Du er ikke alene

15–20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av depresjon, angst og atferdsproblemer. Hos åtte prosent er problemene så alvorlige at de kan diagnostiseres med en psykisk lidelse.

Det er økt oppmerksomhet på psykiske lidelser; TV-program handler om hvor tøft det er å være ung i dag. Undersøker viser at ungdom sliter psykisk, er ensomme og stressa. «Kjendiser» og bloggere er åpne og ærlige om egne psykiske lidelser. Økt oppmerksomhet og åpenhet kan føre til lavere terskel om egne psykiske lidelser, som er bra fordi taushet og tabu om depresjon, angst, selvmord, spiseforstyrrelse, tvangstanker, psykose, schizofreni, alkoholisme eller spilleavhengighet, kan gi følelser som skam og økte problemer. Den årlige Åpenhetsprisen kan også bidra til mer åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser og å rive ned fordommene.

Streben etter det perfekte

Alle blir utsatt for påvirkning og press fra media om å fremstå som vellykket og «sykt perfekt» i alt vi sier, gjør og hvordan vi ser ut. Ungdom har lite «pause» fra dette, fordi de er online store deler av døgnet og de hverken vil eller kan «logge av livet». Ikke alle opplever å få mange likes på duckface-selfien, uansett hvor mange selfier som ligger bak et postet resultat. De aller fleste påvirkes av likes og kommentarer som Syyykt fiiiin, Skamfin, eller manglende kommentarer.

Hva kan voksne gjøre for at barn og unge skal bli mer fornøyd med seg selv og mindre stresset? En trygg og god oppvekst må foreldrene sørge for, som forutsetter at foreldrene selv er i balanse. Dersom noen i familien har psykiske lidelser, bør en være ekstra på vakt på grunn av genetisk predisposisjon (sårbarhet eller motstandsdyktighet). Det kan trigges av et dårlig oppvekst- og læringsmiljø eller av traumatiske hendelser. Derimot kan et støttende og trygt miljø kan virke forebyggende. Vi må også være åpne og ærlige med våre barn om psykiske lidelser på lik linje med en brukket fot. Forskjellen er at en brukket fot ikke «smitter» slik psykisk lidelse kan gjøre. Og noen må henvises videre for utredning og behandling.

Læringsmiljøet

Et trygt læringsmiljø er lovpålagt. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringslova § 9a-1). Det betyr at læringsmiljøet skal bidra til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse og trivsel, slik at alle elever opplever skolen som et meningsfullt sted som gir gode læringsbetingelser, med trygghet, sosial tilhørighet og uteblivelse av mobbing.

Læreren er viktig og kan være den første som oppdager elever som sliter eller er midt i en krise. Ikke alle lærere er i stand til å identifisere problemene tidlig nok fordi de mangler kunnskap (Ekornes 2016). De trenger også henvisningskompetanse for å henvise til støtteapparatet for veiledning og utredning. Etterspørselen av boka «Psykisk helse i skolen» (Bru, Idsøe og Øverland 2015) synliggjør behovet for kunnskap om psykiske helse i skolen.

Undervisning

Emosjonell støtte fra lærere og medelever gir gode betingelser for god psykisk helse og trivsel i skolen. Videre finnes det en rekke skolerelaterte tiltak som kan brukes (www.ungsinn.no). Også TV-program kan være en fin innfallsvinkel til undervisning, slik som dramaserien Skam. Skam handler om hvordan det er å være ung i 2016. Eksempler er William og brorens problemer etter at de mistet lillesøsteren i en bilulykke, Nooras fortid med spiseforstyrrelser, Isaks liv som skjult homofil og Isaks kjæreste Even, som har en bipolar lidelse. Serien handler også om kroppspress, bagatellisering av voldtekt og om vennskap.

Andre TV-program er dokumentarserien Jeg mot meg, som fulgte åtte unge mennesker og deres psykiske utfordringer gjennom egne videodagbøker og Sykt perfekt som viste syv jenter som fortalte hvordan de hadde det, med bakgrunn i at norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før, samtidig som de sliter med prestasjonspress, stress og psykiske plager. 

Blogger kan også være en innfallsvinkel i undervisning, fordi mange unge mennesker følger blogger og har egne blogger, også om psykisk helse og psykiske lidelser. Blogger og forfatter Linnéa Myhre delte sin kamp mot spiseforstyrrelser og var med på å fjerne noe av tabuet. Blogger Sophie Elise Isachsen har vært åpen om sine angstanfall og andre tema. På Halloween et år la hun ut et bilde av seg selv i et grotesk «kostyme», inspirert av en vanskelig periode i hennes liv. Hun ønsket med det å skape større åpenhet om temaet sykt perfekt.

Men også foreldrene må diskutere og være tilstede med egne barn når de ser TV-program om tematikken psykisk helse og når de følger blogger eller skriver egne blogger.

Ubalanse

Vår psykiske helse kan komme i ubalanse, og om ubalansen er for stor kan vi få en psykisk diagnose. Men en psykisk lidelse må ikke definere deg, slik at du «blir lidelsen». Du må ta steget fra å prate eller blogge om problemene til å gjøre noe: søke hjelp, endre tankemønster og/eller levesett. Noen ganger hjelper en time-out for å hente krefter, andre ganger trengs behandling, medisinering og innleggelse. Vi må også oftere klappe oss selv på skuldra og si godt nok, bra jobba og jeg gjorde mitt beste, og jevnlig klappe andre på skuldra, observere og spørre hvordan andre har det og hjelpe andre med å motta profesjonell hjelp. 

La oss i det nye året oftere si godt nok, til oss selv og andre. Det kan bidra til bedre psykisk helse, som gjør ungdom bedre rustet i møte med et konstant ytre press.

Tekst: postdoktor Trude Havik