Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 769 treff
Det er ikke alt man kan lære i utdanningen. Noe lærer man først når man kommer ut i yrket. Veiledning av nyutdannede lærere handler om profesjonskvalifisering i yrket, og bidrar til å skape sammenheng mellom utdanning og yrke. UiS har flere tilbud som bidrar til at skole- og barnehageeiere kan videreutvikle sine veiledningsordninger.
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
Forskningsprosjekt MODUS er støttet av Norges forskningsråd for å utvikle et digitalt verktøy som skal gi bedre medarbeideroppfølging og mer motiverte og produktive medarbeideres. MODUS er utviklet av Bjørnson Organisasjonspsykologene i samarbeid med forskere fra Handelshøgskolen ved UiS.
Nyhet
‒ Kompetanse i organisasjoner utvikles best gjennom dialoger og likeverdige samarbeid over tid mellom aktører som bidrar med kunnskap og perspektiv fra ulike kunnskapsbaser.
Nyhet
Forskere fra Sverige og Danmark besøkte nylig Stavanger og FILIORUM i forbindelse med forskningsprosjektet "Computational Play in Early Childhood Education and Care". Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan barns lek med digitale verktøy kan støtte deres utvikling og læring. Gjennom deltakende workshops og tverrfaglig samarbeid ønsker forskerne å belyse den viktige rollen digital lek spiller i dagens barnehagemiljøer.
Forskergruppen eXploring Leadership (eXL) ved Universitetet i Stavanger er et forum som legger til rette for et spennende mangfold i ledelsesforskning og utvikling. eXL er en inkluderende møteplass hvor en kan treffes på tvers av fagmiljø og institusjonelle grenser.
Nyhet
Cathrine Nyhus Hagum disputerer 30. mai for graden philosophae doctor ved UiS. Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development”.
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunnskapsoversikt som ser på utviklinger og trender innen skandinavisk barnehageforskning fra 2006 til 2021.
Nyhet
Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og kultur gjennom varierte aktiviteter.
Det kan være ekstra utfordrende for sjenerte barn å begynne i barnehagen. For å støtte og hjelpe dem til å trives best mulig, er det viktig at personalet ser og anerkjenner barnas behov i ulike situasjoner. Et ekstra tett og godt samarbeid med foreldrene og i personalet er derfor viktig når man har sjenerte barn på avdelingen.
Nyhet
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det forskes på i det nye prosjektet «Barns trivsel i barnehagen.
Nyhet
I februar ble boken "Touristic World-Making and Fan Pilgrimage in Popular Culture Destinations", redigert av blant annet UiS-professor i reiseliv Christine Lundberg. Les mer om redaktørenes forskning og egne erfaringer med fan-pilegrimsreiser.
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.
Nyhet
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.