Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 28 treff
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.
Nyhet
Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av seg selv og andre i fellesskapet i barnehagen.
Ammunisjon som ligg igjen i norsk natur utgjer ein stadig større trussel mot samfunnstryggleiken. Det er tidskritisk å få på plass ein nasjonal strategi for å handtera desse eksplosiva, ifølgje doktoravhandlinga til Geir P. Novik.
Nyhet
Tidligere statsråd, stortingsrepresentant og fylkesmann Tora Aasland (79) forsvarer graden dr. philos i samfunnssikkerhet ved UiS.
– Det kalde klimaet i Norge er svært godt egnet for bygningsintegrerte solcellepanel, sier forsker Hassan Gholami. Han har tatt doktorgrad om emnet på UiS.
Disputas: Norske sosialarbeidarar som er involvert i arbeidet med å førebyggje radikalisering og valdeleg ekstremisme opplever dette som krevjande, viser doktorgradsavhandlinga til Håvard Haugstvedt.
Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse.
Nyhet
Klara Øverland disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger 1. februar 2013. Øverland har undersøkt barnehageansattes erfaringer med barn og samlivsbrudd.
Hvordan kan vi oppnå en hensiktsmessig balanse mellom å skape verdier og utvikling på den ene siden, og beskytte verdier i form av å unngå tap, ulykker og feil på den andre?
Muhammad Yahya har forsvart sin doktoravhandling i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Han har forsket på dynamikken i råvaremarkeder.
Ana Llopis Alvarez har undersøkt hvordan boforhold påvirker hvor godt vi har det. Og hvorfor er det sånn at innvandrere generelt opplever dårligere livskvalitet enn nordmenn, selv om de bor i samme nabolag?
Reidar Staupe-Delgado har forska på korleis krypande kriser kan handterast betre.
Ole-Erik Vestøl Endrerud har ikkje berre avlagt doktorgrad, men også brukt forskinga til å skape ein innovasjonsbedrift med store, internasjonale investorar på laget.
Nyhet
Å dele historiene med de andre barna er like gøy.
Lek med vekt på fysisk aktivitet og kommunikasjon som innbefatter mer enn ord, kan støtte den lekende samhandlingen mellom barn med ulik etnisk bakgrunn.
Kan ett -og to -åringer delta i demokratiske prosesser gjennom måltidet i barnehagen? ja, under visse forutsetninger, mener Berit Tofteland som disputerer for ph.d.-graden om dette fredag 2. oktober 2015
Barnehagen er blitt interessant for stadig flere ulike samfunnsinteresser. Anita Berge har sin doktoravhandling forsket på hvordan dette påvirker barnehagen.
Nina Johannesen disputerte for doktorgraden i utdanningsviteskap ved universitet i Stavanger 22. januar 2016. Hun har forsket på barn medvirkning i barnehager.
Korleis møter barn mellom eitt og tre år kvarandre i barnehagen? Det er tema når Yngve Rosell disputerer ved Det humanistiske fakultet 15. november 2016.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Svært få barnehagelærarar kallar det faglege arbeidet sitt undervisning. Per-Einar Sæbbe har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om det likevel dreier seg om undervisning.
Liv Mette Strømme disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 28. juni 2019. Ho har undersøkt korleis ein forstår normalitet i barnehagen og kva utsikter det er for barn i alderen tre til fem år til å vere seg sjølv i lys av forventingar om normalitet.
Samlingsstundene og andre aktiviteter i barnehagen er oftest styrt av de voksne. Det kan gjøre det vanskeligere for barna å delta i fellesskapet. Det viser doktorgradsarbeidet til Marianne Ree.
Cato Hemmingby, forskar ved Politihøgskolen, har studert terroristar sitt val av mål og kva som påverkar valet deira.
Politiet ventar som regel med å skyte til ein truande situasjon har utvikla seg til eit angrep, og dermed må viktige avgjerder takast under sterkt tidspress. Desse situasjonane har vi liten kunnskap om, visar Steinar Henriksens forsking.
I doktorgradsprosjektet sitt har Martin M. Sjøen studert førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme i skule og utdanning.
Kva miljøverdiar går tapt for det norske samfunnet dersom jærstrendene eller Lofoten blir forringa? Det har Ana Faria Lopes forska på i doktorgradsprosjektet sitt.