Hopp til hovedinnhold

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.

Publisert: Endret:

Kontaktlærer Espen Moland Aanensen og miljøveileder Eva P. Kristiansen underviser i ROBUST sammen.
Kontaktlærer Espen Moland Aanensen og miljøveileder Eva P. Kristiansen underviser sammen i ROBUST.

Elever rapporterer at de opplever å være ensomme, færre sier at de trives på skolen, og motivasjonen for skolen synker fra midten av barneskolen. Samtidig forteller mange unge at de er stresset. 

Som et mulig svar på dette kom «folkehelse og livsmestring» inn som overordnet tema på timeplanen sammen med Fagfornyelsen høsten 2020. På Gautesete skole i Stavanger har de valgt å være med i forskningsprosjektet Resilient for å møte det nye overordnede tema. Det vil si at tre av klassene på 9.-trinn er invitert til å gjennomføre undervisningsopplegget ROBUST fra høsten 2021. Lærerne de to andre vil få tilbud om kompetanseheving i sosial og emosjonell læring mot slutten av skoleåret 22/23.

ROBUST skal fremme trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om deres sosiale og emosjonelle utvikling.

Viktig å trygge elevene

– Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må rett og slett vise at vi er der for dem, i en tøff tid. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, sier Eva P. Kristiansen. Hun er miljøveileder på Gautesete skole. Hun sier det viktig å trygge elevene.

Vi ser at elevene lærer mye, og får nye refleksjoner og begreper som de kan bruke for å sette ord på det de opplever hver dag

Eva P. Kristiansen

– Hvis ikke kan vi oppleve elever som ikke føler seg trygge nok til å gå inn i timen, eller komme på skolen i det hele tatt. Noen elever kan også ha utfordringer som ikke nødvendigvis er skolerelaterte, men som de trenger hjelp til å håndtere for å kunne mestre skolen. 

På Gautesete skole er ROBUST satt inn som en fast del av timeplanen i UV-timene (utdanningsvalg), og hun mener det er bra at undervisningen har fått en fast dag i uken. Det gjør det mer forutsigbart for både ansatte og elever, og gjør også at det alltid blir prioritert.

–  Vi ser at elevene lærer mye, og får nye refleksjoner og begreper som de kan bruke for å sette ord på det de opplever hver dag, sier Kristiansen. 

– Og det gir oss også noen knagger å henge «Folkehelse og Livsmestring» i den overordnete delen av læreplanen på. Det er konkret å jobbe ut ifra. 

Bruker ROBUST i kroppsøvingstimene

Kristiansen og lærerkollega Espen Moland Aanensen gjennomfører ROBUST-timene sammen, og mener dette er en stor fordel. 

Han er kontaktlærer, og et av fagene han underviser i er kroppsøving. Han sier at det for eksempel i kroppsøving er mange elever som kan være nervøse eller opplever press.

– Da tar vi gjerne opp igjen tema som vi har snakket om i ROBUST. Jeg kan for eksempel spørre «hva er det som gjør at du er så nervøs?» eller «hvorfor opplever du det på denne måten?». Det kan ta brodden av opplevelsen, sier han. 

Det er Kristiansen enig i. Hun mener det ligger noe i begrepet «generasjon prestasjon». 

– Elevene trenger noen verktøy for å håndtere og takle stress og bli tryggere på at det de gjør er godt nok, sier hun.

Jeg kan for eksempel spørre «hva er det som gjør at du er så nervøs?» eller «hvorfor opplever du det på denne måten?». Det kan ta brodden av opplevelsen.

Espen Moland Aanensen

Elevene synes pusteøvelsene er nyttige

I de første timene med ROBUST var det noen av øvelsene, som pusteøvelser, som kunne være litt kleine for elevene, forteller de to.

– Det ble en del latter i begynnelsen, men etter hvert har jeg hørt elever som bruker det for seg selv dersom de er stresset eller trenger et pust i bakken. Det kan være hjemme når de er alene på rommet, eller før en fotballkamp, forteller Kristiansen.

Hun sier også at enkelte av timene kan være litt vel teoretiske. 

– Det kan være spesielt tungt med ROBUST-undervisning på slutten av dagen. Da ser vi at noen kan falle litt ut eller ha vanskelig for å konsentrere seg. Da krever det mer av oss, at vi klarer å dra det ned på jorden og gi dem gode og relevante eksempler. 

– Ønsker god relasjon preget av tillit

Og akkurat det med gode og relevante eksempler er noe Aanensen er opptatt av. 

– Jeg ser veldig godt at dersom jeg tør å dele noen erfaringer jeg har gjort for meg selv, så får jeg også med meg elevene på en helt annen måte. Det er selvfølgelig et skille her, mellom det å være personlig og privat, men dersom jeg treffer med de personlige erfaringene, så ser jeg også at det gir mye til elevene. 

Det er Kristiansen enig i. Hun forteller at hun ikke er redd for å dele med elevene.

– Jeg merker at om jeg ønsker å komme inn på elever, og skape en trygg og god relasjon preget av tillit, er det fint om også jeg deler litt med dem, sier hun.

– Det gjør jo at det vi snakker om ikke blir så fremmed eller farlig for elevene. Det de kjenner på er helt normalt, sier hun.

Og selv om både Aansensen og Kristiansen har gjennomført kursdager og fått ferdig opplegg til timene, kan de ikke møte uforberedt. Det er viktig at de voksne står trygt i temaene som prates om. 

– Elevene skjønner det med en gang hvis jeg ikke er helt stødig i det vi prater om, sier Aanensen med et skjevt smil som nok mange lærere kan kjenne igjen. 

Bedre samarbeid i kollegiet

På Gautesete skole har de løst det slik at de alltid får være to ansatte når ROBUST-undervisningen gjennomføres. Kristiansen og Aanensen mener det har styrket både samarbeidet i kollegiet, men også gjort selve gjennomføringen bedre. 

– Dersom jeg synes noe er litt utfordrende eller setter meg fast, kan Eva ta over. Og motsatt, sier Aanensen. 

Kristiansen skyter inn at det også er fint å ha en som observerer i klasserommet og får med seg hva som skjer i elevgruppen. Det kan være blikking, fnising eller andre ting som foregår blant elevene. 

– Da kan vi ta tak i det som foregår i klassen med en gang, slik at vi kan få til en fin dialog med hele klassen. 

Kristiansen sier også at det i kollegiet har blitt et enda bedre samarbeid, og mener ROBUST har åpnet noen dører på deres skole. 

– Vi samarbeider mer på tvers nå enn før, og har blitt flinkere til å bruke ressursene våre på skolen. Jeg tenker at jo bedre og tettere samarbeid man klarer å få til mellom miljøveiledere og lærere, jo lettere er det å få en helhetlig oversikt over elevenes behov, og dermed kunne støtte elevene på best mulig måte.

Med dette mener Aanensen og Kristiansen at hele kollegiet har fått et løft. Hun sier de er blitt flinkere til å se hverandre.

– Vi får bygge kollegiet slik at vi sammen kan jobbe til det beste for eleven, sier Kristiansen. 

– Gjør meg til en bedre lærer

Begge tar ROBUST-undervisningen som poenggivende fag på Universitetet i Stavanger. De tror det gjør dem dedikert i arbeidet.

– Det er klart det er litt strevsomt av vi må skrive refleksjonsnotater og gjøre en eksamen, men resten av jobben må vi jo gjøre uansett. 

– ROBUST er relevant for jobben vår. Jeg kan ikke komme på noe som er mer relevant å studere. Jeg mener det burde være en fast utdanning for alle som ønsker å jobbe i skolen, sier Kristiansen.

Aanensen er enig. 

– Dette gjør meg til en bedre lærer, sier han. 

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Skal forske på foreldra si rolle i digital mobbing

PARTCIPATE-prosjektet er tildelt 6 millionar kroner til forsking på digital mobbing og foreldra si rolle. – Det er svært...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

Årsmelding 2021: Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Her får du oversikt over aktivitet og resultat innanfor sentrale satsingområder for Fakultet for utdanningsvitskap og hu...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Læringsmiljøkonferansen, den tredje i rekken, arrangeres i begynnelsen av november 2022.

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerket seg i skarp konkurranse

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet ...

Simona Caravita valgt inn som rådsmedlem i EADP

Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European As...

Familiefred for enhver pris?

Cecilie Evertsen, forsker ved Læringsmiljøsenteret, møter Vigdis Hjorth til samtale om mekanismer som berører oss alle; ...

Informativ debatt om SFO og ny rammeplan på Arendalsuka

Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne...

Ny bokserie om SFO skal auka kompetansen hjå dei tilsette

SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsba...

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette v...

Høythengende, britisk bokpris til Natalia Kucirkova

Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Chi...

– Alle barn fortjener et trygt og godt barnehagemiljø

Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne ...

Kva no, SFO?

Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framt...

Tryggere skolemiljø med bruk av Spekter digital

Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle d...

Nye episoder om Læringsmiljø i skole og barnehage

Er du av dem som har ventet på nye episoder av podkasten vår? Her er de nye episodene – denne gang direkte rettet mot de...

Psykososialt barnehagemiljø inn i barnehageloven

1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et tr...

UiS deler på vertskapsrolle for stor internasjonal konferanse

Fredag 17. september vil UiS være vertskap for en av tre konferansedager for European Association on Developmental Psych...