Hopp til hovedinnhold

Sosial bakgrunn viktigere for lesing enn å snakke norsk hjemme

Hvis vi fokuserer for mye på språklig bakgrunn, risikerer vi å overse elever som trenger hjelp og støtte i leseopplæringen, mener forsker.

Publisert: Endret:

Elever med foreldre som har høy utdanning, og som vokser opp i hjem med mange bøker, har et fortrinn når det gjelder leseferdigheter. Hvilket språk elevene snakker hjemme, har mindre betydning, viser en studie fra Lesesenteret. (Illustrasjonsfoto: Getty)



Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk, definert som minoritetsspråklige elever i opplæringsloven, har vært en mye omtalt gruppe i skolen. Mye av dette handler om inkludering. Men også de skolefaglige prestasjonene og faren for at minoritetsspråklige elever slutter på skolen uten å fullføre utdanning har vært blant årsakene til at disse elevene har blitt sett på som en risikogruppe.

Nå stiller en ny doktoravhandling spørsmål ved forestillingen om at det å ha et annet morsmål enn norsk, gjør barn ekstra utsatte for lave skoleprestasjoner, nærmere bestemt i lesing.

Hvorfor er det forskjeller?

De store undersøkelsene PISA og PIRLS har over flere år dokumentert systematiske prestasjonsforskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever, både i Norge og i de fleste andre land. Disse resultatene har vært medvirkende til at minoritetsspråklige elever har blitt definert til å ha økt risiko for lave skoleprestasjoner og frafall.

– Det interessante spørsmålet er jo egentlig ikke om det er forskjeller mellom disse to gruppene, men hvorfor disse ulikhetene finnes. Da må vi vite mer om hvordan barn med ulik språkbakgrunn faktisk kategoriseres i undersøkelsene, sier Olaug Strand ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

– Det er jo vi som forskere som ofte kategoriserer elevene, plasserer dem i bokser, så å si. Det kan faktisk få uheldige konsekvenser for de barna vi prøver å lage en god skole for. Hvilke elever havner i kategorien «minoritetsspråklige barn»? Hvilke andre faktorer i elevenes liv, i tillegg til språkbakgrunnen, er det som har betydning for leseferdighetene deres?

Det er jo vi som forskere som ofte kategoriserer elevene, plasserer dem i bokser, så å si. Det kan faktisk få uheldige konsekvenser for de barna vi prøver å lage en god skole for.

Sosioøkonomisk bakgrunn viktigere enn hjemmespråket

For å finne ut av dette, undersøkte Strand resultatene til de 4232 elevene i norske femteklasser som deltok i leseundersøkelsen PIRLS 2016. I tillegg så hun på sammenhengen med elevenes resultater i lesing, og bakgrunnsfaktorer som foreldrenes utdanningsnivå, hvilken plass læring, lesing og bøker hadde i hjemmet, og hvilke forventninger foreldrene hadde til barnas skoleprestasjoner. Hun undersøkte også hvordan disse ulike faktorene hang sammen.

– Det viste seg at hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, har så liten statistisk sammenheng med hvor flinke de er til å lese, at det i praksis nesten ikke har betydning overhodet, sier Strand.

– Derimot, og dette er i tråd med annen forskning, ser vi at elever med foreldre som har høy utdanning, og som vokser opp i hjem med mange bøker, har et fortrinn når det gjelder leseferdigheter allerede i femte klasse. Også foreldrenes forventning til barnas skoleprestasjoner har betydning, forteller hun.

lærer med viltre elever i klasserommet. foto: getty
Kunnskapen fra avhandlingen bør få betydning for hvordan skolen og utdanningsmyndigheter ser på minoritetsspråklige elever og hvilke elever man er oppmerksomme på i skolen, mener Strand.

Språkbakgrunn er et vanlig mål i forskning

I følge Strand har forskere lenge visst at å snakke et annet språk hjemme enn undervisningsspråket, som i denne sammenhengen er norsk, ikke i seg selv kan forklare hvorfor disse elevene skårer lavere på leseprøver enn elever som også snakker undervisningsspråket hjemme.

– Likevel er det vanlig, i store undersøkelser, å bruke dette som en forklaring på at minoritetsspråklige elever leser dårligere enn majoritetsspråklige elever.

Selv om det er vanlig å rapportere på forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i de store leseprøvene, gir ikke kategoriseringen informasjon om det språklige nivået på elevenes norsk.

– Det er egentlig den informasjonen vi burde hatt for å kunne si noe om sammenhengen mellom elevenes språklige nivå, og leseferdighetene deres, påpeker Strand.

Vi risikerer å overse elever i risikosonen

Strand mener resultatene viser at det å fokusere for ensidig på språkbakgrunn, uten å inkludere hvordan forskjeller mellom hjemmespråk og skolespråk også er vevd sammen med sosial bakgrunn, kan gjøre at vi ikke klarer å identifisere gode nok tiltak som fremmer elevenes leseferdigheter. Hun mener kunnskapen fra avhandlingen bør få betydning for hvordan skolen og utdanningsmyndigheter ser på minoritetsspråklige elever og hvilke elever man er oppmerksomme på i skolen.

– Denne studien viser at det ikke er passende å bruke barnets førstespråk som viktigste kriterium når vi skal passe på hvilke elevgrupper som risikerer å falle utenfor. For vi kan risikere å overse elever som kan trenge ekstra støtte i språkopplæringen sin, hvis vi legger for mye vekt på språklig bakgrunn. Det er mange elever som i all hovedsak bruker norsk hjemme og på de fleste av sine sosiale arenaer, inkludert på skolen, men som har underutviklede leseferdigheter, og som dermed står i fare for å havne utenfor i utdanning, og senere arbeidsliv. Vi må våge å tenke nytt, sier hun.

Det er helt avgjørende å ha nyansert kunnskap om hvilke elever det er vi faktisk rapporterer på i de store undersøkelsene.

Skolen er viktig for å utjevne forskjeller

Likeverd er et viktig prinsipp i den norske skolemodellen. Dette handler om å gi barn og unge tilpassede muligheter til å klare seg gjennom skolegang etter sine forutsetninger, men uten at det er styrt av bakgrunnen deres. Og det er viktigere enn noen gang å følge med på at de systematiske prestasjonsforskjellene mellom enkelte grupper ikke øker.

– De siste årene har både innvandringen og barnefattigdommen i Norge økt. Også internasjonalt og i de fleste OECD-land, ser vi disse trendene, med stadig større sosiale og økonomiske ulikheter mellom mennesker. Gjennom FNs bærekraftmål nummer 4 innen utdanning, har Norge forpliktet seg til å jobbe for en inkluderende og rettferdig utdanning, som gir gode muligheter for alle. De internasjonale undersøkelsene i skolen gir oss nyttig informasjon til å følge progresjonen mot å nå disse målene.

Der er de internasjonale undersøkelsene av stor betydning.

– Store prøver som PIRLS og PISA er designet for å måle systematiske forskjeller mellom elever nasjonalt, og gir sammenlikningsgrunnlag mellom land. Dataene gir oss kunnskap om hvilke elevgrupper vi bør følge ekstra med på. Men vi må vite hvilke hvordan elevene kategoriseres. Det er helt avgjørende å ha nyansert kunnskap om hvilke elever det er vi faktisk rapporterer på. Bare slik kan vi sette inn tiltak som hjelper til de elevene som trenger det mest, understreker forskeren.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Kilder:

Olaug Strand (2021): Equity in Education: The Relevance of Home Language, Home Culture, and School Belonging in Reading Achievement Evidence from the Norwegian PIRLS 2016.

Vil du vite mer?

Velkommen til disputas!

Olaug Strand disputerer for ph.d. for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, UiS, fredag 29. oktober kl 10.00-15.00. Strand forsvarer avhandlingen Equity in Education: The Relevance of Home Language, Home Culture, and School Belonging in Reading Achievement Evidence from the Norwegian PIRLS 2016.

Alle interesserte ønskes herved velkommen både til prøveforelesning kl. 10:00 og disputas kl. 12:00 i Valhall (Lesesenteret), OD-bygget.

Les mer.

Førsteamanuensis
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking