Blogg:
Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?

"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene.

Publisert Sist oppdatert

Kvinne og jente leser bok på gulvet i et klasserom
Hvorfor strever eleven med lesing? Kan det hende du har glemt å fortelle om de sammensatte grafemene?

Av Kristin Sunde

H-h-h-u-u-n, huun, hun.
Lyd for lyd, bokstav for bokstav, jobber Oliver seg gjennom ordene i boka. «Lø-p-e-e-e-r, løper». Noen av ordene er lette. Han gjenkjenner alle bokstavene og vet hvilken lyd de representerer. Han klarer å dra lydene sammen og forstår ordet han har lest.

Andre ord er vanskelige. «h-h-j-j-j-e-e-m, hejem?»
Å dra lydene sammen til ord fungerer ikke. Han kommer ikke frem til hva ordet betyr. Han kan alle bokstavene i ordet, men den fremgangsmåten han bruker for å lese ordet fungerer ikke.

Hvorfor er det sånn? Oliver vet ikke, men går videre til neste linje. «Ma-m-m-a. Mamma».

Oliver begynte på skolen i august. Snart har han og klassen lært alle bokstavene. De har øvd på hvilke lyder bokstavene representerer, lyttet ut lyder i ord og øvd på å skrive bokstavene. De har skrevet og lest både ord, setninger og korte tekster. Oliver er som de fleste andre elevene i klassen godt i gang med lesingen. Stadig bedre leseferdigheter fører til at tekstene han møter blir vanskeligere, og derfor dukker det oftere opp ord hvor han ikke kommer helt til målet med den strategien han bruker for å lese ord.

Portrett: Kristin Sunde - Foto: Elisabeth Tønnessen
Kristin Sunde har vært lærer i mange år, og har også forsket på god begynneropplæring ved Lesesenteret.

En viktig oppdagelse for førsteklassingene er at lydene i talespråket skrives med bokstaver i skriftspråket. En lyd i talespråket kaller vi et fonem, mens et grafem er en eller flere bokstaver som representerer et fonem. Bokstaven F er et grafem. Språklyden /f/ er et fonem.

Det er dessverre ikke så enkelt at alle språklyder kan skrives med en bokstav, det er flere lyder vi må bruke flere bokstaver for å skrive. Disse bokstavsammensetningene (skj, kj, sj, hv, hj, gj og ng) kaller vi ofte sammensatte grafem. Kj- er et sammensatt grafem, som representerer fonemet /kj/ i ordet kjære, mens hv- representerer fonemet /v/ i ordet hva

I tillegg er det slik at noen av fonemene ikke skrives på samme måte i alle ord. Fonemet /sj/ kan skrives både med skj (skjørt) sk (ski) sj (sjokolade) og g (generelt). Slik er det også med enkle bokstaver, noen representerer ulike lyder avhengig av hvilket ord de står i. Bokstaven o har lyden /o/ i noen ord (sol), mens den leses med lyden /å/ i andre (tog). Diftongene (eiaiau og øy) byr også på utfordringer for de ferske leserne. Diftongene er på mange måter like de sammensatte grafemene, men skiller seg litt ved at en diftong er en glidende overgang mellom to vokaler, innenfor en stavelse. I ordet sei er ei en diftong, men ikke i ordet protein. Det er vanskelig å høre hvilke to vokaler en diftong består av ved å lytte ut lydene i ordet. Alle disse uregelmessighetene i skriftspråket kan være utfordrende for de ferske leserne.

gutt leser i bibliotek
Alle elever møter de sammensatte grafemene i tekst på et tidlig tidspunkt.

Selv om mange elever lærer seg å lese de sammensatte grafemene riktig kun gjennom egen leserfaring kan alle elever profittere på en systematisk introduksjon. Hvis elevene klarer å lese ord som hjemskjørthvemgjennomkjerre og lenge, men ikke vet hvorfor disse ordene er ulike andre ord, vil det sannsynligvis bli vanskeligere å skrive ordene riktig.

Alle elever møter de sammensatte grafemene i tekst på et tidlig tidspunkt, de er en naturlig del av skriftspråket. Likevel er det ikke så vanlig å introdusere de sammensatte grafemene på samme måte som de enkle bokstavene. Trenger det å være slik?

I slutten av 3. klasse møtte jeg igjen Ida som jeg selv var lærer for i 1. klasse. Læreren og foreldrene var bekymret for leseutviklingen hennes, spesielt avkodingsferdighetene. Det gikk sakte og lesingen var preget av mange feillesinger og det hindret forståelsen for både enkle ord og tekst.

