Hopp til hovedinnhold

Industrial Asset Management - Master's Degree Programme


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2021-2022

Fakta
Vekting (Sp)

120

Studieprogramkode

M-OFFINN

Studienivå

Mastergrad iht §3, 2 år

Fører til grad

Master of Science

Varighet

4 Semestre

Grunnstudium

Nei

Undervisningsspråk

Engelsk

​​Med en master i industriell teknologi og driftsledelse vil studentene ha tilegnet seg etterspurt ekspertise i mange av dagens industrisektorer. Industriell teknologi og driftsledelse er et tverrfaglig program som kombinerer ingeniørfagkomponenter med viktige driftsledelseskomponenter for å utdanne nestegenerasjons ingeniører med solid kompetanse til utfordrende jobber.  

Uteksaminerte studenter vil få konkurransedyktig kompetanse på mastergradsnivå innenfor teknologi, og de vil tilegne seg kunnskaper relatert til ingeniørfag, drift og ledelse av avanserte og komplekse industrianlegg/systemer i privat og offentlig virksomhet. Denne kunnskapen vil kunne utnyttes i alle livssyklusfaser til (det vil si til design, konstruksjon, installasjoner, drift, vedlikehold, modifisering og fjerning av komplekse tekniske systemer).  

Uteksaminerte studenter vil generelt være kvalifisert til å delta i en rekke konstruksjons- og driftsoppgaver, både i privat og offentlig sektor. Ettersom studieprogrammet består av generelle prinsipper og metoder, vil de ferdige studentene kunne løse utfordringer med avanserte konstruksjoner og driftsnivåer selv utenfor sitt spesialiseringsområde i samarbeid med eksperter fra ulike andre felt. Derfor vil kandidatene være kvalifisert for mange attraktive stillinger innenfor både offshore og landbasert industri.  

Hva lærer du?

Læringsutbytte 

En høyere grads student som har fullført en 2-årig mastergrad i industriell teknologi og driftsledelse skal ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

 

Kunnskap 

K1: Kandidaten har avansert og tverrfaglig kunnskap om industriell teknologi og spesialisert innsikt i teknisk og driftsmessig integritet samt innovasjon og entreprenørskap.  

K2: Kandidaten har grundig og relevant kunnskap om prosjektering og forvaltning av avanserte, komplekse og integrerte industrielle ressurser (f.eks. produksjonssystemer/-prosesser, produksjonsanlegg, tekniske systemer/maskineri/utstyr osv.) i alle livssyklusfaser (dvs. konseptutvikling og design, konstruksjon og montering, installasjon og igangkjøring, drift og vedlikehold, modifikasjon og oppgradering, flytting og resirkulering).  

K3: Kandidaten har kunnskap om prosjektering og forvaltning av industriell teknologi og driftsledelse som kan benyttes til teknisk og driftsmessig integritetsanalyse, teknologiutvikling og innovasjon, samt entreprenørskap innenfor nye områder av praktisk og/eller teoretisk betydning.  

K4: Kandidaten har evnen til å analysere praktiske eller akademiske problemer ved industriell teknologi basert på historikk, tradisjoner samt industrielle og sosiale behov.  

 

Ferdigheter 

F1: Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og tolkninger når det gjelder industriell teknologi (f.eks. produksjonssystemer/-prosesser, produksjonsanlegg, tekniske systemer/maskiner/utstyr osv.) og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsing. Kandidaten kan selvstendig identifisere, kartlegge, analysere og løse utfordrende produksjonsprosesser/produksjonsproblemer ved å bruke eksisterende teorier, metoder og tolkninger i felten.  

F2: Kandidaten kan bruke relevante metoder og kunnskap til forskning og faglig utvikling på en selvstendig måte.  

F3: Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og bruke dem til å strukturere og formulere praktiske og/eller akademiske argumenter knyttet til prosjektering og forvaltning av industriell teknologi.  

F4: Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under tilsyn og i samsvar med gjeldende forskningsetiske standarder knyttet til prosjekteringsaktiviteter samt tekniske og driftsmessige integritetsanalyser, teknologiutvikling og innovasjon og entreprenørskap.  

 

Generell kompetanse 

G1: Kandidaten kan analysere relevante akademiske og forskningsetiske utfordringer og være kvalifisert til å delta i utvikling og implementering av nye teknologier, metoder og prinsipper, samt konstruksjons- eller forvaltningsløsninger for industriell teknologi i industrien.  

G2: Kandidaten kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å utføre avanserte oppgaver og prosjekter knyttet til industriell teknologi, teknisk og driftsmessig integritet, teknologiutvikling og innovasjon samt entreprenørskap.  

G3: Kandidaten kan formidle omfattende arbeid profesjonelt og selvstendig, og behersker terminologi, språk og uttrykk innenfor industriell teknologi.  

G4: Kandidaten kan drøfte akademiske problemer, analyser og konklusjoner på feltet, både med spesialister og allmennheten.  

G5: Kandidaten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor teknologi og forvaltning av avansert, kompleks og integrert industriell teknologi i alle livssyklusfaser.  

Fagplan

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

​Med totalt 120 studiepoeng, består dette masterstudiet av 20 studiepoeng grunnleggende metoder (B) som styrker og viderefører det matematiske og vitenskapelige grunnlaget for bachelorprogrammet. 45 studiepoeng er kjernefag (C) som gir studentene en bred og felles plattform innenfor industriell teknologi og driftsledelse, samt kompletterer og utvider temaer fra bachelorprogrammet. De resterende 55 studiepoeng består av 25 studiepoeng valgfag (E), og en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng (M).  

Fakultetet vil tilby en liste over anbefalte valgbare spesialiseringsemner. Studentene må selv kontrollere at de har grunnkunnskaper til å kunne gjennomføre disse kursene. Andre spesialiseringsemner må godkjennes av instituttet, men studentene vil ha betydelig frihet til å velge passende valgbare spesialiseringsemner basert på personlige interesser og karrieremuligheter.  

Masteroppgaven må enten utarbeides på fakultetet eller i samarbeid med industrien. Mange studenter baserer sine masteroppgaver på praktiske prosjekter i ulike organisasjoner. For å bli tildelt et egnet og relevant tema for en masteroppgave, må det vises en tilfredsstillende progresjon som nevnt i reglene for masteroppgaven. Prosjektforslag til masteroppgaven skal forhåndsgodkjennes formelt av et akademisk medlem av instituttets gruppe for industriell teknologi og driftsledelse.  

UiS tar sikte på å tilby alle sine program etter planen, men emnene vil likevel være avhengige av ressurser og et minimum av studentopptak. Emnets innhold og omfang må også endres over tid som følge av endringer i fagmiljøet, bruk av ny teknologi, nye praksis, nye teorier og generelle samfunnsendringer.  

Emnene består av forelesninger, prosjektoppgaver, gruppearbeid, obligatoriske og frivillige øvinger og laboratoriearbeid. Emnebeskrivelsene gir ytterligere informasjon om:  

  • Forelesninger og veiledning i akademiske aktiviteter  
  • Læreplan, kompendier og prosjekter  
  • Evalueringskriterier  
  • Eksamineringskriterier  
Hva kan du bli?

​​Programmet kvalifiserer kandidatene til et bredt utvalg av stillinger innenfor privat industri og offentlige organisasjoner. Ettersom kjernen i masterprogrammet består av og bygger på allment anvendelige prinsipper og metoder, kan nyutdannede kandidater være kvalifisert til mange attraktive stillinger både innenfor offshore- og landbasert industri.  

Kandidatene vil generelt være kvalifisert til stillinger innenfor ulike sektorer, herunder eiere og operatører av anlegg, tjeneste- og teknologileverandører, maskinentreprenører, konsulenter, myndigheter samt offentlige institusjoner som er involvert i konstruksjon, bygging, drift, fjerning og/eller gjenvinning av avanserte og komplekse tekniske anlegg og systemer. Dette kan for eksempel omfatte olje- og gassplattformer, produksjonsfasiliteter på havbunnen, borerigger, rørledninger, raffinerier, infrastruktur, energiproduksjon og distribusjon, landbasert produksjon og et bredt utvalg av annen konstruksjons- og prosessindustri.  

Mange vil også kunne få interessante jobber innenfor forskning, undervisning eller i offentlig sektor knyttet til kontroll, regulering og rettshåndhevelse vedrørende industrisektorer.  

I tillegg kan en med fullført mastergrad med gjennomsnittskarakter B eller bedre for emner og masteroppgave med karakter B eller bedre kvalifisere seg til opptak til doktorgradstudiet i en teknisk disiplin ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger.  

Emneevaluering

Form and/or discussion according to faculty guidelines.

Studieplan og emner
  • Obligatoriske emner

    • Masteroppgave Industriell teknologi og driftsledelse

      Andre år, semester 3

      Masteroppgave Industriell teknologi og driftsledelse

      Studiepoeng: 30

  • Valgbare emner 3. semester - 30 SP

    • Risikoanalyse og -styring

      Andre år, semester 3

      Risikoanalyse og -styring

      Studiepoeng: 10

    • Energy, energy technologies, and energy system integration

      Andre år, semester 3

      Energy, energy technologies, and energy system integration

      Studiepoeng: 10

    • Levetidsforlengelse av konstruksjoner

      Andre år, semester 3

      Levetidsforlengelse av konstruksjoner

      Studiepoeng: 5

    • Introduksjon til datavitenskap

      Andre år, semester 3

      Introduksjon til datavitenskap

      Studiepoeng: 10

    • Prosjektledelse

      Andre år, semester 3

      Prosjektledelse

      Studiepoeng: 5

    • Industrielle tjenester og strategier

      Andre år, semester 3

      Industrielle tjenester og strategier

      Studiepoeng: 5

  • Utveksling 3. semester

  • Obligatoriske emner

    • Menneske-Teknologi-Organisasjon i komplekse industrielle systemer

      Første år, semester 1

      Menneske-Teknologi-Organisasjon i komplekse industrielle systemer

      Studiepoeng: 10

    • Investerings- og beslutningsanalyse for ingeniører

      Første år, semester 1

      Investerings- og beslutningsanalyse for ingeniører

      Studiepoeng: 10

    • Sannsynlighetsregning og statistikk 2

      Første år, semester 1

      Sannsynlighetsregning og statistikk 2

      Studiepoeng: 10

    • Drift og vedlikeholdsstyring

      Første år, semester 2

      Drift og vedlikeholdsstyring

      Studiepoeng: 5

    • Industriell assets, prosesser og prestasjon

      Første år, semester 2

      Industriell assets, prosesser og prestasjon

      Studiepoeng: 10

    • Tilstandsovervåkning og Prediktivt Vedlikehold

      Første år, semester 2

      Tilstandsovervåkning og Prediktivt Vedlikehold

      Studiepoeng: 5

    • Pålitelighetsanalyse

      Første år, semester 2

      Pålitelighetsanalyse

      Studiepoeng: 10

    • Masteroppgave Industriell teknologi og driftsledelse

      Andre år, semester 3

      Masteroppgave Industriell teknologi og driftsledelse

      Studiepoeng: 30

    • Modellering og simulering av drift og vedlikehold

      Andre år, semester 3

      Modellering og simulering av drift og vedlikehold

      Studiepoeng: 10

  • Anbefalte valgemner 3. semester

    • Prosjektledelse

      Andre år, semester 3

      Prosjektledelse

      Studiepoeng: 5

    • Energy, energy technologies, and energy system integration

      Andre år, semester 3

      Energy, energy technologies, and energy system integration

      Studiepoeng: 10

    • Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

      Andre år, semester 3

      Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

      Studiepoeng: 10

  • Annet valgemne 3. semester

    • Levetidsforlengelse av konstruksjoner

      Andre år, semester 3

      Levetidsforlengelse av konstruksjoner

      Studiepoeng: 5

  • Utveksling 3. semester

Utveksling

Utvekslingssemester
3. semester

Opplegg for utvekslingen

I 3. semester på masterprogrammet i industriell teknologi og driftsledelse er det anbefalt og lagt til rette for et studieopphold i utlandet. Dette semesteret har 30 studiepoeng valgemner.

Det er satt opp 30 studiepoeng med valgemner i 3. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt. 

Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Iselin Torland Tjensvold

Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon



Utveksling
  • Alle land

    California State University-Los Angeles

    California State University, Los Angeles (Cal State LA) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største universitet.

    Chalmers tekniska högskola

    Tenker du på utveksling til Sverige har Chalmers tekniska högskola i Gøteborg mye å tilby. Chalmers er et teknisk universitet i Göteborg med rundt 10.000 studenter og fokus på forskning og utdanning innen teknologi, naturvitenskap og arkitektur.

    Delft University of Technology

    Delft University of Technology, også kjent som TU Delft, er regnet for å være blant verdens mest prestisjetunge universitet innen ingeniørfag og teknologi. Dette er en unik mulighet for deg som studerer ingeniørfag!

    Lappeenranta University of Technology

    Lappeenranta University of Technology (LUT) er et ungt og innovativt universitet i Finland, som er kjent for å kople forskning og utdanning innem teknologi og business og ha et strategisk fokus på bærekraftig teknologi og energi. Universitetet ligger i sør-øst Finland og har betydelig akademisk kontakt til Russland.

    Luleå tekniska universitet

    Politecnico di Milano University

    Politecnico di Milano er Italias største tekniske universitet med om lag 40.000 studenter og er høyt rangert på en rekke internasjonale rankinglister.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    SRH University Berlin

    Er du interessert i å oppleve storbyen Berlin samtidig som du ønsker å studere ved et lite, tysk universitet som har fokus på den enkelte student, så er SRH Hochschule Berlin et godt valg for deg.

    Tampere University

    Tampere University of Technology (TUT) er Finlands nest største tekniske universitet. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger mitt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.

  • Australia

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

  • Finland

    Lappeenranta University of Technology

    Lappeenranta University of Technology (LUT) er et ungt og innovativt universitet i Finland, som er kjent for å kople forskning og utdanning innem teknologi og business og ha et strategisk fokus på bærekraftig teknologi og energi. Universitetet ligger i sør-øst Finland og har betydelig akademisk kontakt til Russland.

    Tampere University

    Tampere University of Technology (TUT) er Finlands nest største tekniske universitet. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger mitt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.

  • Italia

    Politecnico di Milano University

    Politecnico di Milano er Italias største tekniske universitet med om lag 40.000 studenter og er høyt rangert på en rekke internasjonale rankinglister.

  • Nederland

    Delft University of Technology

    Delft University of Technology, også kjent som TU Delft, er regnet for å være blant verdens mest prestisjetunge universitet innen ingeniørfag og teknologi. Dette er en unik mulighet for deg som studerer ingeniørfag!

  • Sverige

    Chalmers tekniska högskola

    Tenker du på utveksling til Sverige har Chalmers tekniska högskola i Gøteborg mye å tilby. Chalmers er et teknisk universitet i Göteborg med rundt 10.000 studenter og fokus på forskning og utdanning innen teknologi, naturvitenskap og arkitektur.

    Luleå tekniska universitet

  • Tyskland

    SRH University Berlin

    Er du interessert i å oppleve storbyen Berlin samtidig som du ønsker å studere ved et lite, tysk universitet som har fokus på den enkelte student, så er SRH Hochschule Berlin et godt valg for deg.

  • USA

    California State University-Los Angeles

    California State University, Los Angeles (Cal State LA) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største universitet.

Opptakskrav

Bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende med minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i industriell teknologi- og driftsledelse, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør

Søknadsfrist: 15. april. 
Søknadsfrist for søkere med utenlandsk utdanning utenom nordiske land: 1 mars

Kontaktinformasjon - studentsider

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf. 51 83 17 00, e-post: post@uis.no

Studiekoordinator: Sheryl Josdal, tlf. 51 83 17 47, e-post: sheryl.josdal@uis.no