Raske bokstaver: Utnytt mulighetene!

I førsteklasser som går gjennom alle bokstavene før jul, ligger det store muligheter for en spennende lese- og skriveundervisning.

Publisert Sist oppdatert
Raske bokstaver gir læreren bedre muligheter til å tilpasse opplæringen til den enkelte. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

De siste årene har det foregått et taktskifte i begynneropplæringen i Norge. Stadig flere lærere har gått over fra å bruke lang tid på å gå gjennom alfabetet med førsteklassingene, til såkalt «raske bokstaver», hvor elevene blir introdusert for to eller flere bokstaver i uka.

Et viktig prinsipp bak rask bokstavprogresjon er at det gir elevene muligheter til å delta i meningsfulle lese- og skriveaktiviteter tidligere. Det vil si at elevene får lese tekster som barnebøker, nivådelte småbøker og aviser for barn, og at de får skriveoppgaver der de får uttrykke ideer, meninger eller fortelle om erfaringer i skrift.

Husk på mulighetene som ligger i en rask bokstavprogresjon

En ny studie fra Lesesenteret viser imidlertid at lærere i klasserom med rask bokstavinnlæring ikke rapporterer at de setter av mer tid til elevenes egen lesing og skriving det første halvåret på skolen, enn hva lærere i klasser med sakte progresjon gjør. Dette overrasket forskerne.

– Vi hadde en hypotese om at elevene i klasser med rask progresjon fikk lese og skrive mer parallelt med bokstavinnlæringen, siden det er kjent at dette har mange fordeler. Men dette finner vi ikke i de klasserommene vi har undersøkt, sier Sunde.

Hun minner om at bokstavene jo ikke er så interessante i seg selv. Det er når de blir brukt til å kommunisere at de har verdi.

– Vi anbefaler at man gir elevene gode tekster og meningsfulle skriveoppgaver parallelt med at de lærer bokstavene. Dette har en verdi i seg selv for elevene, og er også veldig gode måter å lære å lese og skrive på, sier Sunde.

Elever leser med lærer.
Legg til rette for meningsfull lesing og skriving, er rådet fra forskerne.

Tenk stort og lag en plan

Studien viser at i elever klasser med rask bokstavprogresjon riktignok jobbet mindre med å øve på delferdigheter, som å jobbe i arbeidshefter og skriftforming, før jul. Etter jul jobbet de tydeligere mer med meningsfulle skriveoppgaver. Det var imidlertid ingen forskjell i tid brukt på elevenes egen lesing.

Nå som lærere og elever skal i gang med andre halvår, er det tid for å ta en fot i bakken og legge en god plan, slik at man får mest mulig utbytte av undervisningen i klasser med rask progresjon, oppfordrer Sunde.

– For undervisningen fremover er det viktig å både følge elevenes utvikling av bokstavkunnskap og lesing, og å legge til rette for mye god lesing og skriving. Meningsfulle aktiviteter handler både om å ta utgangspunkt i elevenes interesser og det de er engasjerte i. Samtidig har læreren en viktig jobb når det gjelder å få elevene til å bli interesserte, sier hun.

Raske bokstaver skal ikke ta lang tid

En del lærere forteller at det å introdusere flere bokstaver i uka tar så mye tid at man ikke har rom for de meningsfulle lese- og skriveaktivitetene.

– Dette henger kanskje sammen med at mange fortsatt bruker litt lang tid på å introdusere bokstavene. Det er viktig å huske at anbefalingen er å bare bruke 10 til 15 minutter på å introdusere en ny bokstav, og så la elevene få jobbe med bokstavene gjennom meningsfylt lesing og skriving, sier Sunde.

Sunde har selv mange års erfaring som lærer på barnetrinnet, og er klar over at det tar tid å endre praksis. Allikevel oppfordrer hun skoler og lærere til å benytte seg av mulighetene for en annen type undervisning som raske bokstaver gir.

– Målet er jo å gi elevene en så god lese- og skriveopplæring som mulig. Da er det ikke nok å bare endre progresjonen. Snarere krever det faktisk en annen måte å tenke på, og det griper inn i mange deler av undervisningen, sier hun.

Ny praksis i begynneropplæringen

Mens noen har vært bekymret for om raske bokstaver blir for krevende for de elevene som strever, viser både forskning og læreres erfaringer mange fordeler. Elever i klasser med raskere bokstavinnlæring leser bedre i slutten av første klasse, og det er spesielt gunstig for de elevene som skårer lavest.

– Rask bokstavprogresjon gir gode muligheter til tilpasset opplæring, til å tidlig oppdage hvem som strever, og å repetere og sette inn tiltak tidligere i skoleløpet enn hva man har mulighet for med en langsom fremgang, sier Sunde.

Hun understreker at raske bokstaver ikke handler om å skynde seg gjennom alfabetet.

– Raske bokstaver gir læreren bedre muligheter til å repetere bokstavene flere ganger i løpet av året og til å tilpasse opplæringen til den enkelte. Det krever imidlertid også at lærerne følger elevene med jevnlig kartlegging og observasjon gjennom hele skoleåret for å sikre at alle elevene har en god utvikling. Målet er fortsatt at elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første trinn, understreker forskeren.

Kilde: Sunde, K. & Lundetræ, K (2019) Is a faster pace of letter instruction associated with other teaching practices? Nordic Journal of Literacy Research, Vol 5 No 2, 2019.

Tekst: Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Rongved, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen

Få flere tips fra Lesesenteret:

Ni faktorer som påvirker barnas motivasjon når de skal skrive tekster

En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon nå...

Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng

En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang ...

NYHET: Kreativ skriving i skolen

Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skrivin...

NYHET: Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere

Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...

Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn

Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?

Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...

For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...

Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter

Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...

Kartleggingsprøvene i lesing

På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Hvordan integrere lek i begynneropplæringa

Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.

Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing

Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.

Oversikt over småbøker

På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.

På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing

På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...

Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker

Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...

Førsteklassinge kan reflektere og skrive

I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Førsteklassing i heimen? Her får du tips!

I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.

Ti leseråd til foreldre

Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.

Slik kan du bruke apper i leseopplæringa

Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og sk...

Fagartikkel: Jeg kan jo lese!

Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvi...

Tips til gode leseprosjekter i skolen

Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.

Vekk leselysten til guttene!

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Slik kan du jobbe med fagtekster i naturfag på 2. trinn

Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag...

Boktips til 2. trinn: "Dyrenes skjønnhet" ga refleksjon

Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grup...

Nyskapende bruk av lesespill skal identifisere lese- og skrivevansker hos førsteklassinger

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og s...

Bok i bruk: Hvis det ikke fantes biler av Hilde Hodnefjell

«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkering...

Undervisningsopplegg: Slik kan du bruke billedbøker i å jobbe med språket hos flerspråklige elever

Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.

Svært kompetente lesere

Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å...

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste

Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skri...

Blogg: Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?

"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forkl...

Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

GraphoGame

Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et...

App: På Sporet ABC

På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...