Hopp til hovedinnhold

Doktorgrad gir nye funn om flerspråklige barn

Hilde Gunneruds ferske doktoravhandling gir oppsiktsvekkende funn om ferdigheter og språkforståelse hos flerspråklige barn.

Publisert: Endret:

Tre små barn sitter ved siden av hverandre på gulvet og ser på fotografen
Det er et stort mangfold i norske barnehager, og mange barn har flere språk enn norsk.

Det har lenge vært en rådende teori at flerspråklige barn har fordeler på andre ferdigheter: som å styre eget arbeid, å jobbe målrettet, å svitsje fra én oppgave til en annen, undertrykke irrelevant informasjon når du skal fokusere, og om hvor godt du greier å bruke arbeidsminnet. Disse ferdighetene kalles samlet for «eksekutive funksjoner».

Nå bestrider en fersk doktoravhandling av Hilde Lowell Gunnerud ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, denne oppfatningen.

Gunnerud har gjennomført en såkalt metastudie der hun har sammenlignet 143 internasjonale studier som er gjort på sammenhengen mellom flerspråklighet og eksekutive funksjoner fra 1980 til 2017. Denne store samlestudien finner ikke støtte for den rådende teorien.

Studien fant imidlertid at flerspråklige barn på gruppenivå ser ut for å være flinkere til raskt og effektivt aktivitetsbytte, men dette gjelder sannsynligvis ikke for alle flerspråklige undergrupper.

10. mars 2021 disputerer Gunnerud til ph.d. med avhandlingen «Bilingualism. Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading Comprehension» ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger.

Les også: Å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim

Flerspråklige barn har svakere norskferdigheter

Avhandlingen finner også at flerspråklige barn som gruppe har svakere språklige ferdigheter på norsk enn sine enspråklige jevnaldrende, både i barnehagealder og fremdeles som tiåringer.

Blant 2åringer varierer nivået på de flerspråklige barnas norskspråklige ferdigheter noe ut ifra hvor mye norsk barnet snakker og hører i hjemmet.

Flerspråklige barnehagebarn som er 2 år og 9 måneder og som hovedsakelig snakker og hører et annet språk enn norsk hjemme, har svakest språkforståelse på norsk. Barn i hjem hvor det både snakkes norsk og et annet språk har lik språkforståelse på norsk som flerspråklige barn i hjem hvor det snakkes mest norsk.

– Det kan derfor tyde på at det eksisterer en terskelverdi for eksponeringsgrad på norsk for at 2 åringer skal utvikle god språkforståelse på norsk, sier Gunnerud.

Ferdighetsforskjellene går ikke over på barneskolen

Også 5. klassinger som ble flerspråklige før toårsalderen har svakere språklige ferdigheter på norsk enn sine enspråklige jevnaldrende. De enspråklige 5. klassingene har bedre lytteforståelse, ordforråd og leseforståelse på norsk enn de flerspråklige elevene. Men gruppene har like god forståelse av bindeord og like gode avkodingsferdigheter når de leser.

Studiene av barnehagebarna og femteklassingene baserer seg på data fra Stavangerprosjektet – det lærende barnet.

Ikke nok å bare bo i Norge

Både de enspråklige og flerspråklige barna i studien kom fra hjem med middels til høy sosioøkonomisk status, og gikk i norsk barnehage fra de var rundt 2 år. Det er et viktig funn i avhandlingen at selv om de flerspråklige barna altså både gikk i norsk barnehage og skole, hadde de fortsatt ikke jevngode språklige ferdigheter med den enspråklige kontrollgruppen da de begynte i 5. klasse.

– Interessant nok har to tredjedeler av disse barna vokst opp med to språk i hjemmet fra fødselen, og mest sannsynlig har de hatt én norsk forelder. En massiv og langvarig eksponering av norsk over minst åtte år, er altså i seg selv ikke godt nok til å utjevne forskjeller i språklige ferdigheter, sier Gunnerud.

– Denne kunnskapen er viktig da den synliggjør for lærere, PPT og politikere hvor kompleks andrespråksutvikling egentlig er. Dersom vi på alvor ønsker å utjevne forskjeller mellom flerspråklige og enspråklige barns norskspråklige ferdigheter, må flerspråklige barn følges opp tettere, og mer systematisk over tid, enn det som er praksis i dag, understreker hun.

Viktig kunnskap for alle som jobber med flerspråklige barn

Mye tidligere forskning er gjort på flerspråklige barn som de var en homogen gruppe. Forskningen har altså i liten grad tatt hensyn at flerspråklige barn som gruppe egentlig består mange svært ulike undergrupper, både med hensyn til hvilke læringserfaringer de har med seg og i hvor stor grad de har vært eksponert for andrespråket sitt.

– Derfor har vi hatt mangelfull informasjon om hvordan typisk ferdighetsutvikling foregår for ulike grupper flerspråklige barn. Det kan være noe av årsaken til at flerspråklige barn med lærevansker er både en under- og overdiagnostisert gruppe. Uten kunnskap om hva som er typisk ferdighetsutvikling for ulike grupper flerspråklige barn, blir det svært utfordrende å identifisere hva som er utypisk ferdighetsutvikling, sier Gunnerud.

– Kunnskapen fra avhandlingen min kan bidra til å nyansere dette bildet. Vi vet nå litt mer om hva som er typisk utvikling av språk- og leseferdigheter og eksekutive funksjoner, for ulike grupper flerspråklige barn.

Gjelder på gruppenivå

Gunnerud påpeker at hun har sammenlignet enspråklige og flerspråklige barn på gruppenivå. Det vil si at resultatene ikke kan generaliseres på individnivå. Flerspråklige barn som skårer over gjennomsnittet for sin egen gruppe kan ha like gode språklige ferdigheter på norsk som et typisk enspråklig barn.

Flere fordeler med å være flerspråklig

Gunnerud understreker at det å være flerspråklig innebærer mye mer enn hva hun har undersøkt i dette ph.d.-prosjektet.

– Å være flerspråklig har i seg selv en stor egenverdi. Det støtter flerspråklige barn i å vedlikeholde sterke bånd til familie, kultur og etnisk identitet. Å mestre flere språk kan også være en fordel i arbeidslivet. Å mestre flere språk gir også en ufiltrert tilgang til ulike kulturer, historie, litteratur og kunst, sier Gunnerud.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Foto: Getty og Elisabeth Tønnessen

51833269
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis
Velkommen til disputas

10. mars kl 1615 (merk tidspunkt) vil Hilde Lowell Gunnerud, ph.d.-kandidat ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, disputere for graden Philosophiae doctor ved Universitetet i Stavanger.

Hilde Lowell Gunnerud vil forsvare avhandlingen:

«Bilingualism. Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading Comprehension»

Disputas 10. mars kl. 16.15: https://stavanger.zoom.us/j/62662113142?pwd=Yk9UMEJJNDBSMGV3UU9OMFY5NE1MQT09

Meeting ID: 626 6211 3142/ Password: 755539