Finn innhold
Vis 25 treff
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?
Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Denne filmen viser ulike sider ved det å lesa, alt frå engasjement i høve til tekst, til avkoding og forståing
Målet for dette undervisningsopplegget til "Demokrati i praksis" er at elevene gjennom involvering skal lære om Grunnloven som demokratiets viktigste dokument.
Revolvarintervju og reklame – korleis kan du bruke det i undervisinga di? I denne artikkelen finn du to undervisingsopplegg for ungdomstrinnet som viser deg nettopp det.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.
Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet?
Rollekort er en god hjelp til å få til strukturerte gruppesamtaler om lest stoff i lesesirkler. Lesesirkelen organiseres ved å gi elevene klare oppgaver både mens de leser og under samtalen de gjennomfører i etterkant. Oppgavene kan gis muntlig, skrives på tavla eller på egne rollekort.
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Ein dyktig lærar løftar lesekompetansen til elevane høgare enn ein kan forventa ut frå føresetnadane deira. Kva er det då desse lærarane gjer? Studiar viser at det er ein del fellestrekk ved lærarar som lukkast spesielt godt med å støtta elevane sine i lesinga og læringa. Når ein ønsker å arbeida systematisk med lesing kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som kjenneteiknar leseopplæringa i desse klasseromma.
Digitale verktøy har blitt en naturlig del av skolehverdagen, og i det digitaliserte klasserommet skapes nye mulighetsrom for læring. Det er ikke slik at slike verktøy skal erstatte bøker, penn og papir, men snarere skape nye mulighetsrom for bedre læring.
Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift som prøver å påvirke oss – som "Løp og kjøp", og skrift som gir uttrykk for følelser – som "Din gris!"
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria