"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene.
Av Kristin Sunde
H-h-h-u-u-n, huun, hun.
Lyd for lyd, bokstav for bokstav, jobber Oliver seg gjennom ordene i boka. «Lø-p-e-e-e-r, løper». Noen av ordene er lette. Han gjenkjenner alle bokstavene og vet hvilken lyd de representerer. Han klarer å dra lydene sammen og forstår ordet han har lest.
Andre ord er vanskelige. «h-h-j-j-j-e-e-m, hejem?»
Å dra lydene sammen til ord fungerer ikke. Han kommer ikke frem til hva ordet betyr. Han kan alle bokstavene i ordet, men den fremgangsmåten han bruker for å lese ordet fungerer ikke.
Hvorfor er det sånn? Oliver vet ikke, men går videre til neste linje. «Ma-m-m-a. Mamma».
Oliver begynte på skolen i august. Snart har han og klassen lært alle bokstavene. De har øvd på hvilke lyder bokstavene representerer, lyttet ut lyder i ord og øvd på å skrive bokstavene. De har skrevet og lest både ord, setninger og korte tekster. Oliver er som de fleste andre elevene i klassen godt i gang med lesingen. Stadig bedre leseferdigheter fører til at tekstene han møter blir vanskeligere, og derfor dukker det oftere opp ord hvor han ikke kommer helt til målet med den strategien han bruker for å lese ord.
En viktig oppdagelse for førsteklassingene er at lydene i talespråket skrives med bokstaver i skriftspråket. En lyd i talespråket kaller vi et fonem, mens et grafem er en eller flere bokstaver som representerer et fonem. Bokstaven F er et grafem. Språklyden /f/ er et fonem.
Det er dessverre ikke så enkelt at alle språklyder kan skrives med en bokstav, det er flere lyder vi må bruke flere bokstaver for å skrive. Disse bokstavsammensetningene (skj, kj, sj, hv, hj, gj og ng) kaller vi ofte sammensatte grafem. Kj- er et sammensatt grafem, som representerer fonemet /kj/ i ordet kjære, mens hv- representerer fonemet /v/ i ordet hva.
I tillegg er det slik at noen av fonemene ikke skrives på samme måte i alle ord. Fonemet /sj/ kan skrives både med skj (skjørt) sk (ski) sj (sjokolade) og g (generelt). Slik er det også med enkle bokstaver, noen representerer ulike lyder avhengig av hvilket ord de står i. Bokstaven o har lyden /o/ i noen ord (sol), mens den leses med lyden /å/ i andre (tog). Diftongene (ei, ai, au og øy) byr også på utfordringer for de ferske leserne. Diftongene er på mange måter like de sammensatte grafemene, men skiller seg litt ved at en diftong er en glidende overgang mellom to vokaler, innenfor en stavelse. I ordet sei er ei en diftong, men ikke i ordet protein. Det er vanskelig å høre hvilke to vokaler en diftong består av ved å lytte ut lydene i ordet. Alle disse uregelmessighetene i skriftspråket kan være utfordrende for de ferske leserne.
Selv om mange elever lærer seg å lese de sammensatte grafemene riktig kun gjennom egen leserfaring kan alle elever profittere på en systematisk introduksjon. Hvis elevene klarer å lese ord som hjem, skjørt, hvem, gjennom, kjerre og lenge, men ikke vet hvorfor disse ordene er ulike andre ord, vil det sannsynligvis bli vanskeligere å skrive ordene riktig.
Alle elever møter de sammensatte grafemene i tekst på et tidlig tidspunkt, de er en naturlig del av skriftspråket. Likevel er det ikke så vanlig å introdusere de sammensatte grafemene på samme måte som de enkle bokstavene. Trenger det å være slik?
I slutten av 3. klasse møtte jeg igjen Ida som jeg selv var lærer for i 1. klasse. Læreren og foreldrene var bekymret for leseutviklingen hennes, spesielt avkodingsferdighetene. Det gikk sakte og lesingen var preget av mange feillesinger og det hindret forståelsen for både enkle ord og tekst.
Jeg gjennomførte en kartlegging og underveis la jeg merke til at hun var veldig usikker på ord med sammensatte grafem. I tillegg var lange ord vanskelige å lese. Da vi var ferdige spurte jeg henne om hva hun synes var vanskelig når hun leste. «Det er vanskelig å lese ord der mange bokstaver liksom skal være en lyd …». Jeg ble mildt sagt ganske overrasket. Hun satte ord på det jeg akkurat hadde observert, og som resultatene av kartleggingen bekreftet i etterkant. Hun visste hva som var vanskelig, og jeg måtte utnytte situasjonen.
Papir og blyant ble funnet fremog jeg skrev «kjære» midt på arket. Så satte jeg en ring rundt hvert av grafemene i ordet: «kj» «æ» «r» og «e». Vi snakket om hvorfor vi trenger flere bokstaver for å skrive noen av lydene i ord. Fant flere eksempler og jobbet i vei. Øvde på å uttale lydene og å lese og skrive ordene. Plutselig utbryter Ida «Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!».
Denne historien har jeg tenkt ganske mye på, og jeg klarer ikke helt å legge den fra meg. Jeg hadde jo snakket om de sammensatte grafemene i når jeg var læreren hennes. Når slike ord dukket opp i en tekst fortalte jeg hvordan elevene skulle lese disse ordene. Men hadde jeg vært tydelig nok, og hadde jeg sikret meg at alle elevene hadde forstått det? Det som var sikkert var at Ida ikke hadde lært det verken i 1. eller i 2. klasse. Sannsynligvis gjaldt det flere av de andre elevene i klassen også.
I ettertid tenker jeg at jeg burde ha introdusert de sammensatte grafemene på samme måte som jeg gjorde med de enkle bokstavene. Det betyr ikke at Ida hadde mestret det med en gang, men jeg hadde gitt henne en bedre mulighet til å lære det. Det hadde også ført til at vi i klassen hadde hatt et bedre grunnlag for å jobbe videre med det, både i lesing og skriving.
På mange skoler jobbes det allerede systematisk med de sammensatte grafemene, men jeg tror det er flere lærere som gjør slik jeg gjorde. De bruker tid på det, men går ikke like systematisk gjennom de sammensatte grafemene som de gjør med bokstavene.
Jeg håper at Oliver ikke får samme opplevelsen som Ida, at å lese blir mer utfordrende enn nødvendig på grunn av de sammensatte grafemene. Så hvis du ikke har gjort det allerede, planlegg en systematisk gjennomgang av de sammensatte grafemene. Jeg vet hva jeg hadde gjort hvis jeg fikk muligheten igjen.
Kilde: Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., & Skaathun, A. (2016). Når skriftspråket blir utfordrende: Lesesenteret.
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty Images (illustrasjonsfoto)
Dette er stedet hvor våre bloggere deler forskning, inspirasjon, refleksjoner eller innspill til aktuelle spørsmål om leseopplæring og leseforskning. Vi håper bloggen vil gjøre deg litt klokere, mer informert og inspirert!
Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men skribentene står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing! Gå til bloggforsiden.
Les mer fra Lesesenteret:
Webinar: Å fange opp elever som strever med lesing
Vil du ha mer kunnskap om hvordan du kan fange opp elever som strever med lesing og leseutviklingen tidlig? I dette webi...
Setter elevers leseferdigheter på dagsorden for skoleledere i Nord-Norge
Dersom norske skoler skal lykkes med å igjen få opp leseferdighetene til barn og unge, er det et felles krafttak som ska...
Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge ...
Ni faktorer som påvirker barnas motivasjon når de skal skrive tekster
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon nå...
Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang ...
Kreativ skriving i skolen
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan deltidsstudiet Kreativ skriving i...
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...
Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan ma...
Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...
For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...
Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...
Kartleggingsprøvene i lesing
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...
Materiell: Veiledet lesing
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...
Hvordan integrere lek i begynneropplæringa
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Les for meg: tar vare på motivasjonen barn har for lesing og skriving ved skolestart
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet h...
Oversikt over småbøker
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...