Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 27 treff
Nyhet
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin doktorgrad med tittelen 'Island Extinction and Animal Remains in Museums' 31. mai.
Nyhet
Cathrine Nyhus Hagum disputerer 30. mai for graden philosophae doctor ved UiS. Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development”.
Nyhet
– Ein disputas innanfor kunstnarleg ph.d. er ikkje kvardagskost her i landet, seier dekan Harald Eikaas ved Fakultet for utøvande kunstfag.
Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med praksis på sykehjem. Det viser Camilla Olaussens doktorgradsarbeid.
Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektivet til historiske aktører? Det har Helga Bjørke Harnes undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Johan Jutterström disputerte ved Fakultet for utøvende kunstfag (UiS) 6. desember 2018. Jutterström har sett på hvordan en koreografisk tilnærming utfordrer musikknotasjon.
Jahn Otto Waldeland har forsvart sin doktoravhandling i petroleumsteknologi. Han har utviklet en matematisk modell som imiterer måten kreftceller oppfører seg. Modellen kan si noe om hvor effektiv cellegift vil være i det enkelte tilfelle.
Barna skal gjennom mye teori i mange fag. Derfor blir ikke fysisk aktivitet prioritert i skolen, viser ny forskning.
Det har Hege Roaldset undersøkt i sitt doktorgradsarbeid. Hun har også sett på hvorfor mange forble kristne til tross for at det var forbundet med utfordringer.
Stipendiat Kristoffer Alberts ph.d.-prosjekt om musikalsk improvisasjon.
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert korleis tekstar i Nordaust Midland-området i England i mellomalderen varierte språkleg etter kvar dei stamma frå.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har undersøkt kva utbyte ungdomsskuleelevar på ulike prestasjonsnivå har av at fagleg innhald blir undervist på framandspråk.
Lærarane har ofte bakgrunn frå idrett, der det er greitt å gje dei beste utøvarane mest merksemd, ifølgje forskar.
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the medieval dialect materials of the West Riding of Yorkshire”. Ho er den første som disputerer ved doktorgradsprogrammet i lesevitskap.
Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasjoner. Men det var store forskjeller i hvordan misjon og kolonimakt lærte folk å lese og skrive, og hva formålet med opplæringen var. Ellen Vea Rosnes disputerte for doktorgraden i lesevitenskap om dette 4. desember.
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det er vanskelig å gi elevene denne innsikten.
Ole Jone Eide disputerte ved Universitetet i Stavanger 29. april 2019. Han har undersøkt korleis Noreg sine framstøyt i Arktis i fyrste del av 1900-talet kan koplast til folkerettsjuristar som opererte i landskapet mellom fag og politikk.
Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke føre seg tilhøvet mellom norskfaget og den tekstkulturelle utviklinga i samfunnet.