Hopp til hovedinnhold

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er lansert i to versjoner, som kan brukes i ulike situasjoner.

Publisert: Endret:

Tre elever i et klasserom. Foto: Marie von Krogh.
Spekter Digital fanger opp mange sider knyttet til å ha det trygt og godt på skolen. Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh.

Fra 1. august 2022 trådte ny forskrift til Opplæringslova i kraft. Der ble det gjort tydelige presiseringer i bruk av ikke-anonyme undersøkelser. Spekter har i denne forbindelse gått gjennom revidering, og to nye digitale undersøkelser er lansert: En versjon til bruk i det forebyggende arbeidet, og en versjon som kan brukes på visse vilkår ved konkret mistanke om at noen elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Bare åtte prosent av elevene opplever at skolen får vite om mobbingen, og faktisk gjør noe med det på en måte som virker. Det er urovekkende

Johannes Finne , førsteamanuensis

– En av de store kritiske tersklene for å få til en god løsning på mobbing i skolen, er at skolen klarer å skaffe kunnskap og oversikt over det som skjer i og utenfor klasserommet, sier Johannes Finne, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret.

Nesten 50 000 elever blir mobbet, viser tall fra Elevundersøkelsen. Det er flest elever som opplever å bli mobbet av elever i klassen, og dernest av andre elever på skolen. Mesteparten av mobbingen skjer i skolegården og i klasserommet. 36 prosent av elevene forteller at ingen voksne på skolen visste om mobbingen, og 15 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

– Bare åtte prosent av elevene opplever at skolen får vite om mobbingen, og faktisk gjør noe med det på en måte som virker. Det er urovekkende, sier Finne.

Han sier at det derfor er så viktig for skoler å forstå hva som skjer i klasserommet og i skolegården, selv om det i mange tilfeller kan være vanskelig.

Følge med eller undersøke?

Det er her verktøy som Spekter kan bidra. Nå som det er to versjoner av undersøkelsen, kan det være enklere for skoler å gjennomføre og følge opp. Ifølge den nye forskriften kan ikke-anonyme undersøkelser brukes på to måter:

  1. Til å følge med på læringsmiljøet: Det betyr at skolen systematisk kan følge med på læringsmiljøet i en gruppe og hvordan elevene har det. Elevene kan svare på spørsmål om hvordan de selv har det, for eksempel kan de fortelle at de blir mobbet.
  2. Til å undersøke ved konkret mistanke: Dersom skolen har mistanke om at enkelte elever ikke har det trygt og godt, og ikke klarer å innhente informasjonen på noen annen måte, kan ikke-anonyme undersøkelser brukes. Da kan elevene oppgi navn med tanke på negative hendelser og relasjoner som mobbing

De to versjonene av Spekter Digital kan brukes til disse to formålene.

– Denne presiseringen i forskriften, og nå i Spekter-undersøkelsene, er nyttig. Før man spør om negative hendelser, må skolen gjøre en faglig vurdering av hva de har gjort for å forstå samspillet i en klasse. Det er for eksempel forståelig at det å spørre om negative forhold i klassen kan virke problematisk hvis man ikke opplever at det er en grunn til å spørre om det, sier Finne.

Kan øke sjansen for gode resultater

Han mener den forebyggende versjonen fungerer godt for å følge systematisk med uten at det virker inngripende overfor enkeltelever. Dersom skolen mener det er grunn til å undersøke nærmere, har man altså et godt verktøy i den mer omfattende versjonen av undersøkelsen.

– Vi vet godt fra ulike mobbesaker at behov for å undersøke grundig og spesifikk informasjon er nødvendig for å få nok kunnskap – og dermed sette i gang de riktige tiltakene.

Finne forteller at skoler som arbeider systematisk med mobbing og læringsmiljø, og får til gode løsninger, ikke bruker mer tid og ressurser enn andre skoler.

– Mange tenker kanskje at det å bruke systematiske verktøy er ressurskrevende, men slik er det nødvendigvis ikke. Dersom skolen bruker systematiske og gode verktøy for å forstå elevenes samspill, øker sjansen for gode løsninger, sier han.

Fanger opp mer enn mobbing i et klassemiljø

Skolen kan få kunnskap om ensomhet, vennskap, uro, inkludering og positive bidragsytere i klassen, altså mange ting som er viktig i et klassemiljø.

Guttorm Helgøy , universitetslærer

Spekter Digital er ikke et verktøy som bare fanger opp mobbing, men fanger opp mange sider knyttet til å ha det trygt og godt på skolen.

– Skolen kan få kunnskap om ensomhet, vennskap, uro, inkludering og positive bidragsytere i klassen, altså mange ting som er viktig i et klassemiljø, sier Guttorm Helgøy. Han er universitetslærer ved Læringsmiljøsenteret og samarbeider tett med mange skoler.

– Spørsmålene i Spekter-undersøkelsene er spørsmål man som voksen uansett burde snakke med elevene om, sier han og presiserer at undersøkelsen ikke er en erstatning for å snakke sammen med elevene om hvordan de har det.

