Sosial bakgrunn viktigere for lesing enn å snakke norsk hjemme

Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig bakgrunn, risikerer vi å overse elever som trenger hjelp og støtte i leseopplæringen, sier forsker.

Published Endret

Elever med foreldre som har høy utdanning, og som vokser opp i hjem med mange bøker, har et fortrinn når det gjelder leseferdigheter. Hvilket språk elevene snakker hjemme, har mindre betydning, viser en studie fra Lesesenteret. (Illustrasjonsfoto: Getty)


Elever i Norge som har et annet morsmål enn norsk eller samisk defineres som minoritetsspråklige elever i opplæringsloven. Dette har vært en mye omtalt gruppe i skolen. Både av inkluderingshensyn, og med tanke på skolefaglige prestasjoner og faren for at elever i denne gruppen slutter på skolen uten å fullføre utdanning.

Nå stiller skoleforsker Olaug Strand spørsmål ved forestillingen om at det å ha et annet morsmål enn norsk, gjør barn ekstra utsatte for lave skoleprestasjoner, nærmere bestemt i lesing.

– De viser seg at hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, har så liten statistisk sammenheng med hvor flinke de er til å lese, at det i praksis nesten ikke har betydning overhodet, sier Strand, som har gjennomført en doktoravhandling om dette temaet ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Hvorfor er det forskjeller?

De store undersøkelsene PISA og PIRLS har over flere år dokumentert systematiske prestasjonsforskjeller mellom såkalte minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever, både i Norge og i de fleste andre land. Resultatene i de ulike gruppene i disse undersøkelsene, har vært medvirkende til at minoritetsspråklige elever har blit definert til å ha økt risiko for lave skoleprestasjoner og frafall.

– Det interessante spørsmålet er jo egentlig ikke om det er forskjeller mellom disse to gruppene, men hvorfor disse ulikhetene finnes. Og for å få svar på det, må vi vite mer om hvordan barn med ulik språkbakgrunn faktisk kategoriseres i undersøkelser som PIRLS og PISA, sier Strand.

Hun peker på at forskere har en tendens til å kategorisere elever i ulike grupper.

– Vi plasserer dem i bokser, så å si. Det kan faktisk få uheldige konsekvenser for de barna vi prøver å lage en god skole for. Hvilke elever havner i kategorien «minoritetsspråklige barn»? Og hvilke andre faktorer i elevenes liv har betydning for leseferdighetene deres, i tillegg til språkbakgrunnen?

– Det er jo vi som forskere som ofte kategoriserer elevene, plasserer dem i bokser, så å si. Det kan faktisk få uheldige konsekvenser for de barna vi prøver å lage en god skole for.

Olaug Strand

Sosioøkonomisk bakgrunn viktigere enn hjemmespråket

For å finne ut av dette, undersøkte Strand resultatene til de 4232 norske femteklassingene som deltok i leseundersøkelsen PIRLS 2016. I tillegg så hun på sammenhengen med elevenes resultater i lesing, og bakgrunnsfaktorer i elevenes liv, som foreldrenes utdanningsnivå, hvilken plass læring, lesing og bøker hadde i hjemmet, og hvilke forventninger foreldrene hadde til barnas skoleprestasjoner. Hun undersøkte også hvordan disse ulike faktorene hang sammen.

– Vi ser at elever med foreldre som har høy utdanning, og som vokser opp i hjem med mange bøker, har et fortrinn når det gjelder leseferdigheter allerede i femte klasse. Også foreldrenes forventning til barnas skoleprestasjoner har betydning, forteller hun.

Hvilket språk elevene snakket hjemme, hadde altså lite praktisk betydning.

lærer med viltre elever i klasserommet. foto: getty
Kunnskapen fra avhandlingen bør få betydning for hvordan skolen og utdanningsmyndigheter ser på minoritetsspråklige elever og hvilke elever man er oppmerksomme på i skolen, mener Strand.

Språkbakgrunn er et vanlig mål i forskning

Forskere har lenge visst at å snakke et annet språk hjemme enn språket man undervises på, ikke i seg selv kan forklare hvorfor elever med en annen språklig bakgrunn skårer lavere på leseprøver enn elever som også snakker undervisningsspråket hjemme, forteller Strand

– Likevel er det vanlig, i store undersøkelser, å bruke dette som en forklaring på at minoritetsspråklige elever leser dårligere enn majoritetsspråklige elever.

Selv om det er vanlig at man i de store leseprøvene rapporterer på forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever, gir ikke kategoriseringen prøvene benytter informasjon om det språklige nivået på elevenes norsk.

– Og det er jo egentlig den informasjonen vi burde hatt for å kunne si noe om sammenhengen mellom elevenes språklige nivå, og leseferdighetene deres, påpeker Strand.

Vi risikerer å overse elever i risikosonen

Hun mener funnene fra avhandlingen viser at å fokusere for ensidig på språkbakgrunn, uten å inkludere hvordan forskjeller mellom hjemmespråk og skolespråk også er vevd sammen med sosial bakgrunn, kan gjøre at vi ikke klarer å identifisere gode nok tiltak som fremmer elevenes leseferdigheter. Strand mener denne kunnskapen bør få betydning for hvordan skolen og utdanningsmyndigheter ser på minoritetsspråklige elever og hvilke elever man er oppmerksomme på i skolen.

– Det er ikke passende å bruke barnets førstespråk som viktigste kriterium når vi skal passe på hvilke elevgrupper som risikerer å falle utenfor. For vi kan risikere å overse elever som kan trenge ekstra støtte i språkopplæringen sin, hvis vi legger for mye vekt på språklig bakgrunn.

Dette innebærer altså en fare for at man overser elever som har norsk morsmål.

– Det er mange elever som i all hovedsak bruker norsk hjemme og ellers i hverdagen, men som har underutviklede leseferdigheter, og dermed står i fare for å havne utenfor i utdanning, og senere arbeidsliv. Vi må våge å tenke nytt, sier hun.

Det er helt avgjørende å ha nyansert kunnskap om hvilke elever det er vi faktisk rapporterer på i de store undersøkelsene.

Skolen er viktig for å utjevne stadig økende forskjeller mellom barn

Likeverd er et viktig prinsipp i den norske skolemodellen. Dette handler om å gi barn og unge tilpassede muligheter til å klare seg gjennom skolegang etter sine forutsetninger, men uten at det er styrt av bakgrunnen deres. Og det er viktigere enn noen gang å følge med på at de systematiske prestasjonsforskjellene mellom enkelte grupper ikke øker, understreker Strand.

– De siste årene har både innvandringen og barnefattigdommen i Norge økt. Også internasjonalt og i de fleste OECD-land, ser vi disse trendene, med stadig større sosiale og økonomiske ulikheter mellom mennesker. Gjennom FNs bærekraftmål nummer 4 innen utdanning, har Norge forpliktet seg til å jobbe for en inkluderende og rettferdig utdanning, som gir gode muligheter for alle. De internasjonale undersøkelsene i skolen gir oss nyttig informasjon til å følge progresjonen mot å nå disse målene.

Der er de internasjonale undersøkelsene av stor betydning.

– Store prøver som PIRLS og PISA er designet for å måle systematiske forskjeller mellom elever nasjonalt, og gir sammenlikningsgrunnlag mellom land. Dataene gir oss kunnskap om hvilke elevgrupper vi bør følge ekstra med på. Men vi må vite hvilke hvordan elevene kategoriseres. Det er helt avgjørende å ha nyansert kunnskap om hvilke elever det er vi faktisk rapporterer på. Bare slik kan vi sette inn tiltak som hjelper til de elevene som trenger det mest, understreker forskeren.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty Images og Elisabeth Tønnessen

Kilde: Olaug Strand (2021): Equity in Education: The Relevance of Home Language, Home Culture, and School Belonging in Reading Achievement Evidence from the Norwegian PIRLS 2016.

Omtalt i saken:

Førsteamanuensis
National Reading Center, University of Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Les mer om norsk som andrespråk:

Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser

I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.

Lærere står i et dilemma i flerspråklige klasserom

Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan støtte elever i flerspråklige klasserom å utvikle akademisk språk. Det vis...

Å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim

Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette i...

Utvikling av flerspråklige barns morsmål hjemme

Hvordan kan barnehagen støtte foreldrene?

Undervisningsopplegg: Å lese en roman – for elever som leser lite

"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegge...

Bok i bruk: En gang av Morris Gleitzman

Romanen har litterære kvaliteter, er enkel å lese, har ytre spenning og er på 153 sider. Den gir også kunnskaper som kan...

Suksess for SPrELL-prosjektet i Forskingsrådet

Forskingsprosjektet SPrELL ved Lesesenteret, UiS, har blitt tildelt 15 millionar kroner frå Forskingsrådets satsing på å...

Det flerspråklige mennesket

Bokomtale: Det er gjerne vanlig å se på flerspråklige som en minoritet. I boka "Det flerspråklige mennesket" snur forfat...

Å bruke språket ved hjelp av en billedbok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 1. trinn.

Fokus på ord og omgrep

- eit undervisningsopplegg med fleirspråklege elevar på 4. trinn.

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn

Med utgangspunkt i at alle elever har rett til tilpasset opplæring, har Eli-Margrethe Uglem i dette undervisningsopplegg...

Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring

- et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Ordlæring i kontekst

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Is - et lite ord med vid betydning

Et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 1. trinn.

PIRLS 2021: Hvor godt leser norske tiåringer?

Den internasjonale studien PIRLS 2021 undersøker tiåringers leseferdigheter.

Førskolelek med språk: 3 filmer til foreldremøtet

Lese- og skriveopplæring skjer i skolen, men mange førskolebarn er opptatt av å lese og skrive. De voksne rundt barnehag...

Barns norsk kommer ikke av seg selv

Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal behe...

Kva skjer når barn får nytt morsmål?

Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg ti...

Det er uansvarlig hvis barnehagen ikke prioriterer norsk

– Flerspråklighet er en stor og udiskutabel ressurs – men barnehagens og skolens ansvar er primært norsk, sier professor...

6 inspirasjonsfilmer om lesing i barnehagen

Til inspirasjon har vi laget seks korte filmer hvor foreldre og barnehagebarn leser sammen - på ulike morsmål.

Å kople fortellingen og barnets erfaringer

Andrzej og Stefan leser på polsk om Kubbe som lager museum.

Når begge er oppslukt av boka

Claudia og Nicholas leser Til huttetuenes land på rumensk.

Å lese sammen med to

Mekedim leser på amharisk sammen med døtrene Edel og Edna.

Å rette oppmerksomheten mot det som skjer i boka

Neringa og Martynas leser sammen på litauisk.

Hefte: Mangfald i språk og tekst

Mangfald i språk og tekst omhandlar leseopplæring i eit fleirspråkleg perspektiv. Gjennom heftet vil forfattarane setje ...

Slik kan du bruke ei tospråklig bok i barnehagen

Boka "Buri and the marrow " gir mange muligheter for å stimulere ulike deler av barnas språk.

Med blikk for språk i barnehagehverdagen

En av barnehagens viktige, men utfordrende oppgaver er å sørge for at hvert enkelt barn få god språklig støtte, og utfor...