Institutt for energiressursar

Institutt for energiressursar er eit sterkt fagmiljø for energiressursar, teknologi for auka oljeutvinning, beslutningsanalyse og geologi.

Published 14. jul. 2020. Endret 27. mar. 2023

Fakta

Tilsette

Studentar

140

Besøksadresse

Kjølv Egelands hus, E-blokk (3. etg), Kristine Bonnevies vei 22, 4021 Stavanger

Våre laboratorier

Vår strategi

Mohsen Assadi om framtidas energiutdanningar.

Om institutt for energiressursar

Institutt for energiressursar (IER) har eit internasjonalt miljø, kor tilsette og studentar kjem frå heile verda. Vi forskar på utfordringar og moglegheiter knytt til miljø- og klimavennleg energi. Viktige forskingsfelt er utvinning og lagring av energiressursar og avfall i undergrunnen, geovitskap, teknologi for betra oljeutvinning (IOR), og avgjerdsanalyse. Instituttet tilbyr studieprogram for deg som vil jobbe med leiting etter, lagring eller utvinning av naturressursar. Studieprogramma gjer deg kunnskap innan fagfelt som geoteknikk, noko som og er relevant for bygg og arkeologi.

Instituttet arbeider i lag med andre universitet, forskingsinstitusjonar og industri. Vi har fleire engelskspråklege studieprogram og mykje utveksling blant både studentar og vitskaplege tilsette. Det er rundt 45 tilsette ved instituttet.

Kontakt oss

Alejandro Escalona Varela

Instituttleder

51832259

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for energiressurser

Karina Sanni

Rådgiver

51831145

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester

Hannah Kate Hondebrink

Kontorsjef

51833137

KE E-377

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN

Studier

Studietilbod

Institutt for energiressursar har eit variert studietilbod på bachelor-, master- og doktorgradsnivå i petroleumsrelaterte fag.

Studentenes geologilab. Foto: Leiv Gunnar Lie

Bachelor i geovitenskap og energiressursar

To utfordringar i samfunnet er energi og miljø. Bachelor i geo- og energiressursar bygger på geologi og teknologi knytt til energiressursar i undergrunnen. Vatn, vind og sol bidrar til energimiksen som kjem til å bestå både av fossil energi og fornybar energi – i overskuelig framtid. Alle desse elementa inngår i studieprogrammet geo- og energiressursar bachelor. (Det er ikkje opptak i dette studiet 2023.)

Master i energi, reservoar og geovitenskap (toårig)

Energisektoren treng ingeniørar som forstår kompleksiteten i, og behovet for, ein overgang til ein berekraftig energimiks. Ei kombinert utdanning i geovitskap og reservoarteknologi vil gi deg moglegheita til å spele ei nøkkelrolle i framtidas lågutsleppssamfunn.

På dette masterstudiet lærer du meir om korleis geologiske og geofysiske metodar kan brukast for å påvisa ressursar i jordskorpa.

Master i Computational Engineering (toårig)

Dette masterprogrammet vil læra deg korleis du kan oppnå ei forståing av komplekse problemer, der ein ofte ikkje har tilstrekkeleg informasjon, med hjelp av modellar.

Ph.d. – Energiteknologi og geovitskap

Ph.d.-programmet i energiteknologi og geovitskap har spesialiseringar innanfor petroleumsgeologi, boring, reservoar og naturgass.

Forsking

Vi forskar på

Dei viktigaste forskingsområda ved instituttet er energiressursar, teknologi for auka oljeutvinning (IOR), beslutningsanalyse og geologi. Instituttet leia det nasjonale IOR-senteret (2013-2021) og leiar no Nasjonalt senter for berekraftig bruk av norsk sokkel (NCS2030; 2022-2029).

"Smart vatn"

"Smart vatn" til bruk for forbetra oljeutvinning er eit forskingsfelt ved UiS.

Beslutnings- og dataanalyse

Verdi kan berre skapast gjennom våre beslutningar.

Usikkerheit er ein realitet i alle vesentlige beslutningar. Du kan ikkje ta gode beslutningar utan å ta omsyn til usikkerheit.

Lysdeteksjon og avstandsmåling (LIDAR)

Lysdeteksjon og -avstandsmåling (LIDAR) handlar om planlegging og innsamling av lidardata, samt behandling og tolking av 3D blotningsmodellar.

Proveniensforsking

Proveniensforsking sporer transportruter av sedimenter.

Slike undersøkingar blir gjort av ulike grunnar, til dømes for paleogeografiske, paleogeologiske og tektoniske rekonstruksjonar av basseng, bassengomgivnadar og kontinentale platekonfigurasjonar. Forskinga kan bidra til å rekonstruere både basseng og kjellerevolusjon, til dømes ved å estimere erosjonsraten. Det kan også brukes til arkeometri for å avsløre opprinnelsen til materialer som brukes av tidlige mennesker, og i rettsmedisinske fag.

Regionale bassengstudier

Bassengskalastudier fokuserer på å forbetre forståelsen av paleogeografisk evolusjon, tektonisk og sedimentær interaksjon, og petroleumssystemer ved å integrere overflate- og undergrunnsdata.

Strukturell geologi

Strukturell geologi er studiet av tektonisk deformasjon.

Vi fokuserer på deformering av øvre skorpe og korleis det påverkar erosjon og sedimentering i sedimentbassenger, danner forkastninger og folder som deler reservoarer, og gjer at materialer slik som salt kan strøyme gjennom.

Geografisk informasjonsvitskap

Geografisk informasjonsvitskapeleg (GIS) forsking fokuserer på analyse av romlege relasjonar, definerer usikkerhet, og bruker GIS for beslutningstaking.

Geofysikk

Geofysikk bruker målingar av fysiske mengder for å hente og analysere informasjon om jordas og andre planetars geologiske eigenskapar.

Geofysiske metoder brukes i mange fag innanfor vitskap og ingeniørfag. Spesialiserte område inkluderer miljøgeofysikk, leitingsgeofysikk og geofysikk nær overflata.

Subsurface utilization for renewable energy (SURE)

Forskargruppa tar for seg spørsmål knytt til energiomstilling, hydrogenlagring, geotermisk varmeproduksjon og binding av karbon.

Kravet om å bli karbonnøytral innan 2050 krev eit skifte frå fossilt brensel til fornybar energi ved bruk av teknologi for fangst og lagring av karbon (CCS). SURE jobbar for å ta ei nasjonal og internasjonal leiarrolle i energiomstillinga.

Nasjonalt senter for berekraftig bruk av norsk sokkel (NCS2030)

Forskingssenteret NCS2030 skal finne løysingar som skapar mest mogleg verdi av energiressursane på norsk kontinentalsokkel, samstundes som vi når nullutsleppsmåla.

Målsettinga til senteret er å være den vitskaplege og teknologiske drivkrafta for å leggje til rette for ei energieffektiv bruk av undergrunnen som ei "berekraftig verdikjede under overflata".