Doktorgrad gir nye funn om flerspråklige barn

Hilde Gunneruds ferske doktoravhandling gir oppsiktsvekkende funn om ferdigheter og språkforståelse hos flerspråklige barn.

Published Endret

Tre små barn sitter ved siden av hverandre på gulvet og ser på fotografen
Det er et stort mangfold i norske barnehager, og mange barn har flere språk enn norsk.

Det har lenge vært en rådende teori at flerspråklige barn har fordeler på andre ferdigheter: som å styre eget arbeid, å jobbe målrettet, å svitsje fra én oppgave til en annen, undertrykke irrelevant informasjon når du skal fokusere, og om hvor godt du greier å bruke arbeidsminnet. Disse ferdighetene kalles samlet for «eksekutive funksjoner».

Nå bestrider en fersk doktoravhandling av Hilde Lowell Gunnerud ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, denne oppfatningen.

Gunnerud har gjennomført en såkalt metastudie der hun har sammenlignet 143 internasjonale studier som er gjort på sammenhengen mellom flerspråklighet og eksekutive funksjoner fra 1980 til 2017. Denne store samlestudien finner ikke støtte for den rådende teorien.

Studien fant imidlertid at flerspråklige barn på gruppenivå ser ut for å være flinkere til raskt og effektivt aktivitetsbytte, men dette gjelder sannsynligvis ikke for alle flerspråklige undergrupper.

10. mars 2021 disputerer Gunnerud til ph.d. med avhandlingen «Bilingualism. Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading Comprehension» ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger.

Les også: Å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim

Flerspråklige barn har svakere norskferdigheter

Avhandlingen finner også at flerspråklige barn som gruppe har svakere språklige ferdigheter på norsk enn sine enspråklige jevnaldrende, både i barnehagealder og fremdeles som tiåringer.

Blant 2åringer varierer nivået på de flerspråklige barnas norskspråklige ferdigheter noe ut ifra hvor mye norsk barnet snakker og hører i hjemmet.

Flerspråklige barnehagebarn som er 2 år og 9 måneder og som hovedsakelig snakker og hører et annet språk enn norsk hjemme, har svakest språkforståelse på norsk. Barn i hjem hvor det både snakkes norsk og et annet språk har lik språkforståelse på norsk som flerspråklige barn i hjem hvor det snakkes mest norsk.

– Det kan derfor tyde på at det eksisterer en terskelverdi for eksponeringsgrad på norsk for at 2 åringer skal utvikle god språkforståelse på norsk, sier Gunnerud.

Ferdighetsforskjellene går ikke over på barneskolen

Også 5. klassinger som ble flerspråklige før toårsalderen har svakere språklige ferdigheter på norsk enn sine enspråklige jevnaldrende. De enspråklige 5. klassingene har bedre lytteforståelse, ordforråd og leseforståelse på norsk enn de flerspråklige elevene. Men gruppene har like god forståelse av bindeord og like gode avkodingsferdigheter når de leser.

Studiene av barnehagebarna og femteklassingene baserer seg på data fra Stavangerprosjektet – det lærende barnet.

Ikke nok å bare bo i Norge

Både de enspråklige og flerspråklige barna i studien kom fra hjem med middels til høy sosioøkonomisk status, og gikk i norsk barnehage fra de var rundt 2 år. Det er et viktig funn i avhandlingen at selv om de flerspråklige barna altså både gikk i norsk barnehage og skole, hadde de fortsatt ikke jevngode språklige ferdigheter med den enspråklige kontrollgruppen da de begynte i 5. klasse.

– Interessant nok har to tredjedeler av disse barna vokst opp med to språk i hjemmet fra fødselen, og mest sannsynlig har de hatt én norsk forelder. En massiv og langvarig eksponering av norsk over minst åtte år, er altså i seg selv ikke godt nok til å utjevne forskjeller i språklige ferdigheter, sier Gunnerud.

– Denne kunnskapen er viktig da den synliggjør for lærere, PPT og politikere hvor kompleks andrespråksutvikling egentlig er. Dersom vi på alvor ønsker å utjevne forskjeller mellom flerspråklige og enspråklige barns norskspråklige ferdigheter, må flerspråklige barn følges opp tettere, og mer systematisk over tid, enn det som er praksis i dag, understreker hun.

Viktig kunnskap for alle som jobber med flerspråklige barn

Mye tidligere forskning er gjort på flerspråklige barn som de var en homogen gruppe. Forskningen har altså i liten grad tatt hensyn at flerspråklige barn som gruppe egentlig består mange svært ulike undergrupper, både med hensyn til hvilke læringserfaringer de har med seg og i hvor stor grad de har vært eksponert for andrespråket sitt.

– Derfor har vi hatt mangelfull informasjon om hvordan typisk ferdighetsutvikling foregår for ulike grupper flerspråklige barn. Det kan være noe av årsaken til at flerspråklige barn med lærevansker er både en under- og overdiagnostisert gruppe. Uten kunnskap om hva som er typisk ferdighetsutvikling for ulike grupper flerspråklige barn, blir det svært utfordrende å identifisere hva som er utypisk ferdighetsutvikling, sier Gunnerud.

