Får 14,6 mill. til forskning på psykisk helse blant minoritetsungdom

Førsteamanuensis Petter Viksveen ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, leder prosjektet, som er ett av ti helseprosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet (NFR). Til sammen delte NFR ut 150 millioner kroner til totalt ti helseprosjekter.

Samlet sett er prosjektet på 25,5 millioner; fordelt på NFR 14,6 millioner, midler fra UiS 9,75 millioner, UiT 0,65 millioner og Helsedirektoratet 0,51 millioner.

Ungdommen som er med i prosjektet har bakgrunn som skogfinner, kvener, rom, romani, jøder og samer, og de største gruppene flyktninger og asylsøkere. Ung.no, som er statens digitale informasjonskanal for ungdom, er stedet hvor ungdom finner informasjon om helsetjenester, og det er her minoritetsungdom etter hvert skal kunne finne helseinformasjon tilpasset deres kulturelle bakgrunn.

Tildelingen er omtalt på NRK Rogaland sin TV-sending og radiosending.

– Dette er en stor seier for å få fremme stemmene til minoritetsgrupper som sjelden eller aldri blir hørt. Jeg gleder meg virkelig på vegne av ungdom som har minoritetsbakgrunn. Det er også en tillitserklæring til forskingssenteret SHARE, som er i fronten når det gjelder forskning på kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, sier Viksveen.

Ønsker å forbedre behandlings- og støttetilbudet

I dette prosjektet inkluderer det Helsedirektoratet, som har utviklet og leder den digitale tjenesteportalen www.ung.no som prosjektet skal omhandle, sentrale deler av helsetjenesten og interesseorganisasjoner som arbeider for disse ungdommene. Sammen mener han at de skal kunne bidra til å styrke behandlings- og støttetilbudet for unge med minoritetsbakgrunn som har psykiske vansker. Forskere fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved UiT Norges arktiske universitet og Queen Mary University of London er også en del av prosjektet.

Hvilken forskningsbakgrunn har du som er relevant for dette prosjektet?

– Hovedfeltet jeg forsker på er ungdom og psykisk helse. Jeg har siden 2017 ledet prosjektet i SHARE som forsker med og for denne målgruppen. I prosjektet som vi nå vil få midler til av Forskningsrådet brukes et design som kalles "Trials within Cohorts". Da jeg tok min doktorgrad ved Universitetet i Sheffield ledet og gjennomførte jeg verdens første fullskala-studie som benyttet dette forskningsdesignet. Jeg har erfaring med ulike forskningsmetoder og underviser også i det ved Universitetet i Stavanger. Jeg tenker igjen at det er sammensetningen av hele teamet, både av dem som er forskere og de som har annen bakgrunn, som er det viktigste for at dette blir et vellykket prosjekt, svarer Viksveen.

Les også: Inkluderte ungdom i forskning på mental helse

Pionerprosjekt innenfor målgruppen

Ingen har noen gang tidligere gjennomført et forskningsprosjekt med ungdom fra urfolksbefolkningen, de fem nasjonale minoritetene og de med ikke-norsk etnisk bakgrunn. I hans egen oppvekst og i voksen alder har han møtt, arbeidet og levd med mennesker fra mange ulike kulturer. Viksveen er også godt kjent med mange av de utfordringene de møter i hverdagen i Norge.

– Gjennom forskningen vår har vi blitt mer og mer klar over viktigheten av at tjenestene er kultursensitive. Det betyr at de er tilpasset på en slik måte at de også ivaretar brukernes kulturelle bakgrunn. For eksempel er begrepet «psykisk helse» sjelden eller aldri brukt i enkelte land og kulturer. Da får de norske tjenestene en stor utfordring med å nå ut til ungdom som kommer fra disse kulturene. Samtidig vet vi for eksempel at mange med bakgrunn som flyktninger sliter med psykiske problemer, understreker SHARE-forskeren.

Dessuten er det et sentralt rettighetsspørsmål knyttet til dette. Historisk sett har flere minoritetsgrupper blitt dårlig behandlet av norske myndigheter, de har fått offentlige beklagelser for dette og det er en del av strategien at de skal involveres i utvikling av tjenestene. I Stortingsmelding 12 står det at nasjonale minoriteter skal ha gode og likeverdige tjenester. Samtidig finnes svært lite kunnskap om disse minoritetsgruppene. Dette er ifølge Viksveen viktig kunnskap å få fram.

Omfattende prosjekt-team

Prosjektet skal i tillegg til ti erfarne forskere inkludere to doktorgradsstipendiater og en postdoktor. Disse tre skal ha fulltidsstillinger over tre år. De to stipendiatene skal ha bakgrunn fra helsetjeneste- eller minoritetsforskning, mens postdoktoren skal ha kompetanse knyttet til psykisk helse og kvantitative studier. Stillingene vil bli lyst ut via jobbnorge.no.

Viksveen presiserer at Shalini Premachandran Frøiland har vært til stor hjelp i søknadsarbeidet. Hun er en av fakultetsadministrasjonens seniorrådgivere ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Hva har taktikken deres vært for å få gjennom søknaden?

– Vi har etter beste evne skreddersydd hver søknad etter tilbakemeldinger vi har fått, og i Viksveen sitt prosjekt har det gitt svært god avkastning, sier Frøiland.

Siden forskningsenheten kom på plass ved fakultetet i 2018 har de jobbet systematisk for å lage gode prosesser for søknadsarbeid. Det innebærer god kommunikasjon med fakultetsledelsen, fakultetets forskere og forsknings- og innovasjonsavdelingen sentralt på UiS. I administrasjonen studeres forskningsutlysninger så snart de er lagt ut og sendes deretter ut til relevante forskere:

– Vi følger opp med møter for å avklare arbeidsform og framdrift, og kobler på økonomiseksjonen. Å skrive forskningsinnspill er en egen kunst, og det lages mange utkast før vi er fornøyd. Det ligger svært mye arbeid bak søknadene, og det er til tider intenst, men dette er lærerikt og stimulerende arbeid, påpeker Frøiland.

Tett oppfølging gir resultater

Det helsevitenskapelige fakultetet skiller seg ifølge henne ut ved at de faglig ansatte får så tett administrativ oppfølgning i søkeprosessen. Det er en klar strategi fra fakultetsledelsens side å bygge opp et rådgivings-team for forskningssøknader. De har fokusert mye på NFR, og ser frem til å ekspandere sin ekspertise mot EU-søknader, i tett samarbeid med FiU.

På hvilken måte påvirker innvilget søknad motivasjonen til kommende søknader for forskningsprosjekter?

– Det er utrolig motiverende når vi får tilslag på søknader. Vi arbeider hardt med innspillene og det er tøft når vi ikke når opp, men tilsvarende veldig motiverende og energiskapende når vi lykkes. Nå, med et rådgivnings-team ved fakultetet, kan vi bygge opp kompetanse på søknadsprosedyre og profesjonalisere vår støttetjeneste i enda større grad. Dette vil forhåpentligvis gi god uttelling i årene fremover, ikke bare mot NFR, men også andre kanaler, sier Frøiland avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen