Får 14,6 mill. til forskning på psykisk helse blant minoritetsungdom

Prosjektet ved UiS skal undersøke den psykiske helsen blant urfolkungdom og etniske minoritetsungdom, for å kunne utvikle digitale helsetjenester tilpasset deres behov.

Publisert Sist oppdatert
Petter Viksveen
Petter Viksveen ser frem til å jobbe videre med prosjektet. Foto: UiS

Førsteamanuensis Petter Viksveen ved Det helsevitenskapelige fakultet leder prosjektet, som er ett av ti helseprosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet i 2022. Til sammen delte NFR ut 150 millioner kroner til totalt ti helseprosjekter.

Ungdommene som er med i prosjektet har bakgrunn som skogfinner, kvener, rom, romani, jøder og samer, og de største gruppene flyktninger og asylsøkere.

Ung.no, som er statens digitale informasjonskanal for ungdom, er stedet hvor ungdom finner informasjon om helsetjenester, og det er her minoritetsungdom etter hvert skal kunne finne helseinformasjon tilpasset deres kulturelle bakgrunn.

Tildelingen er også omtalt på NRK Rogaland sin TV-sending og radiosending.

– Dette er en stor seier for å få fremme stemmene til minoritetsgrupper som sjelden eller aldri blir hørt. Jeg gleder meg virkelig på vegne av ungdom som har minoritetsbakgrunn. Det er også en tillitserklæring til forskingssenteret SHARE, som er i fronten når det gjelder forskning på kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, sier Viksveen.

Ønsker å forbedre behandlings- og støttetilbudet

I dette prosjektet inkluderer det Helsedirektoratet, som er involvert i den digitale tjenesteportalen www.ung.no som er driftet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som prosjektet skal omhandle, sentrale deler av helsetjenesten og interesseorganisasjoner som arbeider for disse ungdommene. Sammen mener han at de skal kunne bidra til å styrke behandlings- og støttetilbudet for unge med minoritetsbakgrunn som har psykiske vansker. Forskere fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved UiT Norges arktiske universitet og Queen Mary University of London er også en del av prosjektet.

Hvilken forskningsbakgrunn har du som er relevant for dette prosjektet?

– Hovedfeltet jeg forsker på er ungdom og psykisk helse. Jeg har siden 2017 ledet prosjektet i SHARE som forsker med og for denne målgruppen. I prosjektet som vi nå vil få midler til av Forskningsrådet brukes et design som kalles "Trials within Cohorts". Da jeg tok min doktorgrad ved Universitetet i Sheffield ledet og gjennomførte jeg verdens første fullskala-studie som benyttet dette forskningsdesignet. Jeg har erfaring med ulike forskningsmetoder og underviser også i det ved Universitetet i Stavanger. Jeg tenker igjen at det er sammensetningen av hele teamet, både av dem som er forskere og de som har annen bakgrunn, som er det viktigste for at dette blir et vellykket prosjekt, svarer Viksveen.

Les også: Inkluderte ungdom i forskning på mental helse

Pionerprosjekt innenfor målgruppen

Ingen har noen gang tidligere gjennomført et forskningsprosjekt med ungdom fra urfolksbefolkningen, de fem nasjonale minoritetene og de med ikke-norsk etnisk bakgrunn. I hans egen oppvekst og i voksen alder har han møtt, arbeidet og levd med mennesker fra mange ulike kulturer. Viksveen er også godt kjent med mange av de utfordringene de møter i hverdagen i Norge.

– Gjennom forskningen vår har vi blitt mer og mer klar over viktigheten av at tjenestene er kultursensitive. Det betyr at de er tilpasset på en slik måte at de også ivaretar brukernes kulturelle bakgrunn. For eksempel er begrepet «psykisk helse» sjelden eller aldri brukt i enkelte land og kulturer. Da får de norske tjenestene en stor utfordring med å nå ut til ungdom som kommer fra disse kulturene. Samtidig vet vi for eksempel at mange med bakgrunn som flyktninger sliter med psykiske problemer, understreker SHARE-forskeren.

Dessuten er det et sentralt rettighetsspørsmål knyttet til dette. Historisk sett har flere minoritetsgrupper blitt dårlig behandlet av norske myndigheter, de har fått offentlige beklagelser for dette og det er en del av strategien at de skal involveres i utvikling av tjenestene. I Stortingsmelding 12 står det at nasjonale minoriteter skal ha gode og likeverdige tjenester. Samtidig finnes svært lite kunnskap om disse minoritetsgruppene. Dette er ifølge Viksveen viktig kunnskap å få fram.

Omfattende prosjekt-team

Prosjektet skal i tillegg til ti erfarne forskere inkludere to doktorgradsstipendiater og en postdoktor. Disse tre skal ha fulltidsstillinger over tre år. De to stipendiatene skal ha bakgrunn fra helsetjeneste- eller minoritetsforskning, mens postdoktoren skal ha kompetanse knyttet til psykisk helse og kvantitative studier. Stillingene vil bli lyst ut via jobbnorge.no.

Smilende kvinne med briller
Shalini Premachandran Frøiland har bidratt i søknadsprosessen. Foto: Privat

Viksveen presiserer at Shalini Premachandran Frøiland har vært til stor hjelp i søknadsarbeidet. Hun er en av fakultetsadministrasjonens seniorrådgivere ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Hva har taktikken deres vært for å få gjennom søknaden?

– Vi har etter beste evne skreddersydd hver søknad etter tilbakemeldinger vi har fått, og i Viksveen sitt prosjekt har det gitt svært god avkastning, sier Frøiland.

Siden forskningsenheten kom på plass ved fakultetet i 2018 har de jobbet systematisk for å lage gode prosesser for søknadsarbeid. Det innebærer god kommunikasjon med fakultetsledelsen, fakultetets forskere og forsknings- og innovasjonsavdelingen sentralt på UiS. I administrasjonen studeres forskningsutlysninger så snart de er lagt ut og sendes deretter ut til relevante forskere:

– Vi følger opp med møter for å avklare arbeidsform og framdrift, og kobler på økonomiseksjonen. Å skrive forskningsinnspill er en egen kunst, og det lages mange utkast før vi er fornøyd. Det ligger svært mye arbeid bak søknadene, og det er til tider intenst, men dette er lærerikt og stimulerende arbeid, påpeker Frøiland.

Tett oppfølging gir resultater

Det helsevitenskapelige fakultetet skiller seg ifølge henne ut ved at de faglig ansatte får så tett administrativ oppfølgning i søkeprosessen. Det er en klar strategi fra fakultetsledelsens side å bygge opp et rådgivings-team for forskningssøknader. De har fokusert mye på NFR, og ser frem til å ekspandere sin ekspertise mot EU-søknader, i tett samarbeid med FiU.

På hvilken måte påvirker innvilget søknad motivasjonen til kommende søknader for forskningsprosjekter?

– Det er utrolig motiverende når vi får tilslag på søknader. Vi arbeider hardt med innspillene og det er tøft når vi ikke når opp, men tilsvarende veldig motiverende og energiskapende når vi lykkes. Nå, med et rådgivnings-team ved fakultetet, kan vi bygge opp kompetanse på søknadsprosedyre og profesjonalisere vår støttetjeneste i enda større grad. Dette vil forhåpentligvis gi god uttelling i årene fremover, ikke bare mot NFR, men også andre kanaler, sier Frøiland avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen

Aktuelt fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Utvikling av et læringsverktøy for kvalitetsforbedring i helsetjenesten

En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten skildrer prosessen for utvikling av læringsve...

Kirurgers synspunkter på påvirkningen av ekstern vurdering på kvalitet og sikkerhet innen kirurgi

Åpenhet om forekomsten av uønskede hendelser har lenge vært en prioritet fra myndighetshold. Ekstern vurdering og tilbak...

Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?

En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...

Årsrapport for SHARE 2023

I 2023 gikk Oslo Universitetssykehus inn som partner i SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forske...

Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus

En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...

Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern

Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...

Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?

En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...

Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?

Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sen...

Hvordan opplever ungdom med flyktningbakgrunn helsetilbudet i kommunen?

Forskere ved Universitetet i Stavanger skal undersøke hvordan unge med flyktningbakgrunn fra Afrika opplever møtet med k...

Skal helsetjenesten bare lære av feil og uheldige hendelser?

Det finnes andre måter å bli bedre på, mener forskere. De har utviklet et verktøy som gjør at ledere og helsepersonell b...

Oslo Universitetssjukehus er ny partnar i SHARE

Som ny partnar, styrker Akutt- og Prehospital klinikk ved Oslo universitetssjukehus forskinga på prehospital pasienttryg...

Samlet ansatte og studenter med interesse for pårørendearbeid

SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Nettverk for pårørendeforskning ved Det helsevitenskapelige...

Høythengende EU-tildeling til helsetjenesteforskning

Forskere ved Universitetet i Stavanger har sikret seg 6 millioner euro i fra det prestisjetunge forskningsprogrammet Hor...

Var vertskap for amerikansk delegasjon

Forskningssenteret SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Statens undersøkelseskommisjon for helse...

SHARE-forsker får forbedringspris fra Helse Nord

Postdoktor Ellinor Haukland og Avdeling for kreft og lindrende behandling ved Nordlandssykehuset får prisen for sitt for...

Samskaping mellom utdanning og kommunale tjenester

Tett samarbeid med Bergåstjern og Stokka sykehjem har vært avgjørende for resultater i forskningsprosjekt om kvalitet i ...

Oppmodar til involvering av ungdom i forsking

Åtte unge medforskarar og to forskarar ved Universitetet i Stavanger deler kvifor dei meiner forskarar bør engasjera ung...

Vant pris for fremragende tiltak innen utdanning

Ingunn Aase (UiS) og Conrad Bjørshol (SUS) mottok prisen under prisutdelingen ved Det medisinske fakultet ved UiB onsdag...

Forholdet mellom resiliens og mestringstro blant helsepersonell

En ny studie har undersøkt forholdet mellom resiliens og mestringstro blant helsepersonell i forbindelse med COVID-19-pa...

DigiVis - et skikkelig nyttig verktøy for praksisveiledere i sykehjem

Praksisveiledere for førsteårsstudenter i sykehjemspraksis er samstemte i sine foreløpige tilbakemeldinger: DigiVis er e...

Gav innspill om barns rett til medvirkning i helsetjenestene

Representanter fra SHARE poengterte at ungdommer har erfaringer som er unike for tjenestene de bruker, og at kvaliteten ...

Fikk pris for forskning på pasientsikkerhet

Professor Siri Wiig, en av pilarene i fagmiljøet innen pasientsikkerhet ved UiS, er tildelt Lyses forskningspris for 202...

Ønsker sterkere søkelys på pårørenderollen

Maja Hassel er selv pårørende og synes temaet «Pårørende – fra ekstraoppgave til inkludert?» under årets Pårørendekonfer...

Deltar i nasjonalt arbeid for å bedre håndteringen av alvorlige hendelser i helsetjenesten

Forsker Sina Furnes Øyri ved Universitetet i Stavanger har nylig blitt medlem i to viktige nasjonale arbeidsgrupper knyt...

Forskningsprosjektet Tools4Teams tildeles 600.000 Euro

Hovedmålet til Tools4Teams er å utdanne 12 høyt kvalifiserte doktorgradskandidater i forskningsmetoder på teamarbeid i h...

Innovative løsninger under Covid-19 pandemien

Covid-19 pandemien utløste en krise for helsesystemer over hele verden. Denne studien har hatt som målsetting å forstå h...