– Kunnskapen fra avhandlingen min kan bidra til å nyansere dette bildet. Vi vet nå litt mer om hva som er typisk utvikling av språk- og leseferdigheter og eksekutive funksjoner, for ulike grupper flerspråklige barn.

Gjelder på gruppenivå

Gunnerud påpeker at hun har sammenlignet enspråklige og flerspråklige barn på gruppenivå. Det vil si at resultatene ikke kan generaliseres på individnivå. Flerspråklige barn som skårer over gjennomsnittet for sin egen gruppe kan ha like gode språklige ferdigheter på norsk som et typisk enspråklig barn.

Flere fordeler med å være flerspråklig

Gunnerud understreker at det å være flerspråklig innebærer mye mer enn hva hun har undersøkt i dette ph.d.-prosjektet.

– Å være flerspråklig har i seg selv en stor egenverdi. Det støtter flerspråklige barn i å vedlikeholde sterke bånd til familie, kultur og etnisk identitet. Å mestre flere språk kan også være en fordel i arbeidslivet. Å mestre flere språk gir også en ufiltrert tilgang til ulike kulturer, historie, litteratur og kunst, sier Gunnerud.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty og Elisabeth Tønnessen

Førsteamanuensis i utdanningsvitenskap/spesialpedagogikk
51833269
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Les flere saker fra Lesesenteret om flerspråklighet:

Sosial bakgrunn viktigere for lesing enn å snakke norsk hjemme

Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig ...

Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser

I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.

Lærere står i et dilemma i flerspråklige klasserom

Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan støtte elever i flerspråklige klasserom å utvikle akademisk språk. Det vis...

Å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim

Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette i...

Utvikling av flerspråklige barns morsmål hjemme

Hvordan kan barnehagen støtte foreldrene?

Undervisningsopplegg: Å lese en roman – for elever som leser lite

"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegge...

Bok i bruk: En gang av Morris Gleitzman

Romanen har litterære kvaliteter, er enkel å lese, har ytre spenning og er på 153 sider. Den gir også kunnskaper som kan...

Suksess for SPrELL-prosjektet i Forskingsrådet

Forskingsprosjektet SPrELL ved Lesesenteret, UiS, har blitt tildelt 15 millionar kroner frå Forskingsrådets satsing på å...

Det flerspråklige mennesket

Bokomtale: Det er gjerne vanlig å se på flerspråklige som en minoritet. I boka "Det flerspråklige mennesket" snur forfat...

Å bruke språket ved hjelp av en billedbok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 1. trinn.

Fokus på ord og omgrep

- eit undervisningsopplegg med fleirspråklege elevar på 4. trinn.

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn

Med utgangspunkt i at alle elever har rett til tilpasset opplæring, har Eli-Margrethe Uglem i dette undervisningsopplegg...

Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring

- et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Ordlæring i kontekst

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Is - et lite ord med vid betydning

Et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 1. trinn.

Norske femteklassinger leser fortsatt bedre enn gjennomsnittet – men markant nedgang i PIRLS 2021

Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...

Førskolelek med språk: 3 filmer til foreldremøtet

Lese- og skriveopplæring skjer i skolen, men mange førskolebarn er opptatt av å lese og skrive. De voksne rundt barnehag...

Barns norsk kommer ikke av seg selv

Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal behe...

Kva skjer når barn får nytt morsmål?

Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg ti...

Det er uansvarlig hvis barnehagen ikke prioriterer norsk

– Flerspråklighet er en stor og udiskutabel ressurs – men barnehagens og skolens ansvar er primært norsk, sier professor...

6 inspirasjonsfilmer om lesing i barnehagen

Til inspirasjon har vi laget seks korte filmer hvor foreldre og barnehagebarn leser sammen - på ulike morsmål.

Å kople fortellingen og barnets erfaringer

Andrzej og Stefan leser på polsk om Kubbe som lager museum.

Når begge er oppslukt av boka

Claudia og Nicholas leser Til huttetuenes land på rumensk.

Å lese sammen med to

Mekedim leser på amharisk sammen med døtrene Edel og Edna.

Å rette oppmerksomheten mot det som skjer i boka

Neringa og Martynas leser sammen på litauisk.

Hefte: Mangfald i språk og tekst

Mangfald i språk og tekst omhandlar leseopplæring i eit fleirspråkleg perspektiv. Gjennom heftet vil forfattarane setje ...

Slik kan du bruke ei tospråklig bok i barnehagen

Boka "Buri and the marrow " gir mange muligheter for å stimulere ulike deler av barnas språk.

Med blikk for språk i barnehagehverdagen

En av barnehagens viktige, men utfordrende oppgaver er å sørge for at hvert enkelt barn få god språklig støtte, og utfor...