

– I begynnelsen rettet vi oppmerksomheten spesifikt på de ulike dimensjonene i CLASS. En av dem er for eksempel positivt klima, og da kunne vi ha det på agendaen i en måned eller to, forteller Molde.

De ansatte i barnehagen kunne da reflektere mye over hvordan de arbeidet innenfor de spesifikke områdene.

– Vi kunne stille oss selv spørsmål som «Hva betyr dette for meg og barna?», «Hva er mitt ansvar her?» eller «Hvordan kan jeg bidra til mer positivt klima?». Det har ført til at vi i dag snakker på en annen måte og har fått det mer inn i ryggmargen, forteller hun.

– Det blir på mange måter slik at kunnskapen vi allerede har, er satt i system og videreutviklet.

God kultur for tilbakemelding

I begynnelsen var det noen som tenkte på dette med observasjon som ubekvemt.

– Og det er jo rart å bli observert på jobb, slår Molde fast.

– Men over tid er det mange som har fått så gode tilbakemeldinger på jobben sin og funnet ut akkurat hvor de kunne sette inn støtet at det har blitt en positiv opplevelse.

Molde forteller at de gjennom arbeidet med CLASS også har fått bekreftelse på at de allerede er gode på mange områder, samtidig som de er blitt mer bevisste på hvilke områder som kan jobbes med.

– Vi har fått en bedre kultur for tilbakemelding i kommunen. Det er lov å si både hva som er bra og hvor det er rom for andre måter å gjøre ting på, sier Molde.

Mener implementering kan ha mye å si

– Hvordan kommunen har jobbet med å få dette ut i alle barnehager og i hele støttesystemet, har nok vært viktig her. I en videre studie skal vi undersøke hvordan ledelsen i kommunen har jobbet for å få dette til. Det ser vi frem til, sier Evertsen.

Hovedfunnene i studien kan oppsummeres med at hele kommunen fikk en felles profesjonell plattform, som blant annet bidro til:

  • Felles fagspråk i kommunen
  • Økt kollektiv og individuell kunnskap
  • Mer kollektiv og individuell refleksjon
  1. Profesjonalisering:
  • Høyere yrkesstolthet
  • Høyere motivasjon og engasjement
  • Større helhet og intensjonell praksis

2. Kvalitet i praksis:

  • Høyere støtte til kognitiv utvikling
  • Bedre samarbeid mellom ansatte
  • Bedre samarbeid mellom barnehage og hjem

3. Resultater for barn og foreldre:

  • Mer refleksjon og undring blant barna
  • Barna fikk bedre kontakt med flere ansatte i barnehagen
  • Bedre samarbeid mellom barnehage og foresatte

Referanse:

Cecilie Evertsen mfl.: Scoring System as a structure for professional community and developmentEuropean Early Childhood Education Research Journal, 2022. Doi.org/10.1080/1350293X.2022.2031245

Tekst: Ina Midttveit

Artikkelen ble først publisert på forskning.no.

Ansatte ved Læringsmiljøsenteret som er omtalt i artikkelen

Stipendiat
51832828
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Ledige stillinger som veileder i Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Ledige stillinger ved Læringsmiljøsenteret

Vi har ledig stilling som førsteamanuensis pedagogikk/ spesialpedagogikk/ psykologi rettet mot barnehagemiljø.

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...