Hopp til hovedinnhold

Lærere står i et dilemma i flerspråklige klasserom

Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan støtte elever i flerspråklige klasserom å utvikle akademisk språk. Det viser en fersk doktoravhandling fra Lesesenteret, UiS.

Publisert: Endret:

lærer snakker med to elever. foto: getty images
På den ene siden skal lærerne undervise i komplekse fagtekster. Samtidig opplever de at mange elever i klasserommet ikke kjenner til det akademiske språket. (Illustrasjonsfoto: Getty)

I løpet av tiden de går på skolen skal elevene lese mange tekster i de ulike fagene. Allerede på barneskolen møter elevene fagtekster med et akademisk språk som vi ikke bruker til hverdags. Men for mange elever blir dette språket rett og slett for vanskelig. Og for noen elever stagnerer den faglige utviklingen allerede på barneskolen fordi de ikke forstår innholdet i tekstene de leser i fagene.

Dette er utfordrende for lærerne, som ofte opplever å stå i et dilemma, viser en fersk doktoravhandling fra Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

– På den ene siden skal lærerne undervise i komplekse fagtekster. Samtidig opplever de at mange elever i klasserommet ikke kjenner til det akademiske språket. Lærerne jeg møtte etterlyste mer kunnskap om hvordan de best kan støtte elevene som strever med å forstå tekstene, både i undervisningen generelt og i leseopplæringen spesielt, sier Hege Rangnes, som har gjennomført doktoravhandlingen.

Gjelder særlig, men ikke bare, flerspråklige elever

I studien har hun intervjuet 15 lærere som alle jobber på mellomtrinnet, og observert undervisning. Undervisning av flerspråklige elever har vært et fokus i avhandlingen. Det er en veldig mangfoldig gruppe, som Rangnes i studien har avgrenset til å gjelde elever som har norsk som et andrespråk.

Mange flerspråklige elever klarer seg godt i norsk skole. Men som gruppe skårer flerspråklige elever dårligere på både norske og internasjonale leseprøver, enn enspråklige elever. Samtidig er det også mange elever med norsk som morsmål som strever med å forstå fagtekster på skolen.

– Det er tydelig at lærerne jeg snakket med er samvittighetsfulle og engasjerte, og ikke uventet fortalte de om en hverdag i klasserommet som er kompleks. De hadde mange interessante refleksjoner rundt undervisning av flerspråklige elever generelt, og stilte interessante spørsmål om sin egen undervisning. Blant annet var de opptatt av om de kanskje forenklet for mye, sier Rangnes.

Akademisk språk er mer enn bare ord og begreper

Tittelen på avhandlingen er et sitat fra en av lærerne Rangnes har intervjuet, og avslører noe av utfordringen lærerne står i: «Vi vet at vi skal jobbe med begrep, men ikke så mye annet.»

– Nettopp det å forklare og snakke om nye og vanskelige ord og begreper i teksten, er noe av det lærerne sa at de brukte mye tid på i klasserommet. Mange leste ofte gjennom tekster høyt i klassen og stoppet underveis for å forklare vanskelige ord. Flere av lærerne forklarte at de ofte forenklet undervisningen slik at alle elevene skulle forstå tekster og tema, forteller Rangnes.

Men i intervjuene kom lærerne inn på at de fornemmer at å undervise i akademisk språk handler om noe mer enn å samtale om ordene som dukker opp i tekstene elevene leser. Lærernes fornemmelser er helt i tråd med forskning, forklarer Rangnes.

Lærerne etterlyste mer kunnskap om hvordan de best kan støtte elevene som strever med å forstå tekstene på skolen.

– Det er flere trekk enn bare abstrakte ord som kjennetegner akademisk tekst. Blant annet er akademiske tekster preget av mer komplekse setninger, med flere innskutte leddsetninger. Leseren må også kunne knytte sammen informasjon fra flere steder i teksten for å forstå den.

Det kan bli problematisk for elevene når det bare er temaet for teksten som blir i fokus, og språket blir forenklet. Men samtidig er det forståelig at lærerne underviser på denne måten, mener Rangnes.

– Jeg kjenner meg igjen fra da jeg selv jobbet som lærer. De fleste lærere har stor omsorg for elevene sine, og vil at de skal oppleve mestring, noe som kanskje fører til at man unngår vanskelige tekster.  Men problemet er at når elevene ikke læres opp i å lese slike tekster, mister de muligheten til å utvikle de språkferdighetene og leseferdighetene de trenger. Det kan også føre til at lærerne ikke vil oppdage at elevene har behov for å utvikle det akademiske språket. Det blir også lett glemt at elevene må ta i bruk det akademiske språket for å utvikle det, sier Rangnes.

Hun forteller at lærerne hun møtte var veldig opptatt av å gi elevene best mulig undervisning, og at det er gode grunner til at de stort sett vektlegger vokabular.

– Lærerne forholder seg til signaler og føringer fra forskning og det de har lært i utdanningen, der nettopp vokabular har blitt lagt mye vekt på når det gjelder undervisning særlig av flerspråklige elever, sier hun.

Det blir lett glemt at elevene må ta i bruk det akademiske språket for å utvikle det.

Lærerutdanningene må mer på banen

De siste årene har skoleforskere blitt mer oppmerksomme på at vi må ha mer kunnskap om hvordan lærerne selv forstår undervisning i akademisk språk og lesing for flerspråklige elever. Rangnes påpeker at fornemmelsen lærerne hun intervjuet hadde – at det å undervise i akademisk språk handler om «noe mer» enn ord og begrep – er i tråd med forskning, og at kunnskap om dette bør få større plass i lærerutdanningene. Hun mener også det er avgjørende å ha med lærerne inn i denne diskusjonen.

– Det er viktig å få informasjon fra de som kjenner hvor skoen trykker. Slik kan lærerne gi målrettede innspill til lærerutdanningene om hva lærere trenger mer kunnskap om. Det er grunnutdanningen og videreutdanningen som har en viktig jobb i å videreutvikle lærernes kunnskap og kompetanse om hvordan de kan møte opplæringsbehovene til alle elever som trenger å utvikle et akademisk språk.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Velkommen til disputas

Hege Rangnes disputerer for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger torsdag 30. september 2021 kl 10.00-14.00 i KE E-164 og digitalt på Zoom. Tittel på avhandlingen: ’Vi vet at vi skal jobbe med begrep, men ikke så mye annet’. En studie av læreres forståelse av undervisning som støtter utvikling av akademisk språk i språkheterogene klasserom på 5.-7. trinn. Bedømmelseskomité: Førsteamanuensis Helle Pia Laursen, DPU, Aarhus universitet Professor Vibeke Grøver, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo Førsteamanuensis Magne Ove Rogne, IGIS, UiS Hovedveileder: Professor Per Henning Uppstad, Lesesenteret, UiS Medveiledere: Professor Åse Kari Hansen Wagner og førsteamanuensis Aslaug Gourvennec, Lesesenteret, UiS Leder av disputasen: Professor Kjersti Lundetræ, senterleder ved Lesesenteret

Førsteamanuensis
51831153
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking