Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 17 treff
UiS som organisasjon må forholde seg til – og akseptere – stadig flere teknologier, tjenester, systemer og verktøy som innføres i den hensikt å gjøre arbeidet vårt lettere, mer effektivt og med høyere kvalitet.
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
UiS IRN skal dra nytte av, bistå, og fremme forskning som fører til forbedret forståelse, planlegging, ledelse og drift av institusjoner i vår sektor generelt og UiS spesielt.
UIS-IRN ved Gunhild Bjaalid, Elena Menichelli og Dian Liu presenterer ny forskning basert på data fra medarbeiderundersøkelsen ved UiS. Forskningsfunnene indikerer at vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Stavanger har betydelig høyere risiko for å bli utsatt for mobbing og negative hendelser på jobb enn administrativt ansatte, og at krav og ressurser påvirker disse to gruppene på forskjellig vis.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i det åpne offentlige rom.
Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester til personer med rus og/eller psykisk helse problemer. Forskning viser at dette er lettere sagt enn gjort.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje i ein stor og diffus «gråsone». Det er nå utarbeida ein modell som kan nyttas for å utvikla ein medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet.
En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan beskrives som å navigere et skip i en sjø full av uforutsigbare isberg.
Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kunnskap, tid og ressurser.
En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere for kvinner, ansatte med lav utdanning, samt de som hadde skiftarbeid og arbeid som også foregikk utenfor ordinær arbeidsplass.
Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidelser i jobb eller utdanning. Dette er en høyere rate enn hva forskning om IPS har vist tidligere.
En gjennomgang av forskning på mer enn 92.000 ansatte i 15 land tyder på at ansatte som har et høyt alkoholforbruk opplever redusert arbeidsevne på jobb i større grad enn ansatte som har et lavere alkoholforbruk.
Nyhet
Stipendiat Ingrid Rusnes forsker på hvilken mening eller verdi lønnet arbeid har i livene våre. Selv føler hun seg privilegert som får bruke flere år på jobb til å dyrke nysgjerrigheten sin – mens hun drikker kaffe i særklasse.
Forskningsmiljøet PARTAKE har fokus på samfunnsdeltakelse som mål og middel til å oppnå helse, mestring, gode tjenester og deltakelse i arbeidsliv.