– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.

Published Endret

Jente i klasserom leser i læreboka
Norske elever har svakere leseferdigheter enn før. Nasjonale prøver er i stor grad i tråd med funnene fra PIRLS 2021. (Illustrasjonsfoto: Getty)

Høsten 2023 gjennomførte omtrent 124 000 elever på ungdomstrinnet og 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Årets 8. klassinger presterer i overkant av ett skalapoeng svakere enn fjorårets kull i lesing. Resultatene viser at det i år er flere elever som presterer på de to laveste mestringsnivåene i lesing enn i fjor. For 5. trinn er den en liten nedgang i lesing, sammenlignet med fjorårets kull.

Bekymret for flere svake lesere

– Resultatene fra nasjonale prøver er ikke overraskende, men de gir grunn til bekymring. Å ha gode leseferdigheter er helt avgjørende for mestring og læring i skolen og videre utdanning, sier senterleder ved Lesesenteret, professor Kjersti Lundetræ.

Hun påpeker at når nasjonale prøver viser at elevene har fått svakere leseferdigheter, bygger det opp under funnene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. PIRLS undersøker lesing blant tiåringer i 65 land hvert femte år.

Norske elevers ferdigheter falt betydelig fra 2016 til 2021. Lundetræ er bekymret for utviklingen, og særlig at det blir flere elever på de svakeste mestringsnivåene, både i PIRLS og i nasjonale prøver.

Portrett: Kjersti Lundetræ – Foto: Elisabeth Tønnessen
– Resultatene fra nasjonale prøver er ikke overraskende, men de gir grunn til bekymring, sier senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

I nasjonale prøver øker andelen elever på 8. trinn som ligger på de to laveste mestringsnivåene med 5 prosentpoeng fra i fjor. Det utgjør i overkant av 3000 elever. 

I nasjonale prøver på 5. trinn er det ikke like store endringer sammenlignet med fjorårets prøver. I PIRLS er imidlertid den negative trenden tydelig. Hele 19 % av de norske 5.-klassingene presterte på lavt mestringsnivå eller under i PIRLS 2021, mot 10 % i 2016.

– Det er viktig å gi elever som henger etter i lesing en tidlig, forskningsbasert innsats, så de ikke faller stadig lengre etter, men opplever mestring. Skolene må bruke tid på lesing og arbeid med tekster i fagene. Og så må vi arbeide for å styrke elevenes interesse for lesing og sette av tid til lesing i skolen – også for fornøyelsens skyld, sier Lundetræ.

På tide med et krafttak for lesing

Professor Åse Kari H. Wagner er prosjektleder for PIRLS i Norge. Hun mener det er på tide med et krafttak for å løfte leseferdighetene blant norske elever.

– Også tidligere har vi sett at norske elevers leseferdigheter ikke er der vi har ønsket. Da har vi greid å snu trenden gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

Dersom vi skal klare å snu trenden til oppadgående igjen, må det en betydelig innsats til. Vi må bygge en kultur for lesing, både i barnehagen, i hjemmet, i skolen og på SFO.

Professor Åse Kari H. Wagner

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2005, frem til det nå altså snudde i 2021.

– Dersom vi skal klare å snu trenden til oppadgående igjen, må det en betydelig innsats til. Vi må bygge en kultur for lesing, både i barnehagen, i hjemmet, i skolen og på SFO. Og både politikere, skoleledere, lærere og foreldre må være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

Åse Kari
– Vi har greid å snu trenden tidligere, sier prosjektleder for PIRLS, professor Åse Kari H. Wagner.

– Følger utviklingen

Utdanningsdirektoratet vil følge med på om nedgangen i årets prøver kan indikere en negativ trend, eller om dette er en normal variasjon.

– Vi har et spesielt blikk på utviklingen som viser at flere elever ligger på de laveste mestringsnivåene. Det betyr i praksis at det er stadig flere elever som mangler grunnleggende ferdigheter som trengs for å mestre videre skolegang og samfunnsliv. Det sier divisjonsdirektør for læring og vurdering Marthe Akselsen i Udir.

Hun understreker at formålet med nasjonale prøver er å følge med på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. Sammen med annen informasjon, er resultatene et viktig verktøy for lærernes underveisvurdering og skal også brukes av skolen og kommunen i deres kvalitetsutvikling. Samtidig gir tallene på nasjonalt nivå et bilde på utvikling av elevenes ferdigheter over tid.

 – Det er store lokale forskjeller i resultatene og vi skal derfor være forsiktig med å tolke relativt små endringer i de nasjonale resultatene. Men det er viktig at vi følger med på utviklingen videre, sammen med informasjon fra andre undersøkelser og forskning, sier Akselsen.

Jentene presterer best

I lesing på 5. trinn presterer jentene i gjennomsnitt 1,6 skalapoeng høyere enn guttene. På ungdomstrinnet får jentene i snitt i 2,4 poeng mer enn guttene i lesing..

Andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mye mellom fylkene. Det er særlig Oslo som skiller seg ut med en betydelig høyere andel elever på høyeste mestringsnivå.

For ungdomstrinnet presterer 17 prosent av elevene I Oslo på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen i de andre fylkene ligger mellom 6 og 9 prosent. På 5. trinn presterer 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing.

Nasjonale prøver undersøker lesing, regning og engelsk. Oslo har færrest elever på laveste mestringsnivå på alle prøvene i 5. klasse.

Av: Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret

Nasjonale prøver og PIRLS

Omtalt i saken:

Senterleder
51833260
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor i nordisk språk
51832301
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Flere nyheter fra Lesesenteret:

Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster

Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk ...

Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp

Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartlegg...

Vinner din skole Leseprisen 2024?

Har dere satt lesing på dagsorden med en satsing eller et prosjekt på din skole? Nå er vi på jakt etter kandidater til L...

Elevane lot seg engasjera av Jon Fosse sin vanskelege roman

Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse ...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...

– En merkedag for SFO-ene over hele landet

Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...

Førsteklasser søkes til forskningsprosjekt på sammenhengen mellom matematikkvansker og lesevansker

Nå skal norske forskere i gang med en stor studie - og de håper mange førsteklasser på Østlandet og Sørvestlandet blir m...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Leik og lesing som satsing i barnehagen

Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...

Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper

Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...

Lærere forteller om hvordan eksamen påvirker norskundervisningen

Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til...

Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk

Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...

En av tre foreldre oppgir at de leser ingen eller få bøker for barna sine

Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre ...

Videreutdanning for PPT: Trenger du faglig påfyll?

Det nye emnet lese- og skrivevansker i sakkyndighetsarbeid har søknadsfrist 15. oktober.

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

Elever kan bli lurt av "fake" Wikipedia

Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazist...

For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...

Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsk...

Ledige stillinger ved Lesesenteret

Vil du jobbe i ett av Norges ledende fagmiljø innenfor leseopplæring og leseforskning? Her legger vi ut våre ledige stil...

– Kommunene står for det største prøvetrykket i skolen

De færreste prøvene i skolen kommer fra nasjonalt hold, men fra kommuner og skolene selv. Det kommunale prøvetrykket må ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Irske forskere lot seg inspirere av Lesesenteret

Utdanningsforskere fra Dublin City University gjestet Lesesenteret i forrige uke, og mener de to miljøene har mye å lære...

Når elevene får snakke mer i timen, skjer det spennende ting med undervisningen

Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte b...

Elevene kan få bedre prøver med kunstig intelligens - men det finnes også utfordringer

I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøve...

Tredjeklasser ønskes til forskningsprosjekt på leseprøver

Lesesenteret er i ferd med å lage nye og bedre leseprøver. Nå søker vi etter tredjeklasser for å hjelpe oss i siste inns...

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement? Dette er temaet for et nytt, stort og tverrfag...

Vil gi barn god undervisning i skapende skriving

Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I ...

Sosial bakgrunn viktigere for lesing enn å snakke norsk hjemme

Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig ...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...

Lærere står i et dilemma i flerspråklige klasserom

Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan støtte elever i flerspråklige klasserom å utvikle akademisk språk. Det vis...

Disputas om hvordan lærere forstår undervisning av akademisk språk

Torsdag 30. september kl 10.00-14.00. Hege Rangnes disputerer for ph.d. med en avhandling om hvordan lærere forstår unde...

Da bøkene var «overalt», våknet barnas interesse for lesing

Praksisfortelling: I barnehagen var bøkene plassert i en egen lesekrok, og det var ganske sjelden at barna ba om å bli l...

Lesesenteret-forskar med i regjeringsutnemnd ekspertgruppe

Professor Per Henning Uppstad ved Lesesenteret skal vere med i ei ekspertgruppe som skal vurdere bruken av digital lærin...

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette v...

Nytt senter samler toppkompetansen på spesialpedagogisk forskning

Et nytt forskningssenter skal samle krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praks...

24 millionar til forsking på barns lesing og koding

To samarbeidsprosjekt ved UiS fekk nettopp innvilga sine søknader frå Forskingsrådet. Det eine prosjektet skal lage verk...

Podkast skal hjelpe forskere og studenter i skrivekrise!

«Skrivekrise!» er navnet på en ny podkast der en motivasjonsforsker, en forfatter og en professor kommer med nødhjelp fo...