Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 98 treff
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
Forskningsgruppens oppgave er å fremme en følelse av betydning og tilhørighet der mennesker kan oppleve mening og formål på måter som også bidrar til det felles beste på et samfunnsmessig og globalt nivå.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Nyhet
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Forskere fra Nettverk for velferdsforskning har gjennom sommeren samlet inn data for å kartlegge bruken og betydningen av gratistilbud for barn.
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Fredrik Dreyer Moe disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 27. juni 2023.
UiS som organisasjon må forholde seg til – og akseptere – stadig flere teknologier, tjenester, systemer og verktøy som innføres i den hensikt å gjøre arbeidet vårt lettere, mer effektivt og med høyere kvalitet.
Nyhet
Korleis opplever innvandrarar forholdet mellom integrering og arbeid i møtet med norsk arbeidsliv?
Tilsyn med kommunale tjenester viser at barn og unge i vanskelige livssituasjoner ikke fikk hjelp og støtte tidlig nok. Det synliggjør behovet for et bedre system for oppfølging og samarbeid mellom tjenester i kommunen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
Mange er opptatt av mental helse, og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gir deg her hele fem forskingsnotater fra ulike deler av utdanningsløpet.
Nyhet
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Nyhet
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Nyhet
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forskjell for korleis elevane både har det med seg sjølv og korleis dei klarer seg i skulearbeidet.
Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.
UiS IRN skal dra nytte av, bistå, og fremme forskning som fører til forbedret forståelse, planlegging, ledelse og drift av institusjoner i vår sektor generelt og UiS spesielt.