Hopp til hovedinnhold

PARTAKE - Deltakelse i skole, arbeidsliv og behandling

Forskningsmiljøet PARTAKE har fokus på samfunnsdeltakelse som mål og middel til å oppnå helse, mestring, gode tjenester og deltakelse i skole og arbeidsliv.

Publisert: Endret:
Fakta
Forskningsområde

PARTAKE - deltakelse i skole, arbeidsliv og behandling

Forskere

40

Stipendiater

15

Til enhver tid står omlag 700.000 nordmenn utenfor arbeidslivet. Hver tredje elev i videregående skole fullfører ikke innen normert tid, og i 2016 var 86.000 unge i Norge verken i arbeidslivet, under utdanning eller på andre tiltak. Forskning har blant annet vist at å delta i ordinært skole- og arbeidsliv kan gi reduksjon i fysiske og psykiske symptomer, bidra til bedre rutiner i hverdagen, samt gir en følelse av å være verdsatt. Vi ønsker derfor å bidra til å løse deltakelsesutfordringer i samfunnet gjennom vår forskning.

For å oppnå dette innebærer det å utvikle tjenester på en slik måte at det blir mulig å delta parallelt med behandling og ut fra den enkeltes ønsker og behov. Å identifisere barrierer for at personer kan stå i skole og jobb, eller returnere til arbeidet og fullføre skolegangen krever ny kunnskap. Tjenesteinnovasjon og implementering i praksis står sentralt i vår forskning, slik forskningen kan få en konkret og nyttig anvendelse i samfunnet. Vi forsker også på den enkeltes deltakelse i behandling, og vi vektlegger brukerdeltakelse i forskning.

Vår forskning skjer ofte gjennom samproduksjon av kunnskap sammen med de som skal ta den i bruk. Forskerne representerer et bredt anlagt helsefelt, fra folkehelse, skolehelse, arbeidshelse, til allmennhelse, somatisk helse og psykisk helse, og rusproblematikk. Stavanger Universitetssykehus og Universitet i Stavanger inngår som likeverdige partnere i forskningsmiljøet.

Forskningsnytt

Samhandlingsritualer på russcenen

Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i d...

Recovery - lettere sagt enn gjort?

Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester t...

Livsendring etter rusavhengighet

Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...

Six shades of grey – ein meir medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet

Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje ...

Hva er kjernen i jobbspesialisters støtte?

En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan be...

Bedriftshelsetjenesten bør ha en aktiv rolle i alkoholforebyggende arbeid

Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kun...

Hvem opplever at de har de mest stressende jobbene?

En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere f...

Utvidet individuell jobbstøtte bidro til deltakelse i jobb og utdanning

Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidels...

Ansatte som drikker mye alkohol kan ha redusert arbeidsevne på jobb

En gjennomgang av forskning på mer enn 92.000 ansatte i 15 land tyder på at ansatte som har et høyt alkoholforbruk opple...

prosjekt

Fleire gode dagar heime (HEIME)

Forskingsprosjektet HEIME skal styrka helsefremmande og tverrfagleg praksis i kommunale helse- og omsorgstenester til eldre som mottar tenester i heimen og til deira pårørande.

Prosjektlogo med blå bakgrunn.
Det er billedkunster Philipp Dommen som har laget "Fjellhus".

Dette forskingsprosjektet skal utvikla kunnskap om kva eldre og pårørande opplever som viktig for å få fleire gode dagar heime, særleg kva faktorar som påverkar helsetilstanden, helsefremmande tiltak og samhandling mellom aktørane. Prosjektet skal bidra til auka helsekompetanse blant pasientar, pårørande og helsepersonell. Forbetra helsekompetanse er viktig for å fremma helse og livskvalitet, styrka eigenomsorg og førebygga sjukdom.

Beskrivelse av prosjektet

Arbeidspakke 1 «Helsefremmende faktorer for flere gode dager hjemme» gjennomføres ved USN i samarbeid med Nome kommune og Porsgrunn kommune.

Bærekraftig pårørendeomsorg til eldre hjemmeboende

Arbeidspakke 2 «Bærekraftig pårørendeomsorg til eldre hjemmeboende» gjennomføres ved USN i samarbeid med Horten kommune.

Arbeidspakke 3 «Simulering og trening» gjennomføres ved UiS i samarbeid med Stavanger kommune.

Å fremme tiltak som gjør at eldre personer kan bli boende lenger hjemme og ha flere gode dager hjemme er en viktig helsepolitisk målsetting. Forbedret helsekompetanse hos den eldre, deres pårørende og blant helsepersonell er viktig for å styrke egenomsorg, unngå svekkelse av helsen og støtte den eldre i å bo lenger hjemme. Helsepersonell har behov for opplæring og kompetanse i å tidlig oppdage og håndtere endring i helsetilstanden til eldre personer. Tidligere forskning antyder et behov for å styrke tverrprofesjonelt samarbeid og å ta i bruk systematiske vurderingsverktøy i praksis.

Arbeidspakke tre «Simulering og trening» skal utforske bruk av tverrprofesjonell simulering for å trene helsepersonell i å utføre systematiske og tverrfaglige vurderinger av hjemmeboende eldres helsetilstand herunder skrøpelighet, syn og hørsel. Dette for å undersøke faktorer som påvirker helsetilstanden til eldre som mottar hjemmetjenester fra kommunen, for å bedre den eldre og pårørende sin helsekompetanse og for å kunne iverksette tiltak for å opprettholde helsen og egenomsorg. Videre skal arbeidspakken undersøke hvilken innvirkning kartlegging av helsetilstanden kan ha på samhandling mellom ulike tjenesteytere, og utforming av helsefremmende, bærekraftige og integrerte tjenester i kommunene slik at eldre får flere gode dager hjemme.

Prosjektdeltagere arbeidspakke 3

Deltakere fra UiS og USN: Bente Hamre Larsen (UiS), postdoktor NN, arbeidspakkeleder professor Marianne Storm (UiS), førsteamanuensis Dagrunn Nåden Dyrstad UiS), førsteamanuensis Peter Dickmann (UiS), professor Helle Falkenberg (USN) og professor Grethe Eilertsen (USN).

Forskningsområde: Samfunnsdeltakelse: deltakelse i behandling

Forskere UiS: 5

Prosjektleiar: Grethe Eilertsen, professor ved Universitetet i SørØst (USN)

Prosjektleiar ved UiS: Marianne Storm, professor

Finansiering: 16 millionar frå Noregs forskingsråd (NFR). Prosjektet får støtte frå dei fire kommunane Horten, Nome, Porsgrunn og Stavanger.

Prosjektperiode: 2021 - 2025

Budsjett UiS: 6,7 millionar frå NFR er tildelt UiS

Forskningsresultater: Primo 2023

Mer informasjon om prosjektet i NFR sin prosjektbank.

prosjekt

Digital hjelp for personer med psykisk lidelse

En app som hjelper personer med alvorlige psykiske lidelser til å håndtere hverdagen, skal nå få en norsk versjon.

Kvinne med mobiltelefon i bymiljø

Les mer om prosjektet på egen nettside.

prosjekt

Koordinering av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser

Personer med alvorlige psykiske lidelser har høy forekomst av somatiske sykdom, og en forventet levealder som er opp til 30 år kortere enn befolkningen ellers. For å ivareta deres psykiske og somatiske helse er det behov for koordinerte helsetjenester. Koordinering av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser kan være utfordrende.

Person som sitter i trapp og ser ned i bakken.
Forskningsprosjektet involverer personer med alvorlige psykiske lidelser. Foto: illlustrasjonsbilde

Målet med prosjektet er å undersøke helsepersonell og tjenestebrukere sin erfaring med koordinerte helsetjenester, og muligheter for forbedring av tjenestekoordineringen. Forskningsresultatene er klare primo 2022.

Ph.d-prosjektet har et kvalitativt utforskende design og består av tredelstudier.

Studie 1

Mål: Utforske tjenestebrukere sin erfaring med å motta koordinerte tjenester fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Metode: Individuelle intervjuer med personer med alvorlige psykiske lidelser.

Studie 2

Mål: Utforske helsepersonell fra kommunehelsetjenesten sin erfaring med koordinering av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser.        

Metode: Individuelle intervjuer med helsepersonell.

Studie 3

Mål: Gjennomføre seminarer for tjenestebrukere og helsepersonell i en kommune. Seminarene er en arena for refleksjon, idémyldring og diskusjon der deltakernes ideer kan brukes til å forbedre koordineringen av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser.

Metode: Feltnotater fra seminarer.

Forskningsområde: Deltakelse i behandling

Prosjektdeltakere

Prosjektleder: Professor Marianne Storm (UiS) og stipendiat Jorunn Nærland Skjærpe (UiS)

Andre forskere i prosjektet:

Førsteamanuensis Inge Joa (UiS og SUS)

Førsteamanuensis Wenche ten Velden Hegelstad (UiS og SUS)

Professor Tatiana Aleksandrovna Iakovleva (UiS)

Professor Anna Elisabeth Willumsen (UiS)

Samarbeidspartnere

Finansiering: Universitetet i Stavanger

Stavanger Universitetssykehus

En by- og landkommune på Vestlandet

prosjekt

eHelse og koordinering av tjenester for multimorbide eldre hjemmeboende

Hensikten med doktorgradsprosjektet til Hilde Marie Hunsbedt Fjellså er å undersøke betydningen av eHelse for å koordinere helsetjenester til eldre hjemmeboende personer.

Bildet viser en ansatt som holder hånden til en eldre person.
Eldre, hjemmeboende personer er involvert i forskningsprosjektet om eHelse. Foto: illustrasjonsbilde

Bakgrunn

Det er en økning av eldre personer med multimorbiditet, og disse kan ha større behov for opphold ved akutt døgnplass (KAD) og økt bruk av hjemmetjeneste ved forverring av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Multimorbide eldre er en sårbar gruppe som trenger oppfølging og hjelp fra flere instanser, og kan ha stort behov for samhandling og koordinering av tjenester. Brukerorganisasjoner rapporterer om fragmenterte og dårlig koordinerte kommunale helsetjenester med liten grad av involvering av fastleger og pasienter. For å få til koordinerte tjenester er eHelse i form av digitale kommunikasjonsløsninger sett på som et viktig bidrag for både helsepersonell og pasienter. eHelse er kan bidra til å støtte oppom selvstendighet og egenledelse for eldre hjemmeboende. Samtidig viser nasjonal og internasjonal forskning utfordringer knyttet til digitale informasjons- og kommunikasjonsutveksling grunnet manglende kompatible informasjonssystemer.

Formål

Formålet med studien er derfor å få økt kunnskap om hvordan fastleger, sykepleiere i kommunale hjemmetjenester og eldre personer med multimorbiditet opplever koordinering av tjenester, og undersøke hvordan nåværende eHelse teknologier bidrar eller hindrer til koordinerte tjenesters.

Design/metode

Ph.d. prosjektet er todelt: 1) En scoping review artikkel som kartlegger og beskriver eHelse teknologier og koordinering av tjenester for eldre hjemmeboende, og erfaringer av bruken av eHelse teknologiene. 2) En kvalitativ longitudinell studie med semistrukterte intervju av eldre multimorbide personer, deres fastlege og hjemmesykepleier (fortrinnsvis primærkontakten til den eldre personen). 20 fastleger, 20 eldre personer og 20 hjemmesykepleier er intervjuet, noe som gir en unik innsikt i variasjonen og kompleksiteten i samhandlingen og koordineringen av tjenestene.

Prosjektdeltakere

Hilde Marie Hunsbedt Fjellså

Marianne Storm (hovedveileder)

Anne Marie Lunde Husebø (biveileder)

Samarbeidspartnere

Handelshøyskolen (UiS) ved professor Aslaug Mikkelsen

Harald Braut (ph.d.-kandidat)

Guro Hognestad Haaland (ph.d.-kandidat)

Prosjekt

"Hva nå2"- revurdering av sykefraværsoppfølging

Prosjektet vil kombinere helsetjenesteforskning og helseforskning for å avdekke ny innsikt i effekten bedre tjenester har på helse og arbeidsdeltakelse, samt samfunnsøkonomiske innsparinger.

illustrasjonsfoto psykisk helse
En liten prosentdel av ansatte utgjør mer enn 80% av sykefraværet (Foto: Getty Images).

Tross flere forsøk for å bringe arbeidstakere med langvarig sykemelding tilbake i arbeid, blir noen værende utenfor arbeidslivet i lange perioder, ofte mer enn ett år. Langstidssykemelding er en av de store utfordringene vi som samfunn trenger å løse bedre enn vi gjør i dag. I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan tjenester som skal bidra til å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid er utformet, organisert og levert.

Tiltaksprogram for langtidssykmeldte

Arbeids- og velferdsdirektoratet finansierte forprosjektet som ble avsluttet i 2018. Gjennom forskningsbasert tjenesteinnovasjon ble det utviklet en ny modell for oppfølging kalt «Hva nå?». Denne modellen består av et gruppetiltak som blir tilbudt av NAV arbeidslivssenter og NAV-kontor i samarbeid, et skreddersydd e-helsetilbud for å møte den enkelte sitt helseproblem, og ekspertvurdering av deltakelsesproblemet på arbeidsplassen.

«Hva nå?»-modellen bruker både teknologi og en innovativ tilnærming, og muliggjør integrering av tverrfaglig kompetanse mellom tre viktige arenaer i sykefraværsoppfølgingen: NAV, helsetjenestene og arbeidsplassen. På grunn av de høye kostnadene ved langvarig sykefravær, vil selv små effekter fra dette nye programmet gi store fordeler for samfunnet.

Prosjektet er tverrfaglig og tverrvitenskapelig, og involverer både nasjonale og internasjonale forskere og samarbeidspartnere.

Prosjektleder: Randi Wågø Aas

Finansiering: 11 millioner fra Norges Forskningsråd

Prosjektperiode: 2021 - pågående

Prosjekt

WIRUS - om alkoholbruk og arbeidsdeltagelse

Studier har vist at mellom 10 og 30 prosent av arbeidstakere har et risikohøyt alkoholkonsum, og at så mye som 40 prosent av en-dagers fraværet kan være alkoholrelatert.

Mennesker som skåler
WIRUS-prosjektet forkuserer på ansatte som kan betegnes som risikodrikkere (Foto: Unsplash)

I dette prosjektet skal vi først få oversikt over hva forskning har vist om sammenhengen mellom alkoholkonsum, sykefravær og sykenærvær. Dernest vil vi teste ut effekter av motiverende intervju og e-helseintervensjoner for å forebygge alkoholkonsum, samt alkoholrelatert sykefravær og sykenærvær (å være på jobb uten å kunne bidra som normalt). 

Oppdrag fra Helsedirektoratet

WIRUS-prosjektet fokuserer på ansatte som kan betegnes som risikodrikkere, dvs. ansatte som drikker mer alkohol enn hva Verdens helseorganisasjon anbefaler, men uten å ha utviklet alvorlige skadevirkninger eller avhengighet. Vi ser spesielt på «stordrikking», det vil si å drikke 5 enheter eller mer på en gang, også kalt binge drikking. Stordrikking kan naturlignok gi mest problemer med å kunne delta som vanlig, men også gi de alvorligste helsekonsekvensene.

Effekten av intervensjonen

I dette prosjektet er målet å bidra til ny kunnskap om positive og negative sider ved alkoholbruk, sammenstille relevant forskningsbasert kunnskap på området, teste effekten av intervensjoner på arbeidsplassen, utvikle kunnskap om implementering av arbeidsplassbaserte intervensjoner, vurdere kostnader av intervensjoner opp mot effekt/nytte, samt utforske drikkekultur i norske bedrifter.

10 000 arbeidstakere deltar

Prosjektet består av fem studier som til sammen tar sikte på å legge til rette for implementering av arbeidsplassbaserte intervensjoner rettet mot ansatte med risikofylt alkoholkonsum, spesielt i regi av bedriftshelsetjenesten. Basert på dette skal vi utvikle og teste et kvalifiseringsprogram for bedriftshelsepersonell og andre i førstelinjen som har behov for forskningsbasert kunnskap om alkohol, sykefravær og sykenærvær.

Samarbeidspartnere

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, KoRus Stavanger, Presenter- Making Sense of Science, OsloMet - storbyuniversitetet, Folkehelseinstituttet, SERAF, Universitet i Oslo, Veije University, Amsterdam og Karolinska Institutet, Stockholm

Prosjektleder: Randi Wågø Aas

Finansiering: 10 millioner fra Norges forskningsråd, i tillegg til midler fra Helsedirektoratet, OsloMet – storbyuniversitet, Universitetet i Stavanger og Presenter- Making Sense of Science

Prosjektperiode: 2017 - 2022

Finn mer informasjon og publikasjoner i Forskningsrådets prosjektbank.

Prosjekt

"Hva nå?" – oppfølging av langtidssykmeldte

I dette prosjektet var målet å utvikle og teste et nytt tiltaksprogram til langtidssykmeldte. Prosjektet ble avsluttet i 2018.

Samtale mellom personer
Tall fra NAV viser at 145.000 personer var på ytelsen AAP i 2017, og mellom en tredjedel og fjerdedel av disse har fortsatt et arbeidsforhold (Foto: Pexels).

I dette prosjektet er målet å utvikle et nytt tiltaksprogram til langtidssykmeldte. I første omgang vil vi teste det ut på de som nylig har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP), og som fortsatt har et arbeidsforhold.

Tidligere undersøkelser har vist at denne gruppen får begrenset oppfølging. Ved endret oppfølging vil vi kunne hjelpe flere tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, eller bidra til avklaring av arbeidssituasjonen. 

Trenger en ny start

Prosjektet er kalt «Hva nå?» fordi mange personer som er lenge borte fra jobb kan ha behov for en «re-start». De ønsker selv å se og definere veien videre – noe som kan skje ved å spørre seg selv: «Hva nå?». Mange trenger også å rydde i hva som er helsebarrierer og hva som er fraværsbarrierer, og få hjelp til å bygge ned barrierene for å kunne gjenoppta arbeidet. Dette er sentralt i dette nye tjenestetilbudet.

Få ansatte står for mesteparten av sykefraværet

Internasjonal forskning viser at 10-20 prosent av sykmeldte står for 80-90 prosent av sykefraværet. Det er derved behov for å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot gruppen med langvarig fravær fra arbeidslivet. I dette prosjektet samarbeider vi med NAV Rogaland og NAV Trøndelag om å utvikle en ny kunnskapsbasert oppfølgingsmodell for de som har vært lenge borte fra jobb.

Koordinert tverrfaglig oppfølging der arbeidsplassens muligheter og begrensninger står i sentrum gir god effekt på tilbakeføring til arbeid. Det samme gjør programmer der tidlig utplassering i arbeidslivet skjer samtidig med behandling og arbeidsrettet rehabilitering. Dette vet vi gjelder for personer som har vært lenge borte fra jobb, og mange med komplekse helseproblemer kan oppnå deltagelse i arbeidslivet.

Tjenesteinnovasjon

Modellen vi utvikler gjennom tjenesteinnovasjonsprosesser bygger på Work Disability Prevention and Integration (WDPI), Individual Placement and Support (IPS) og vår egen forskning fra tidligere prosjekt om tilbakeføring til arbeidslivet. Det er forsket lite på hvordan en slik kombinert og evidensbasert form for oppfølging vil virke i en norsk kontekst, og overfor denne gruppen.

Hensikten med prosjektet er at vi ved prosjektets slutt har en effektiv kunnskapsbasert oppfølgingsmetode som er overførbar og implementerbar til bruk overfor andre langtidssykmeldte.

Prosjektleder: Randi Wågø Aas

Samarbeidspartnere: NAV Rogaland, NAV Trøndelag, Universitetet i Stavanger, Presenter – Making Sense of Science og Arbeids- og velferdsdirektoratet

Finansiering: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Prosjektperiode: 2016 - 2018

Flytting av åpen rus-scene - Nye benken

Aktuelt

Leder

Professor
51834158
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse

Koordinatorer

Førsteamanuensis
51834228
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Stipendiat
51831193
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse