Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.

Published Endret

Lærere snakker sammen.
Det kan være vanskelig å lede kollektive profesjonelle læringsprosesser i skolen. Foto: Getty Images

Ny forskning fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger synliggjør utfordringer og muligheter ved å sette i gang og holde ved like kollektive profesjonelle læringsprosesser i skolen. Studien, som er publisert i International Journal of Leadership in Education, finner et sprik mellom skolelederes intensjoner og læreres erfarte læringsprosesser.

Intensjoner må praktiseres

– Dette spriket mellom gode intensjoner og erfart gjennomføring er interessant, sier Randi M. Sølvik, en av forfatterne bak studien. Hun har skrevet en vitenskapelig artikkel på temaet basert på data fra CIESL prosjektet sammen med kollega Pål Roland.

–  Spriket understreker hvor vanskelig det er å lede kollektive profesjonelle læringsprosesser i skolen og synliggjør utfordringen med å omsette ledelsesteori til praksis. Samtidig gir det oss innsikt i hva man kan gjøre for å støtte læreres kollektive læringsprosesser i større grad. I lys av nytt læreplanverk, der profesjonsfellesskap og skoleutvikling er fremhevet som et sentralt prinsipp for skolens praksis, er det ekstra viktig at skolelederes intensjoner blir praktisert i møte med lærerne, sier hun.

Lurt å lage en implementeringsplan

Det er mange skoler som sliter med å strukturere og drive kollektiv profesjonell læring i personalet over tid, forteller Pål Roland,

– Det er først når lederne setter inn og innarbeider en kollektiv retning og systematisk følger opp og tilpasser de kollektive læringsprosesser over tid – at vi ser en endring, mener Roland.

Han legger til at det kan være lurt at skolelederne lager en transparent og kollektivt orientert implementeringsplan sammen med lærerne for å nå målet sitt. En slik plan med felles og oppnåelige mål, vil ifølge han bidra til å motivere ansattes engasjement og læring.

– Opprettelsen av en implementeringsplan, der oppgaver, tidslinjer og ansvar er listet opp, bidrar til å operasjonalisere og dele visjoner i en organisasjon og gjør ledere i stand til å sette retningen og stimulere lærernes profesjonelle læring systematisk, sier Roland.

Lærerne må oppleve intensjon

Til tross for mye litteratur om ledelse og modeller som påvirker læringsorienterte kulturer blant lærere, er det mindre litteratur om hvordan skoleledere kan iverksette kollektiv profesjonell læring og hvordan lærere opplever skolelederes handlinger.

– For å skape kollektive endringsprosesser, er det viktig at lærerne opplever at lederne har intensjoner om en kollektiv retning og at de kjenner igjen disse intensjonene i skolens utviklingsarbeid, forklarer Sølvik.

Hun forklarer at kollektiv profesjonell læring fremhever hvordan ansatte i skolen sammen stimulerer profesjonell refleksjon og kunnskap for å bidra til at skolens praksis er oppdatert og utviklingsorientert. Begrepet framhever betydningen av at kollegiet sammen konstruerer verdier, identitet og kunnskap som igjen resulterer i strukturer, normer og diskurser som påvirker videre handlinger i organisasjonen.

Rektorene i denne studien anerkjente viktigheten av en felles og skolebasert visjon for profesjonell læring.

– De var imidlertid forskjellige i hvordan de operasjonaliserte sine visjoner og hvordan de la til rette for en kollektiv og felles retning i endringsarbeidet. På den ene skolen var ledelsen mer kollektivt orientert i planleggingen av endringsarbeidet og drev aktivt med distribuert ledelse og medvirkning. I den andre skolen var planleggingen preget av uklarhet og i større grad ledelsesstyrt, noe som ble en utfordring for den kollektive profesjonelle læringen, forteller Roland.

Manglet konkrete beskrivelser

Et hovedfunn i denne studien er avviket mellom rektors tiltenkte støtte til kollektive profesjonelle læringsprosesser og hvordan lærerne erfarte støtten. Lærerne i studien beskrev også et gap mellom presentert teori og klasseromspraksis. Lederne anerkjente disse utfordringene og var bevisst sitt ansvar for å legge til rette for å arbeide med sammenhengen mellom teori og praksis.

– En gjensidig utfordring ved skolene i studien er knyttet til å konkretisere innholdet i utviklingsarbeidet. Når de ble spurt om å beskrive klasseledelse, manglet både lærere og rektorer konkrete og presise beskrivelser. De brukte få faglige begreper, og kjernekomponentene var uklare. Dette utfordret personalets opplevelse av relevans og ble en barriere for implementeringskvaliteten, forklarer Sølvik.

Å lede i tråd med skolekulturen

Funnene fra studien viser også hvordan kulturen på skolen både kan være et potensial og en barriere for skolebasert utvikling. På den ene skolen i utvalget, var en del av lærerne mer lojale mot undergrupper enn til organisasjonen og skoleledernes visjoner om kollektiv profesjonell læring. På denne skolen opplevde rektor det som vanskelig å involvere, strukturere og følge opp de kollektive prosessene.

– Det er viktig at skoleledere er sensitive for konteksten. På den måten kan ledelsesstrategier og støtte tilpasses skolekultur og utviklingsprosessene man står i. For eksempel vil sterkt individuelle eller grupperte skolekulturer kreve omfattende endringsprosesser av verdier og holdninger for å kunne mobilisere kollektive profesjonelle læringsprosesser, forklarer Sølvik.

Skoleledelsen har en nøkkelrolle når det gjelder å legge til rette for kollektiv profesjonell læring blant lærere. For å navigere og lede disse komplekse kollektive prosessene, trengs både en dyp forståelse for innholdet i utviklingsarbeidet (hva som skal læres) og for endringsprosessene (hvordan man lærer dette). Oppsummert fremhever denne studien viktigheten av hvordan skoleledere klarer å omsette ledelsesteori til praksis, arbeide systematisk over tid og støtte lærernes læring både emosjonelt, strukturelt og faglig.

Referanse:

Randi M. Sølvik & Pål Roland (2022) “Teachers’ and principals’ diverse experiences expand the understanding of how to lead collective professional learning among teachers”

Ansatte omtalt i artikkelen:

Dosent i spesialpedagogikk
51832944
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis i spesialpedagogikk
51832936
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn

Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:

Ledig stipendiatstilling innen skoleutvikling og klasseledelse

Forskningsprosjektet INTERACT har ledig doktorgradsstipendiatstilling fra 1. august 2023. Søknadsfrist: 16.04.23.

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning

Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

Vil du være forskningsassistent i SELMA?

Har du lyst på noen alternative arbeidsdager og på erfaring med å jobbe sammen med barn og forskning? Ved Nasjonalt sent...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...

Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA

Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre.

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...