Hold det du lover

Den virkelige jobben ligger i hvordan skolen håndterer informasjonen og følger opp både før og i etterkant.

– Hva sier skolen til elever og foreldre i forkant? Hvem får vite hva som kommer frem i undersøkelsen, og hva får vedkommende vite? Tydelige presiseringer gjør det mer forutsigbart, og elevene vet hva de kan forvente i etterkant, sier Helgøy.

Dersom det er uklarheter i hvem informasjonen går til eller hva som skjer, kan det føre til usikkerhet.

– Da kan det bli bruduljer i etterkant, og elevene kan føle seg «outet».

Grundig og systematisk etterarbeid er helt nødvendig for god gjennomføring av undersøkelsen.

– Alle barn vet om det er trygt og godt å være på skolen, og alle barn vet noe om miljøet som de voksne ikke vet. Men noen ganger kan det være vanskelig for barn å fortelle. Derfor er det utrolig viktig at skolen følger opp dersom det kommer frem noe som bør undersøkes nærmere.

Følg personvernlovgivningen

Det er Frontkom EDU som lisensierer Spekter Digital på vegne av Læringsmiljøsenteret.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på revideringen av Spekter-undersøkelsen, og mulighetene i at det er digitalt. Blant annet har vi fått mulighet til å importere direkte fra FEIDE. Det har løst mange problemer, og mange opplever det nesten som magi, sier Henrik Gulland i Frontkom EDU.

At undersøkelsene er digital gjør det også enklere å følge personvernlovgivningen (GDPR). Informasjonen går ikke til andre enn dem som skal ha den, og slettes automatisk etter gitt tid.

– Det er kjempeviktig at informasjonen ikke kommer på avveie. At man kan få opp relasjonskartene automatisk i stedet for å tegne dem selv, er selvsagt også et pluss, sier Gulland.

Tekst: Ina Midttveit

Presiseringen i forskriften, og nå i Spekter-undersøkelsene, er nyttig. Før man spør om negative hendelser, må skolen gjøre en faglig vurdering av hva de har gjort for å forstå samspillet i en klasse.

Johannes Finne , førsteamanuensis
§ 22A-5.Bruk av ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar

Skolane kan bruke ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar som ein del av det førebyggjande skolemiljøarbeidet etter opplæringslova § 9A-3 i tilfelle der slike undersøkingar er hensiktsmessige for å kartleggje læringsmiljøet, finne eigna tiltak for å forbetre relasjonar og sikre alle elevar eit trygt og godt skolemiljø.

Skolane kan bruke ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar i oppfølginga av ein konkret mistanke etter opplæringslova § 9A-4 og § 9A-5 ved langvarige, uoversiktlege eller kompliserte utfordringar i skolemiljøet, der andre måtar å undersøke på ikkje har ført fram.

Ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar må gjennomførast slik at dei i minst mogleg grad grip inn i personvernet til elevane. Undersøkingar etter første ledd kan berre omfatte spørsmål om negative relasjonar der enkeltelevar ikkje kan bli namngitte. Skolane skal på eigna måte kontrollere om opplysningane er rette før desse blir lagt til grunn for val av tiltak.

Kilde: lovdata.no

Ansatte omtalt i denne saken:

Førsteamanuensis
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Høgsk-/øvingslærer
51831845
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Skal forske på foreldra si rolle i digital mobbing

PARTCIPATE-prosjektet er tildelt 6 millionar kroner til forsking på digital mobbing og foreldra si rolle. – Det er svært...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

Årsmelding 2021: Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Her får du oversikt over aktivitet og resultat innanfor sentrale satsingområder for Fakultet for utdanningsvitskap og hu...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Læringsmiljøkonferansen, den tredje i rekken, arrangeres i begynnelsen av november 2022.

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerket seg i skarp konkurranse

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet ...

Simona Caravita valgt inn som rådsmedlem i EADP

Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European As...

Familiefred for enhver pris?

Cecilie Evertsen, forsker ved Læringsmiljøsenteret, møter Vigdis Hjorth til samtale om mekanismer som berører oss alle; ...

Informativ debatt om SFO og ny rammeplan på Arendalsuka

Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne...

Ny bokserie om SFO skal auka kompetansen hjå dei tilsette

SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsba...

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette v...

Høythengende, britisk bokpris til Natalia Kucirkova

Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Chi...

– Alle barn fortjener et trygt og godt barnehagemiljø

Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne ...

Kva no, SFO?

Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framt...

Tryggere skolemiljø med bruk av Spekter digital

Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle d...

Nye episoder om Læringsmiljø i skole og barnehage

Er du av dem som har ventet på nye episoder av podkasten vår? Her er de nye episodene – denne gang direkte rettet mot de...

Psykososialt barnehagemiljø inn i barnehageloven

1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et tr...

UiS deler på vertskapsrolle for stor internasjonal konferanse

Fredag 17. september vil UiS være vertskap for en av tre konferansedager for European Association on Developmental Psych...