Hopp til hovedinnhold

PARTAKE - Deltakelse i skole, arbeidsliv og behandling

Forskningsmiljøet PARTAKE har fokus på samfunnsdeltakelse som mål og middel til å oppnå helse, mestring, gode tjenester og deltakelse i skole og arbeidsliv.

Publisert: Endret:
Fakta
Forskningsområde

PARTAKE - deltakelse i skole, arbeidsliv og behandling

Forskere

40

Stipendiater

11

Til enhver tid står omlag 700.000 nordmenn utenfor arbeidslivet. Hver tredje elev i videregående skole fullfører ikke innen normert tid, og i 2016 var 86.000 unge i Norge verken i arbeidslivet, under utdanning eller på andre tiltak. Forskning har blant annet vist at å delta i ordinært skole- og arbeidsliv kan gi reduksjon i fysiske og psykiske symptomer, bidra til bedre rutiner i hverdagen, samt gir en følelse av å være verdsatt. Vi ønsker derfor å bidra til å løse deltakelsesutfordringer i samfunnet gjennom vår forskning.

For å oppnå dette innebærer det å utvikle tjenester på en slik måte at det blir mulig å delta parallelt med behandling og ut fra den enkeltes ønsker og behov. Å identifisere barrierer for at personer kan stå i skole og jobb, eller returnere til arbeidet og fullføre skolegangen krever ny kunnskap. Tjenesteinnovasjon og implementering i praksis står sentralt i vår forskning, slik forskningen kan få en konkret og nyttig anvendelse i samfunnet. Vi forsker også på den enkeltes deltakelse i behandling, og vi vektlegger brukerdeltakelse i forskning.

Vår forskning skjer ofte gjennom samproduksjon av kunnskap sammen med de som skal ta den i bruk. Forskerne representerer et bredt anlagt helsefelt, fra folkehelse, skolehelse, arbeidshelse, til allmennhelse, somatisk helse og psykisk helse, og rusproblematikk. Stavanger Universitetssykehus og Universitet i Stavanger inngår som likeverdige partnere i forskningsmiljøet.

Forskningsnytt

Samhandlingsritualer på russcenen

Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i d...

Recovery - lettere sagt enn gjort?

Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester t...

Livsendring etter rusavhengighet

Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...

Six shades of grey – ein meir medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet

Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje ...

Hva er kjernen i jobbspesialisters støtte?

En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan be...

Bedriftshelsetjenesten bør ha en aktiv rolle i alkoholforebyggende arbeid

Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kun...

Hvem opplever at de har de mest stressende jobbene?

En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere f...

Utvidet individuell jobbstøtte bidro til deltakelse i jobb og utdanning

Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidels...

Ansatte som drikker mye alkohol kan ha redusert arbeidsevne på jobb

En gjennomgang av forskning på mer enn 92.000 ansatte i 15 land tyder på at ansatte som har et høyt alkoholforbruk opple...

Prosjekt

"Hva nå2"- revurdering av sykefraværsoppfølging

Prosjektet vil kombinere helsetjenesteforskning og helseforskning for å avdekke ny innsikt i effekten bedre tjenester har på helse og arbeidsdeltakelse, samt samfunnsøkonomiske innsparinger.

illustrasjonsfoto psykisk helse
En liten prosentdel av ansatte utgjør mer enn 80% av sykefraværet (Foto: Getty Images).

Tross flere forsøk for å bringe arbeidstakere med langvarig sykemelding tilbake i arbeid, blir noen værende utenfor arbeidslivet i lange perioder, ofte mer enn ett år. Langstidssykemelding er en av de store utfordringene vi som samfunn trenger å løse bedre enn vi gjør i dag. I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan tjenester som skal bidra til å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid er utformet, organisert og levert.

Tiltaksprogram for langtidssykmeldte

Arbeids- og velferdsdirektoratet finansierte forprosjektet som ble avsluttet i 2018. Gjennom forskningsbasert tjenesteinnovasjon ble det utviklet en ny modell for oppfølging kalt «Hva nå?». Denne modellen består av et gruppetiltak som blir tilbudt av NAV arbeidslivssenter og NAV-kontor i samarbeid, et skreddersydd e-helsetilbud for å møte den enkelte sitt helseproblem, og ekspertvurdering av deltakelsesproblemet på arbeidsplassen.

«Hva nå?»-modellen bruker både teknologi og en innovativ tilnærming, og muliggjør integrering av tverrfaglig kompetanse mellom tre viktige arenaer i sykefraværsoppfølgingen: NAV, helsetjenestene og arbeidsplassen. På grunn av de høye kostnadene ved langvarig sykefravær, vil selv små effekter fra dette nye programmet gi store fordeler for samfunnet.

Prosjektet er tverrfaglig og tverrvitenskapelig, og involverer både nasjonale og internasjonale forskere og samarbeidspartnere.

Prosjektleder: Randi Wågø Aas

Finansiering: 11 millioner fra Norges Forskningsråd

Prosjektperiode: 2021 - pågående

Prosjekt

WIRUS - om alkoholbruk og arbeidsdeltagelse

Studier har vist at mellom 10 og 30 prosent av arbeidstakere har et risikohøyt alkoholkonsum, og at så mye som 40 prosent av en-dagers fraværet kan være alkoholrelatert.

Mennesker som skåler
WIRUS-prosjektet forkuserer på ansatte som kan betegnes som risikodrikkere (Foto: Unsplash)

I dette prosjektet skal vi først få oversikt over hva forskning har vist om sammenhengen mellom alkoholkonsum, sykefravær og sykenærvær. Dernest vil vi teste ut effekter av motiverende intervju og e-helseintervensjoner for å forebygge alkoholkonsum, samt alkoholrelatert sykefravær og sykenærvær (å være på jobb uten å kunne bidra som normalt). 

Oppdrag fra Helsedirektoratet

WIRUS-prosjektet fokuserer på ansatte som kan betegnes som risikodrikkere, dvs. ansatte som drikker mer alkohol enn hva Verdens helseorganisasjon anbefaler, men uten å ha utviklet alvorlige skadevirkninger eller avhengighet. Vi ser spesielt på «stordrikking», det vil si å drikke 5 enheter eller mer på en gang, også kalt binge drikking. Stordrikking kan naturlignok gi mest problemer med å kunne delta som vanlig, men også gi de alvorligste helsekonsekvensene.

Effekten av intervensjonen

I dette prosjektet er målet å bidra til ny kunnskap om positive og negative sider ved alkoholbruk, sammenstille relevant forskningsbasert kunnskap på området, teste effekten av intervensjoner på arbeidsplassen, utvikle kunnskap om implementering av arbeidsplassbaserte intervensjoner, vurdere kostnader av intervensjoner opp mot effekt/nytte, samt utforske drikkekultur i norske bedrifter.

10 000 arbeidstakere deltar

Prosjektet består av fem studier som til sammen tar sikte på å legge til rette for implementering av arbeidsplassbaserte intervensjoner rettet mot ansatte med risikofylt alkoholkonsum, spesielt i regi av bedriftshelsetjenesten. Basert på dette skal vi utvikle og teste et kvalifiseringsprogram for bedriftshelsepersonell og andre i førstelinjen som har behov for forskningsbasert kunnskap om alkohol, sykefravær og sykenærvær.

Samarbeidspartnere

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, KoRus Stavanger, Presenter- Making Sense of Science, OsloMet - storbyuniversitetet, Folkehelseinstituttet, SERAF, Universitet i Oslo, Veije University, Amsterdam og Karolinska Institutet, Stockholm

Prosjektleder: Randi Wågø Aas

Finansiering: 10 millioner fra Norges forskningsråd, i tillegg til midler fra Helsedirektoratet, OsloMet – storbyuniversitet, Universitetet i Stavanger og Presenter- Making Sense of Science

Prosjektperiode: 2017 - 2022

Finn mer informasjon og publikasjoner i Forskningsrådets prosjektbank.

Prosjekt

"Hva nå?" – oppfølging av langtidssykmeldte

I dette prosjektet var målet å utvikle og teste et nytt tiltaksprogram til langtidssykmeldte. Prosjektet ble avsluttet i 2018.

Samtale mellom personer
Tall fra NAV viser at 145.000 personer var på ytelsen AAP i 2017, og mellom en tredjedel og fjerdedel av disse har fortsatt et arbeidsforhold (Foto: Pexels).

I dette prosjektet er målet å utvikle et nytt tiltaksprogram til langtidssykmeldte. I første omgang vil vi teste det ut på de som nylig har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP), og som fortsatt har et arbeidsforhold.

Tidligere undersøkelser har vist at denne gruppen får begrenset oppfølging. Ved endret oppfølging vil vi kunne hjelpe flere tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, eller bidra til avklaring av arbeidssituasjonen. 

Trenger en ny start

Prosjektet er kalt «Hva nå?» fordi mange personer som er lenge borte fra jobb kan ha behov for en «re-start». De ønsker selv å se og definere veien videre – noe som kan skje ved å spørre seg selv: «Hva nå?». Mange trenger også å rydde i hva som er helsebarrierer og hva som er fraværsbarrierer, og få hjelp til å bygge ned barrierene for å kunne gjenoppta arbeidet. Dette er sentralt i dette nye tjenestetilbudet.

Få ansatte står for mesteparten av sykefraværet

Internasjonal forskning viser at 10-20 prosent av sykmeldte står for 80-90 prosent av sykefraværet. Det er derved behov for å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot gruppen med langvarig fravær fra arbeidslivet. I dette prosjektet samarbeider vi med NAV Rogaland og NAV Trøndelag om å utvikle en ny kunnskapsbasert oppfølgingsmodell for de som har vært lenge borte fra jobb.

Koordinert tverrfaglig oppfølging der arbeidsplassens muligheter og begrensninger står i sentrum gir god effekt på tilbakeføring til arbeid. Det samme gjør programmer der tidlig utplassering i arbeidslivet skjer samtidig med behandling og arbeidsrettet rehabilitering. Dette vet vi gjelder for personer som har vært lenge borte fra jobb, og mange med komplekse helseproblemer kan oppnå deltagelse i arbeidslivet.

Tjenesteinnovasjon

Modellen vi utvikler gjennom tjenesteinnovasjonsprosesser bygger på Work Disability Prevention and Integration (WDPI), Individual Placement and Support (IPS) og vår egen forskning fra tidligere prosjekt om tilbakeføring til arbeidslivet. Det er forsket lite på hvordan en slik kombinert og evidensbasert form for oppfølging vil virke i en norsk kontekst, og overfor denne gruppen.

Hensikten med prosjektet er at vi ved prosjektets slutt har en effektiv kunnskapsbasert oppfølgingsmetode som er overførbar og implementerbar til bruk overfor andre langtidssykmeldte.

Prosjektleder: Randi Wågø Aas

Samarbeidspartnere: NAV Rogaland, NAV Trøndelag, Universitetet i Stavanger, Presenter – Making Sense of Science og Arbeids- og velferdsdirektoratet

Finansiering: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Prosjektperiode: 2016 - 2018

Flytting av åpen rus-scene - Nye benken

Aktuelt

Koordinatorgruppen

Førsteamanuensis
51834228
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Postdoktor
51831426
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Stipendiat
51831193
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Stipendiat
51832864
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse