Hopp til hovedinnhold

Innsatsteam mot mobbing på skolenivå og kommunalt/regionalt nivå

Ved ledig kapasitet kan Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving i å etablere og kvalifisere innsatsteam mot mobbing. Målet er at mobbesaker avsluttes tidlig og ikke får utvikle seg på grunn av lite eller manglende kompetanse.

Publisert: Endret:
Kontakt oss
Ta kontakt

Interesserte kommuner og fylkeskommuner kan ta kontakt på laringsmiljosenteret@uis.no.

Tilbud om kompetanseutvikling
DEKOM

Innsatsteam mot mobbing kan være en del av DEKOM-satsingen. Les mer om Læringsmiljøsenterets moduler for kompetanseutvikling.

Liten jente som holder hånden foran seg for å vise at man skal stoppe
Alle elever i norsk skole har rett til en skolehverdag uten mobbing. Foto: iStock.

Hvert år blir mellom 35.000 og 50.000 barn mobbet på norske skoler (avhengig av hva som legges til grunn for beregningen). 

Mobbing kan foregå over lang tid, uten at skolen klarer å stoppe det. Dette kan føre til alvorlige skader hos de som mobbes, negative miljømessige konsekvenser for de som er tilskuere og risiko for uønsket utvikling for de som systematisk trakasserer andre.

For å sikre at lærere, skoleledere og kommuner/fylkeskommuner har tilgang på kompetanse og handlekraft, kan det bygges opp en beredskap som kan bistå i arbeid med utfordrende mobbesaker. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) tilbyr opplæring og kompetanseheving for å kunne etablere og kvalifisere slike team i samarbeid med skoleeier. Målet er at mobbesaker ikke utvikler seg over lang tid på grunn av mangel på kompetanse om hva mobbing er og hvordan avdekke og stoppe mobbing. 

Hva er innsatsteam mot mobbing?

Innsatsteam mot mobbing kan organiseres internt på skolen og/eller på kommunalt/regionalt nivå.

Skolebasert innsatsteam mot mobbing

Dette er en gruppe ansatte på skolen som får kompetanseheving i å forstå, avdekke og løse mobbing. Alle lærere bør kunne dette, men i mange saker har både enkeltlærere og skoleledere behov for støtte fra noen som er ekstra godt skolert og trent. Innsatsteamet skal også ha kompetanse på oppfølging av saker etter at mobbingen er stoppet, slik som relasjonell rehabilitering av elever og klasser der mobbing har satt spor.

Å jobbe med utfordrende saker vil gi innsatsteamet på skolen erfaring og bygge mer kompetanse. Teamet vil også være med i et nettverk med tilsvarende team på andre skoler, for å lære av andres erfaringer.

Kommunalt/regionalt basert innsatsteam mot mobbing

I komplekse eller vanskelige mobbesaker, der det f.eks. er habilitetsutfordringer eller behov spesielt kraftige og virkningsfulle tiltak, kan det være aktuelt å involvere et innsatsteam på kommunalt eller regionalt nivå.

Eksterne innsatsteam er ment å være et tiltak med legitimitet, ryggdekning og handlingsrom til å sette en stopper for alvorlige og kompliserte mobbesaker.

Eksternt innsatsteam består av fagpersoner som er klare til å gå inn og bistå i alvorlige og komplekse mobbesaker, der skolens vanlige rutiner ikke strekker til eller der elever og foresatte opplever at de ikke når frem til skolen.

Skolen eier saken, og eksternt innsatsteam skal derfor ikke ta ansvaret for mobbesaken. Eksternt innsatsteam har ansvar for å bistå skolen i å løse saken. Dette arbeidet med avdekking og problemløsning gjennomføres slik at det bidrar til kompetansebygging på skolen.

Eksternt innsatsteam er ikke et forebyggende tiltak, det er en innsats som aktiveres når noe har gått galt på en skole og blitt alvorlig, fordi skolen selv ikke har maktet å løse problemet.

Når saker blir meldt inn, har de ofte pågått en stund og tid er derfor viktig. Fra en sak meldes til tiltak iverksettes, skal det ikke gå mer enn èn uke! 

Organisering av interne og eksterne innsatsteam mot mobbing

Skoleinterne og eksterne innsatsteam mot mobbing skal være et tilbud som har prioritet, som har en organisering som gjør teamene fleksible nok til å løse sakene de er satt til å løse og med den kompetanse som slike saker krever.

Læringsmiljøsenteret vil gi råd om hvordan tilpasse teamet til lokale strukturer og behov. Noen prinsipper er imidlertid generelle:

  • Teamet skal ha høy kompetanse på mobbing.
  • Teamet må medlemmer som kan frigjøres fra andre oppgaver når det kreves, slik at det er en reell kapasitet uten venteliste.
  • Teamet organiseres slik at habilitetsproblemer kan unngås.
  • Teamet er tildelt tilstrekkelig myndighet.

Hvem som skal inngå i eksternt innsatsteam, vil delvis være avhengig av lokal organisering, tilgjengelig kompetanse og egnethet hos aktuelle kandidater. PPT bør være en sentral aktør i eksterne innsatsteam. I skoleinterne innsatsteam skal skoleledelsen delta og dette bør være rektor.

Skoleinternt team forankres i en skole og eksternt team kan forankres i kommune eller i region. Det er viktig at teamet forankres på en slik måte at det har en delegert myndighet tilpasset oppgaven.

Når er det behov for et innsatsteam mot mobbing?

Alle ansatte på en skole bør ha god kompetanse til å forstå, avdekke og løse mobbesaker, men i noen saker er det behov for ekstra støtte.

Johannes Finne
Johannes Finne leder senterets arbeid med innsatsteam mot mobbing. Foto: Jeanette Larsen.

– «Skolens innsatsteam mot mobbing» er et tiltak som skal heve kompetansen til de ansatte på skolene som gjør at de kan bistå i arbeidet med en mobbesak. Målet er at skolene skal få på plass egne innsatsteam som kan være beredt når det dukker opp en mobbesak, sier leder for innsatsteamsatsningen, Johannes Finne ved Læringsmiljøsenteret.

Skolens innsatsteam mot mobbing (SIM) er et kompetansehevingstiltak opprettet av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger. I «Skolens innsatsteam mot mobbing» vil Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving for å kunne etablere og kvalifisere et team på en skole i samarbeid med skoleeier. Målet er at skolen ved hjelp av dette initiativet skal kunne få på plass et eget innsatsteam som har særlig god kompetanse knyttet til mobbesaker.

– Skal ikke utvikle seg over tid

Ifølge Finne er hovedmålet med prosjektet å få bukt med mobbesaker som varer og utvikler seg over tid fordi det er behov for voksne som vet hva mobbing er, som er i stand til å avdekke mobbing og som vet hvordan de skal stoppe mobbing.

– Innsatsteamet må få en høy prioritering av skolen, og ha en organisering som gjør det fleksibelt nok til å bidra til å løse sakene. Teamet må organiseres på mest mulig hensiktsmessig måte – basert på de ressurser og muligheter som finnes i den enkelte skole og kommune, sier Finne.

Med 30 års erfaring har Læringsmiljøsenteret blant annet god kunnskap om faglitteratur, som er viktig for å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse. Opplæringen av innsatsteamet består av formidling av forskningsbasert kunnskap, praktisk trening og veiledning om hvordan arbeidet i innsatsteamet best kan organiseres. Fagstoffet inneholder syv kjernekomponenter som fordeles over to samlinger à to dager. Det legges opp til at teamet skal arbeide aktivt med å omsette fagstoffet til god pedagogisk praksis mellom de to fagsamlingene. Dersom en skole skal få godt utbytte av satsningen, kreves det god implementering. Første steg handler om god forberedelse, før opplæringen starter.

Få til et vellykket innsatsteam

Det er noen forutsetninger som bør ligge til grunn for at man kan få til et vellykket innsatsteam mot mobbing, ifølge Finne. Han anbefaler at rektor deltar i teamet, og teamet ellers består av 3-6 nøkkelpersoner fra skolen med særlig interesse og motivasjon for skolemiljøarbeid og som har høy grad av legitimitet blant kolleger, elever og foreldre. Eksempler på andre deltakere er ansatte i PPT og helsesykepleiere.

– Det er viktig å presisere at teamet må bestå av personer som kan frigjøres fra andre oppgaver når det kreves, sier Finne.

Som del av «Skolens innsatsteam mot mobbing» vil man blant annet få kunnskaper om Kapittel 9 A i Opplæringsloven, hva mobbing er, individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for mobbeatferd, psykososiale mekanismer, krenkelser fra voksne, tiltak for å avdekke og stoppe mobbing og tiltak for oppfølging etter mobbing samt snu vanskelige klasser. Når innsatsteamet er etablert og opplæringen er gjennomført, er det vesentlig å ivareta og videreføre de systemer og rutiner som ble utarbeidet ved oppstart, og underveis. Læringsmiljøsenteret kan være en ressurs for innsatsteamet i videreføringen.

Mobbing vil alltid kunne oppstå

Mobbing kan defineres som gjentatte krenkende handlinger utført av enkeltpersoner eller grupper, rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Mobbing skyldes i liten grad en reaktiv prosess, som betyr at de som mobber er sinte på den som rammes. I hovedsak er mobbing proaktive handlinger. Det betyr at den eller de som utsettes for handlingene ikke bærer ansvaret for at de skjer. Handlingene drives av utsikter til belønning som makt, tilhørighet til andre som mobber og kanskje av oppfattelsen av støtte fra tilskuere (de som er tilstede eller som vet om det som skjer).

Uansett hvor godt et klassemiljø er og hvor dyktig en lærer er, vil det kunne oppstå mobbing. Noen skoler lykkes i å stoppe det, mens på andre skoler både vedvarer og eskalerer problemene. Skoler som ofte lykkes har noen kjennetegn det er verdt å merke seg. Ulike grep må tas i riktig rekkefølge da det kan ha stor betydning for om saken blir løst.

– Bevissthet om fasene i arbeidsprosessen – varsling, avdekking, stopping og oppfølging av mobbing - viser hvilke initiativ og ansvar skolen må ta og i hvilken rekkefølge. Også måten dette gjøres på har stor betydning. Det er viktig at prosessen ledes på en autoritativ måte – det vil si at læreren både har kontroll og styring samtidig som hun/han ivaretar alle elever, sier Finne.

Når bør skolen få bistand utenfra?

Det faglige fundamentet for innsatsteam mot mobbing bygger på en systemforståelse av mobbeatferd. Det betyr, ifølge Finne, at elevenes atferd påvirkes av konteksten. Ut ifra denne forståelsen, handler mobbing om psykososiale mekanismer, om sosial posisjonering, og om klassen som et system og om hvordan hver enkelt elev kan navigere i klassesystemet når det er av god og mindre god kvalitet. Modulen om mobbing og mobbingens psykologi i opplæringen, handler om å kjenne igjen ulike former for mobbing, drivkrefter og miljøfaktorer i skolen som ligger til grunn for og opprettholder mobbing.

I noen tilfeller vil ikke skolens innsatsteam være nok, og da kreves det et kommunalt innsatsteam mot mobbing. Behovet for et innsatsteam som blir organisert på kommunalt eller regionalt nivå, baserer seg på en erkjennelse av at mobbing kan være krevende for skolen å håndtere, og at de voksne ikke alltid griper inn eller iverksetter effektive tiltak når mobbing foregår.

– Dersom saker blir langvarige eller særlig komplekse, bør skolen få bistand utenfra. Det kan være behov for spesielt kraftige og virkningsfulle tiltak. Et eksternt innsatsteam er ment å være et beredskapsteam som har legitimitet, ryggdekning og handlingsrom til å sette en stopper for alvorlige og kompliserte mobbesaker som skolen ikke klarer å løse alene, sier Finne.

Tekst: Maria Gilje Strand

Foto: iStock photo

Les mer om mobbing

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Bok: Oppfølging etter mobbing

Veien tilbake til et trygt skolemiljø innebærer oppfølging og rehabilitering.

Folder og plakat: Doaibmangeatnegasvuohta praksisas (Aktivitetsplikten)

Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last...

En hel verden av mobbeforskere kom til Læringsmiljøsenteret og UiS via skjermen

Den internasjonale EADP-konferansen, med nærmere 200 forskere fra 34 land, ble loset digitalt i land av Læringsmiljøsent...

Internasjonal konferanse om mobbing arrangeres digitalt av UiS og Læringsmiljøsenteret fredag

Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger har ansvar for den digitale EADP-konferansen med nesten 200 forskere f...

Tryggere skolemiljø med bruk av Spekter digital

Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle d...

UiS deler på vertskapsrolle for stor internasjonal konferanse

Fredag 17. september vil UiS være vertskap for en av tre konferansedager for European Association on Developmental Psych...

Mobbing - ressursside

Her finner du ressurser om mobbing i barnehage og skole.

Disputas: Tradisjonell og digital mobbing

Elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor - samtidig som hun satt inn tilta...

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Bok: Problemløsningsmodeller

Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en nega...

– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører ...

Mobbing: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet en rekke filmer om mobbing og refleksjonoppgaver til filmene.

Hefte: Aktivitetsplikten i praksis

Aktivitetsplikten skal sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø, men hva innebærer den i praksi...

Hefte: Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet

Heftet gir anbefalinger for hvordan skoler, lærere og foreldre kan arbeide for å forebygge digital mobbing.

Hefte: Mobbefritt læringsmiljø

Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Lærings...

Folder og plakat: Aktivitetsplikten

Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last...

Folder: Trygt og godt skolemiljø: for foreldre i skolen

Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre beregnet på foreldre. Den tar utgangspunkt i opplæringslovens kapittel ...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Rapport: Oppfølging av barn og unge som har blitt utsatt for mobbing

Rapport etter fagseminar om oppfølging av dem som har blitt utsatt for mobbing. agseminaret var en del av et oppdrag til...

Rapport: Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing

Rapporten har undertittel "Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak". Bestillingsnummer: 4800.

Kunnskapsoppsummering: Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak

Kunnskapsoppsummeringen belyser skadevirkninger av å ha blitt utsatt for mobbing, og tiltak som kan settes inn for å mot...

Hefte: Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing

Dette heftet gir en praktisk innføring i hvordan skolen kan samle inn og analysere informasjon som egner seg til å få in...

Avhandling: Psychological and sociocultural adaptation among adolescents in Norway with immigrant backgrounds

Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan...

Avhandling: Traditional and cyber victimization

Ida Risanger Sjursø har i sin avhandling funnet ut at elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og ...

Bry deg!

Bry deg! tilbyr kompetanseheving som skal bidra til å styrke skolers arbeid med skolemiljø i tråd med elevenes rettighet...

Læringsmiljøprosjektet – systematisk arbeid for godt læringsmiljø i barnehage og skole

De aller fleste elevene trives på skolen og har noen å være sammen med, det viser Elevundersøkelsen. Samtidig oppgir all...

Spekter

Spekter er et ikke-anonymt verktøy for lærere, som brukes til å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet i en skolekl...

Disputas: Kvifor stengjer ungdom enkelte elevar ute?

Ønsket om å oppnå eller behalde popularitet, kan vera ein av grunnane til at ungdom øydelegg andre sine relasjonar og kj...

«Jeg vet» - nettressurs om vold, mobbing og overgrep

En nettressurs skal gi barn informasjon om hva det vil si å bli utsatt for vold, mobbing, seksuelt misbruk og andre form...

Elever som mobber har dårligere forhold til lærerne

En studie viser at elever som utsetter andre for mobbing har en svakere relasjon til lærerne enn elever som ikke mobber....

Venner er viktig for de som blir mobbet

Elever som blir utsatt for mobbing opplever mindre støtte og tilsyn fra lærere enn elever som ikke blir mobbet. Men gode...

Oppfølging etter mobbing

Det er viktig å ha god oppfølging etter at mobbing er avdekket, stoppet og saken er avsluttet. Her er det samlet materie...

De startet mobbeforskningen

Erling Roland og Elaine Munthe satte for alvor i gang mobbeforskningen med boka «Bullying – An International perspective...

Bok: Stemmer i mobbesaker

Mobbing er mer enn det som skjer mellom den som mobber og den som utsettes for mobbing. Denne bokomtalen tar utgangspunk...