Jeg gjennomførte en kartlegging og underveis la jeg merke til at hun var veldig usikker på ord med sammensatte grafem. I tillegg var lange ord vanskelige å lese. Da vi var ferdige spurte jeg henne om hva hun synes var vanskelig når hun leste. «Det er vanskelig å lese ord der mange bokstaver liksom skal være en lyd …». Jeg ble mildt sagt ganske overrasket. Hun satte ord på det jeg akkurat hadde observert, og som resultatene av kartleggingen bekreftet i etterkant. Hun visste hva som var vanskelig, og jeg måtte utnytte situasjonen.

Papir og blyant ble funnet fremog jeg skrev «kjære» midt på arket. Så satte jeg en ring rundt hvert av grafemene i ordet: «kj» «æ» «r» og «e». Vi snakket om hvorfor vi trenger flere bokstaver for å skrive noen av lydene i ord. Fant flere eksempler og jobbet i vei. Øvde på å uttale lydene og å lese og skrive ordene. Plutselig utbryter Ida «Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!».

Denne historien har jeg tenkt ganske mye på, og jeg klarer ikke helt å legge den fra meg. Jeg hadde jo snakket om de sammensatte grafemene i når jeg var læreren hennes. Når slike ord dukket opp i en tekst fortalte jeg hvordan elevene skulle lese disse ordene. Men hadde jeg vært tydelig nok, og hadde jeg sikret meg at alle elevene hadde forstått det? Det som var sikkert var at Ida ikke hadde lært det verken i 1. eller i 2. klasse. Sannsynligvis gjaldt det flere av de andre elevene i klassen også.

I ettertid tenker jeg at jeg burde ha introdusert de sammensatte grafemene på samme måte som jeg gjorde med de enkle bokstavene. Det betyr ikke at Ida hadde mestret det med en gang, men jeg hadde gitt henne en bedre mulighet til å lære det. Det hadde også ført til at vi i klassen hadde hatt et bedre grunnlag for å jobbe videre med det, både i lesing og skriving.

På mange skoler jobbes det allerede systematisk med de sammensatte grafemene, men jeg tror det er flere lærere som gjør slik jeg gjorde. De bruker tid på det, men går ikke like systematisk gjennom de sammensatte grafemene som de gjør med bokstavene.

Jeg håper at Oliver ikke får samme opplevelsen som Ida, at å lese blir mer utfordrende enn nødvendig på grunn av de sammensatte grafemene. Så hvis du ikke har gjort det allerede, planlegg en systematisk gjennomgang av de sammensatte grafemene. Jeg vet hva jeg hadde gjort hvis jeg fikk muligheten igjen.

Kilde: Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N., & Skaathun, A. (2016). Når skriftspråket blir utfordrende: Lesesenteret.
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty Images (illustrasjonsfoto)

Lesesenterets blogg

Dette er stedet hvor våre bloggere deler forskning, inspirasjon, refleksjoner eller innspill til aktuelle spørsmål om leseopplæring og leseforskning. Vi håper bloggen vil gjøre deg litt klokere, mer informert og inspirert!

Det er kommunikasjonsavdelingen ved Lesesenteret som driver bloggen, men skribentene står selv ansvarlig for innhold og faglige meninger i sine innlegg. God lesing! Gå til bloggforsiden.

Les mer fra Lesesenteret:

Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge ...

Ni faktorer som påvirker barnas motivasjon når de skal skrive tekster

En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon nå...

Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng

En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang ...

NYHET: Kreativ skriving i skolen

Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skrivin...

NYHET: Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere

Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...

Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn

Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?

Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...

For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...

Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter

Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...

Kartleggingsprøvene i lesing

På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Hvordan integrere lek i begynneropplæringa

Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.

Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing

Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.

Oversikt over småbøker

På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.

På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing

På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...

Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker

Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...

Førsteklassinge kan reflektere og skrive

I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Førsteklassing i heimen? Her får du tips!

I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.

Ti leseråd til foreldre

Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.

Slik kan du bruke apper i leseopplæringa

Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og sk...

Fagartikkel: Jeg kan jo lese!

Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvi...

Tips til gode leseprosjekter i skolen

Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.

Vekk leselysten til guttene!

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Slik kan du jobbe med fagtekster i naturfag på 2. trinn

Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag...

Boktips til 2. trinn: "Dyrenes skjønnhet" ga refleksjon

Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grup...

Nyskapende bruk av lesespill skal identifisere lese- og skrivevansker hos førsteklassinger

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og s...

Bok i bruk: Hvis det ikke fantes biler av Hilde Hodnefjell

«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkering...

Undervisningsopplegg: Slik kan du bruke billedbøker i å jobbe med språket hos flerspråklige elever

Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.

Svært kompetente lesere

Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å...

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste

Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skri...

Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

GraphoGame

Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et...

App: På Sporet ABC

På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...