Hopp til hovedinnhold

Innsatsteam mot mobbing på skolenivå og kommunalt/regionalt nivå

Ved ledig kapasitet kan Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving i å etablere og kvalifisere innsatsteam mot mobbing. Målet er at mobbesaker avsluttes tidlig og ikke får utvikle seg på grunn av lite eller manglende kompetanse.

Publisert: Endret:
Kontakt oss
Ta kontakt

Interesserte kommuner og fylkeskommuner kan ta kontakt på laringsmiljosenteret@uis.no.

Tilbud om kompetanseutvikling
DEKOM

Innsatsteam mot mobbing kan være en del av DEKOM-satsingen. Les mer om Læringsmiljøsenterets moduler for kompetanseutvikling.

Alle elever i norsk skole har rett til en skolehverdag uten mobbing. Foto: iStock.

Hvert år blir mellom 35.000 og 50.000 barn mobbet på norske skoler (avhengig av hva som legges til grunn for beregningen). 

Mobbing kan foregå over lang tid, uten at skolen klarer å stoppe det. Dette kan føre til alvorlige skader hos de som mobbes, negative miljømessige konsekvenser for de som er tilskuere og risiko for uønsket utvikling for de som systematisk trakasserer andre.

For å sikre at lærere, skoleledere og kommuner/fylkeskommuner har tilgang på kompetanse og handlekraft, kan det bygges opp en beredskap som kan bistå i arbeid med utfordrende mobbesaker. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) tilbyr opplæring og kompetanseheving for å kunne etablere og kvalifisere slike team i samarbeid med skoleeier. Målet er at mobbesaker ikke utvikler seg over lang tid på grunn av mangel på kompetanse om hva mobbing er og hvordan avdekke og stoppe mobbing. 

Hva er innsatsteam mot mobbing?

Innsatsteam mot mobbing kan organiseres internt på skolen og/eller på kommunalt/regionalt nivå.

Skolebasert innsatsteam mot mobbing

Dette er en gruppe ansatte på skolen som får kompetanseheving i å forstå, avdekke og løse mobbing. Alle lærere bør kunne dette, men i mange saker har både enkeltlærere og skoleledere behov for støtte fra noen som er ekstra godt skolert og trent. Innsatsteamet skal også ha kompetanse på oppfølging av saker etter at mobbingen er stoppet, slik som relasjonell rehabilitering av elever og klasser der mobbing har satt spor.

Å jobbe med utfordrende saker vil gi innsatsteamet på skolen erfaring og bygge mer kompetanse. Teamet vil også være med i et nettverk med tilsvarende team på andre skoler, for å lære av andres erfaringer.

Kommunalt/regionalt basert innsatsteam mot mobbing

I komplekse eller vanskelige mobbesaker, der det f.eks. er habilitetsutfordringer eller behov spesielt kraftige og virkningsfulle tiltak, kan det være aktuelt å involvere et innsatsteam på kommunalt eller regionalt nivå.

Eksterne innsatsteam er ment å være et tiltak med legitimitet, ryggdekning og handlingsrom til å sette en stopper for alvorlige og kompliserte mobbesaker.

Eksternt innsatsteam består av fagpersoner som er klare til å gå inn og bistå i alvorlige og komplekse mobbesaker, der skolens vanlige rutiner ikke strekker til eller der elever og foresatte opplever at de ikke når frem til skolen.

Skolen eier saken, og eksternt innsatsteam skal derfor ikke ta ansvaret for mobbesaken. Eksternt innsatsteam har ansvar for å bistå skolen i å løse saken. Dette arbeidet med avdekking og problemløsning gjennomføres slik at det bidrar til kompetansebygging på skolen.

Eksternt innsatsteam er ikke et forebyggende tiltak, det er en innsats som aktiveres når noe har gått galt på en skole og blitt alvorlig, fordi skolen selv ikke har maktet å løse problemet.

Når saker blir meldt inn, har de ofte pågått en stund og tid er derfor viktig. Fra en sak meldes til tiltak iverksettes, skal det ikke gå mer enn èn uke! 

Organisering av interne og eksterne innsatsteam mot mobbing

Skoleinterne og eksterne innsatsteam mot mobbing skal være et tilbud som har prioritet, som har en organisering som gjør teamene fleksible nok til å løse sakene de er satt til å løse og med den kompetanse som slike saker krever.

Læringsmiljøsenteret vil gi råd om hvordan tilpasse teamet til lokale strukturer og behov. Noen prinsipper er imidlertid generelle:

  • Teamet skal ha høy kompetanse på mobbing.
  • Teamet må medlemmer som kan frigjøres fra andre oppgaver når det kreves, slik at det er en reell kapasitet uten venteliste.
  • Teamet organiseres slik at habilitetsproblemer kan unngås.
  • Teamet er tildelt tilstrekkelig myndighet.

Hvem som skal inngå i eksternt innsatsteam, vil delvis være avhengig av lokal organisering, tilgjengelig kompetanse og egnethet hos aktuelle kandidater. PPT bør være en sentral aktør i eksterne innsatsteam. I skoleinterne innsatsteam skal skoleledelsen delta og dette bør være rektor.

Skoleinternt team forankres i en skole og eksternt team kan forankres i kommune eller i region. Det er viktig at teamet forankres på en slik måte at det har en delegert myndighet tilpasset oppgaven.

Når er det behov for et innsatsteam mot mobbing?

Alle ansatte på en skole bør ha god kompetanse til å forstå, avdekke og løse mobbesaker, men i noen saker er det behov for ekstra støtte.

Johannes Finne leder senterets arbeid med innsatsteam mot mobbing. Foto: Jeanette Larsen.

– «Skolens innsatsteam mot mobbing» er et tiltak som skal heve kompetansen til de ansatte på skolene som gjør at de kan bistå i arbeidet med en mobbesak. Målet er at skolene skal få på plass egne innsatsteam som kan være beredt når det dukker opp en mobbesak, sier leder for innsatsteamsatsningen, Johannes Finne ved Læringsmiljøsenteret.

Skolens innsatsteam mot mobbing (SIM) er et kompetansehevingstiltak opprettet av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger. I «Skolens innsatsteam mot mobbing» vil Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving for å kunne etablere og kvalifisere et team på en skole i samarbeid med skoleeier. Målet er at skolen ved hjelp av dette initiativet skal kunne få på plass et eget innsatsteam som har særlig god kompetanse knyttet til mobbesaker.

– Skal ikke utvikle seg over tid

Ifølge Finne er hovedmålet med prosjektet å få bukt med mobbesaker som varer og utvikler seg over tid fordi det er behov for voksne som vet hva mobbing er, som er i stand til å avdekke mobbing og som vet hvordan de skal stoppe mobbing.

– Innsatsteamet må få en høy prioritering av skolen, og ha en organisering som gjør det fleksibelt nok til å bidra til å løse sakene. Teamet må organiseres på mest mulig hensiktsmessig måte – basert på de ressurser og muligheter som finnes i den enkelte skole og kommune, sier Finne.

Med 30 års erfaring har Læringsmiljøsenteret blant annet god kunnskap om faglitteratur, som er viktig for å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse. Opplæringen av innsatsteamet består av formidling av forskningsbasert kunnskap, praktisk trening og veiledning om hvordan arbeidet i innsatsteamet best kan organiseres. Fagstoffet inneholder syv kjernekomponenter som fordeles over to samlinger à to dager. Det legges opp til at teamet skal arbeide aktivt med å omsette fagstoffet til god pedagogisk praksis mellom de to fagsamlingene. Dersom en skole skal få godt utbytte av satsningen, kreves det god implementering. Første steg handler om god forberedelse, før opplæringen starter.

Få til et vellykket innsatsteam

Det er noen forutsetninger som bør ligge til grunn for at man kan få til et vellykket innsatsteam mot mobbing, ifølge Finne. Han anbefaler at rektor deltar i teamet, og teamet ellers består av 3-6 nøkkelpersoner fra skolen med særlig interesse og motivasjon for skolemiljøarbeid og som har høy grad av legitimitet blant kolleger, elever og foreldre. Eksempler på andre deltakere er ansatte i PPT og helsesykepleiere.

– Det er viktig å presisere at teamet må bestå av personer som kan frigjøres fra andre oppgaver når det kreves, sier Finne.

Som del av «Skolens innsatsteam mot mobbing» vil man blant annet få kunnskaper om Kapittel 9 A i Opplæringsloven, hva mobbing er, individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for mobbeatferd, psykososiale mekanismer, krenkelser fra voksne, tiltak for å avdekke og stoppe mobbing og tiltak for oppfølging etter mobbing samt snu vanskelige klasser. Når innsatsteamet er etablert og opplæringen er gjennomført, er det vesentlig å ivareta og videreføre de systemer og rutiner som ble utarbeidet ved oppstart, og underveis. Læringsmiljøsenteret kan være en ressurs for innsatsteamet i videreføringen.

Mobbing vil alltid kunne oppstå

Mobbing kan defineres som gjentatte krenkende handlinger utført av enkeltpersoner eller grupper, rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Mobbing skyldes i liten grad en reaktiv prosess, som betyr at de som mobber er sinte på den som rammes. I hovedsak er mobbing proaktive handlinger. Det betyr at den eller de som utsettes for handlingene ikke bærer ansvaret for at de skjer. Handlingene drives av utsikter til belønning som makt, tilhørighet til andre som mobber og kanskje av oppfattelsen av støtte fra tilskuere (de som er tilstede eller som vet om det som skjer).

Uansett hvor godt et klassemiljø er og hvor dyktig en lærer er, vil det kunne oppstå mobbing. Noen skoler lykkes i å stoppe det, mens på andre skoler både vedvarer og eskalerer problemene. Skoler som ofte lykkes har noen kjennetegn det er verdt å merke seg. Ulike grep må tas i riktig rekkefølge da det kan ha stor betydning for om saken blir løst.

– Bevissthet om fasene i arbeidsprosessen – varsling, avdekking, stopping og oppfølging av mobbing - viser hvilke initiativ og ansvar skolen må ta og i hvilken rekkefølge. Også måten dette gjøres på har stor betydning. Det er viktig at prosessen ledes på en autoritativ måte – det vil si at læreren både har kontroll og styring samtidig som hun/han ivaretar alle elever, sier Finne.

Når bør skolen få bistand utenfra?

Det faglige fundamentet for innsatsteam mot mobbing bygger på en systemforståelse av mobbeatferd. Det betyr, ifølge Finne, at elevenes atferd påvirkes av konteksten. Ut ifra denne forståelsen, handler mobbing om psykososiale mekanismer, om sosial posisjonering, og om klassen som et system og om hvordan hver enkelt elev kan navigere i klassesystemet når det er av god og mindre god kvalitet. Modulen om mobbing og mobbingens psykologi i opplæringen, handler om å kjenne igjen ulike former for mobbing, drivkrefter og miljøfaktorer i skolen som ligger til grunn for og opprettholder mobbing.

I noen tilfeller vil ikke skolens innsatsteam være nok, og da kreves det et kommunalt innsatsteam mot mobbing. Behovet for et innsatsteam som blir organisert på kommunalt eller regionalt nivå, baserer seg på en erkjennelse av at mobbing kan være krevende for skolen å håndtere, og at de voksne ikke alltid griper inn eller iverksetter effektive tiltak når mobbing foregår.

– Dersom saker blir langvarige eller særlig komplekse, bør skolen få bistand utenfra. Det kan være behov for spesielt kraftige og virkningsfulle tiltak. Et eksternt innsatsteam er ment å være et beredskapsteam som har legitimitet, ryggdekning og handlingsrom til å sette en stopper for alvorlige og kompliserte mobbesaker som skolen ikke klarer å løse alene, sier Finne.

Tekst: Maria Gilje Strand

Foto: iStock photo

Les mer om mobbing

Tryggere skolemiljø med bruk av Spekter digital

Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle d...

UiS deler på vertskapsrolle for stor internasjonal konferanse

Fredag 17. september vil UiS være vertskap for en av tre konferansedager for European Association on Developmental Psych...

Mobbing - ressursside

Her finner du ressurser om mobbing i barnehage og skole.

Disputas: Tradisjonell og digital mobbing

Elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor - samtidig som hun satt inn tilta...

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Bok: Problemløsningsmodeller

Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en nega...

– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører ...

Mobbing: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet en rekke filmer om mobbing og refleksjonoppgaver til filmene.

Hefte: Aktivitetsplikten i praksis

Aktivitetsplikten skal sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø, men hva innebærer den i praksi...

Hefte: Mobbefritt læringsmiljø

Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Lærings...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Avhandling: Psychological and sociocultural adaptation among adolescents in Norway with immigrant backgrounds

Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan...

Avhandling: Traditional and cyber victimization

Ida Risanger Sjursø har i sin avhandling funnet ut at elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og ...

Bry deg – sammen mot mobbing

Bry deg! – sammen mot mobbing er et læringsmiljø- og antimobbeprogram som startet opp våren 2019 og skal holde på til vå...

Læringsmiljøprosjektet – systematisk arbeid for godt læringsmiljø i barnehage og skole

De aller fleste elevene trives på skolen og har noen å være sammen med, det viser Elevundersøkelsen. Samtidig oppgir all...

Oppfølging etter mobbing

Det er viktig å ha god oppfølging etter at mobbing er avdekket, stoppet og saken er avsluttet. Her er det samlet materie...

De startet mobbeforskningen

Erling Roland og Elaine Munthe satte for alvor i gang mobbeforskningen med boka «Bullying – An International perspective...

Bok: Stemmer i mobbesaker

Mobbing er mer enn det som skjer mellom den som mobber og den som utsettes for mobbing. Denne bokomtalen tar utgangspunk...

Hva vet vi om digital mobbing?

Mobbing kan foregå via digitale plattformer som for eksempel meldinger, spill og sosiale medier. Dette kaller vi digital...

Konsekvenser av mobbing

Mobbing kan ha alvorlige konsekvenser både for den som blir mobbet og for den som mobber.

Hvordan kan skoler jobbe med å forebygge mobbing?

Et godt læringsmiljø er viktig for elevenes læring og trivsel, men det er ikke tilstrekkelig for å hindre mobbing. Alle ...

Mobbeloven – ei bok om kapittel 9 A i opplæringslova

Erling Roland er ein av landet sine fremste ekspertar på mobbing i skulen. No er han aktuell med ei bok som på systemati...

– Altfor mange barn har en klump i magen når de går til skolen

653 mobbesaker ble meldt inn til Fylkesmannen i 2018. Det er en økning sammenlignet med tidligere år.

Hvordan følge opp elever som har blitt utsatt for mobbing?

Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes ma...