I førsteklasser som går gjennom alle bokstavene før jul, ligger det store muligheter for en spennende lese- og skriveundervisning.
De siste årene har det foregått et taktskifte i begynneropplæringen i Norge. Stadig flere lærere har gått over fra å bruke lang tid på å gå gjennom alfabetet med førsteklassingene, til såkalt «raske bokstaver», hvor elevene blir introdusert for to eller flere bokstaver i uka.
Et viktig prinsipp bak rask bokstavprogresjon er at det gir elevene muligheter til å delta i meningsfulle lese- og skriveaktiviteter tidligere. Det vil si at elevene får lese tekster som barnebøker, nivådelte småbøker og aviser for barn, og at de får skriveoppgaver der de får uttrykke ideer, meninger eller fortelle om erfaringer i skrift.
Husk på mulighetene som ligger i en rask bokstavprogresjon
En ny studie fra Lesesenteret viser imidlertid at lærere i klasserom med rask bokstavinnlæring ikke rapporterer at de setter av mer tid til elevenes egen lesing og skriving det første halvåret på skolen, enn hva lærere i klasser med sakte progresjon gjør. Dette overrasket forskerne.
– Vi hadde en hypotese om at elevene i klasser med rask progresjon fikk lese og skrive mer parallelt med bokstavinnlæringen, siden det er kjent at dette har mange fordeler. Men dette finner vi ikke i de klasserommene vi har undersøkt, sier Sunde.
Hun minner om at bokstavene jo ikke er så interessante i seg selv. Det er når de blir brukt til å kommunisere at de har verdi.
– Vi anbefaler at man gir elevene gode tekster og meningsfulle skriveoppgaver parallelt med at de lærer bokstavene. Dette har en verdi i seg selv for elevene, og er også veldig gode måter å lære å lese og skrive på, sier Sunde.
Tenk stort og lag en plan
Studien viser at i elever klasser med rask bokstavprogresjon riktignok jobbet mindre med å øve på delferdigheter, som å jobbe i arbeidshefter og skriftforming, før jul. Etter jul jobbet de tydeligere mer med meningsfulle skriveoppgaver. Det var imidlertid ingen forskjell i tid brukt på elevenes egen lesing.
Nå som lærere og elever skal i gang med andre halvår, er det tid for å ta en fot i bakken og legge en god plan, slik at man får mest mulig utbytte av undervisningen i klasser med rask progresjon, oppfordrer Sunde.
– For undervisningen fremover er det viktig å både følge elevenes utvikling av bokstavkunnskap og lesing, og å legge til rette for mye god lesing og skriving. Meningsfulle aktiviteter handler både om å ta utgangspunkt i elevenes interesser og det de er engasjerte i. Samtidig har læreren en viktig jobb når det gjelder å få elevene til å bli interesserte, sier hun.
Raske bokstaver skal ikke ta lang tid
En del lærere forteller at det å introdusere flere bokstaver i uka tar så mye tid at man ikke har rom for de meningsfulle lese- og skriveaktivitetene.
– Dette henger kanskje sammen med at mange fortsatt bruker litt lang tid på å introdusere bokstavene. Det er viktig å huske at anbefalingen er å bare bruke 10 til 15 minutter på å introdusere en ny bokstav, og så la elevene få jobbe med bokstavene gjennom meningsfylt lesing og skriving, sier Sunde.
Sunde har selv mange års erfaring som lærer på barnetrinnet, og er klar over at det tar tid å endre praksis. Allikevel oppfordrer hun skoler og lærere til å benytte seg av mulighetene for en annen type undervisning som raske bokstaver gir.
– Målet er jo å gi elevene en så god lese- og skriveopplæring som mulig. Da er det ikke nok å bare endre progresjonen. Snarere krever det faktisk en annen måte å tenke på, og det griper inn i mange deler av undervisningen, sier hun.
Ny praksis i begynneropplæringen
Mens noen har vært bekymret for om raske bokstaver blir for krevende for de elevene som strever, viser både forskning og læreres erfaringer mange fordeler. Elever i klasser med raskere bokstavinnlæring leser bedre i slutten av første klasse, og det er spesielt gunstig for de elevene som skårer lavest.
– Rask bokstavprogresjon gir gode muligheter til tilpasset opplæring, til å tidlig oppdage hvem som strever, og å repetere og sette inn tiltak tidligere i skoleløpet enn hva man har mulighet for med en langsom fremgang, sier Sunde.
Hun understreker at raske bokstaver ikke handler om å skynde seg gjennom alfabetet.
– Raske bokstaver gir læreren bedre muligheter til å repetere bokstavene flere ganger i løpet av året og til å tilpasse opplæringen til den enkelte. Det krever imidlertid også at lærerne følger elevene med jevnlig kartlegging og observasjon gjennom hele skoleåret for å sikre at alle elevene har en god utvikling. Målet er fortsatt at elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første trinn, understreker forskeren.
Kilde: Sunde, K. & Lundetræ, K (2019) Is a faster pace of letter instruction associated with other teaching practices? Nordic Journal of Literacy Research, Vol 5 No 2, 2019.
Tekst: Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Rongved, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen
Få flere tips fra Lesesenteret:
Webinar: Å fange opp elever som strever med lesing
Vil du ha mer kunnskap om hvordan du kan fange opp elever som strever med lesing og leseutviklingen tidlig? I dette webi...
Setter elevers leseferdigheter på dagsorden for skoleledere i Nord-Norge
Dersom norske skoler skal lykkes med å igjen få opp leseferdighetene til barn og unge, er det et felles krafttak som ska...
Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge ...
Ni faktorer som påvirker barnas motivasjon når de skal skrive tekster
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon nå...
Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang ...
Kreativ skriving i skolen
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan deltidsstudiet Kreativ skriving i...
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...
Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan ma...
Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...
For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...
Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...
Kartleggingsprøvene i lesing
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...
Materiell: Veiledet lesing
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...
Hvordan integrere lek i begynneropplæringa
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Les for meg: tar vare på motivasjonen barn har for lesing og skriving ved skolestart
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet h...
Oversikt over småbøker
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...