Finn innhold
Filtrer etter kategori
Vis 81 treff
Nyhet
Utforsk det ferskeste innen arkeologi, naturhistorie og historie i Rogaland med den nye Frá haug ok heiðni årboken!
Hvordan klarte de å ha oversikt over viktige merkedager før i tiden, og når visste de at våren egentlig kom? Siden tidenes morgen har folk måtte forholde seg til syklusen av årstidene, men visste du at det faktisk fantes et gammelt kalendersystem for merkedager? Og at disse også var dekorert med emoji-lignende figurer som fisk, vott, fugl, og mye annet rart?
Nyhet
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Utstillingssamarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS, og historiesenteret Dublinia i Dublin
Nyhet
I eldre jernalder er det ikke uvanlig å finne brente bjørneklør i kremasjonsgraver. De fleste gravene er datert til yngre romertid og folkevandringstid (ca. 200 – 500 e.Kr.). Hvorfor ble bjørneklør lagt i graven med de døde?
Blant engler og bibelscener på prekestolen i Stavanger domkirke lurer det en rekke groteske masker og ansikter. Hvorfor er prekestolen utsmykket med slike dødssymboler?
De store bergflatene med huggete bilder i Norge og Sverige har gjennom generasjoner tiltrukket forskeres interesse. Denne særegne tradisjon kjennetegner den nordiske bronsealder i perioden fra ca. 1800 til 500 f.Kr.
Det er ikke alle arkeologiske undersøkelser som er store, hverken i tid eller areal. En liten undersøkelse på gården Aurdal i Vindafjord kommune, ga oss stor innsikt i livet i middelalderen.
Å være steinhugger er en ensom karriere som krever tålmodighet, utholdenhet og presisjon. I tillegg må man trives med å være alene med egne tanker i lengre perioder av gangen.
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Resultater fra utgravinger ved Hølland bru på Ogna i Hå kommune
Skrevet av Arkeolog Sigrid Alræk Dugstad, prosjektleder på Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
I 2021 ble det gjennomført en utgravning langs Ytstebrødveien på Eigerøya i Eigersund kommune. I denne sammenhengen ble det gravd ut et grophus på Leidland. Tidlig i utgravningen ble prøveresultater fra grophuset datert til 1318‒1403 e.Kr, noe som viste at bygningen stammet fra høy- til senmiddelalder. Det viste seg også etter hvert at grophuset inneholdt store mengder smieslagg, noe som indikerte at vi hadde å gjøre med en middelaldersmie.
Av Håkon Reiersen, førsteamanuensis og prosjektleiar for Avaldsnes – Maktens havn.
Sommeren 2021 hadde Arkeologisk museum utgraving på Tjora i Sola kommune. Her ble det gjort et gravfunn fra romertiden. Feltleder Satu Helena Lindell forteller om arbeidet på Storymap-plattformen.
Vi digitaliserer av og til artikler fra de siste 60 årene. Dette gjør vi når spesielle hendelser finner sted i byen, på bestemte datoer og lignende. Disse artiklene kan du finne her.
Her får du tilgang til alle Frá haug ok heiðni-artiklene som ble publisert i 2023.
Her får du tilgang til alle Frá haug ok heiðni-artiklene som publiseres i 2024.
I 2022 ble det i tillegg til en årbok sluppet artikler i tre omganger.
De unike gullgubbene fra Hauge i Klepp kan sees i sin helhet på museet fra 25. april, for første gang på 120 år.
Å bruke georadar er å undersøke jorda uten å ta et eneste spadetak. Se resultatene fra våre første undersøkelser her.
Nyhet
Arkeologene skal i gang med en fem uker lang utgraving utenfor Stavanger Domkirke. De håper å finne flere skjelett fra middelalderen.
Nå kan du kjøpe den første årbokutgaven av det populærvitenskapelige tidsskriftet Frá haug ok heiðni.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Av Andreas Holkestad Sunde.
Frá haug ok heiðni har tradisjon for å la leserne slippe til med kommentarer, og enkelte ganger publiseres også artikler skrevet av lesere. Selv om hoveddelen av innholdet alltid vil være populære fagartikler, er det verdifullt å kunne bidra til leserinvolvering og det som på engelsk kalles «citizen science». I denne artikkelen forteller forfatteren om sitt møte med både landskap og kulturminner av ukjent alder i Djupadalen i Hjelmeland. Dette er en fjelldal som vi har nokså lite kunnskap om fra arkeologisk og historisk hold, og som derfor fortjener å løftes frem. Sunde beskriver her den undringen som kan oppstå når en finne spor etter eldre tiders landskapsbruk, som ofte følges av et vitebegjær og åpner for ny kunnskap.
Under et radioprogram i 1963 nevnte arkitekt Haakon Christie ved Riksantikvaren at det har blitt reist nye kirker på eldre kirketomter flere steder i landet. I Rogalands Avis 4. januar samme år ble konservator Jan Hendrich Lexow ved Stavanger Museum spurt om det var mulig å fastslå hvorvidt det har stått en eldre kirke på det stedet der Domkirken ble bygget. «Nei, det anser jeg ikke for å være mulig lenger», uttalte Lexow. «For omkring hundre år siden foretok arkitekt von der Lippe graving under kirken, og da ble grusen fjernet. Uten den, kan en neppe finne ut om det har stått noen annen kirke der eller et gudehov.»
Dette er den siste samlingen artikler fra 2022 og Frá haug ok heiðni i år. Denne gangen har Frá haug ok heiðni-redaksjonen samlet litt ulike temaer fra magiske hvite steiner, til vikingsverd, fra Stavanger domkirke til ødegårder på Bjerkreim og en fjelldal i Hjelmeland.
Hvite, avrunda strandsteiner av kvartsitt blir rett som det er funnet ved arkeologiske utgravninger. De blir gjerne kalt for hellige eller magiske, hvite steiner, eller bare kosesteiner. Oftest blir de tillagt magiske funksjoner, men det har vært uklart hvor magien ligger.
I forrige uke avsluttet vi de de arkeologiske undersøkelsene på Åmøy. Ofte har avslutningene i felt en tendens til å være hektiske, og det er ikke sjeldent at det dukker opp morsomme funn, eller at funnfrekvensen tar seg opp igjen, når tiden er i ferd med å renne ut.
I forrige uke gravde vi fram et etterlengtet funn, nemlig en pilspiss som er en viktig brikke i dateringen av steinalderboplassen. Sammenholdt med de øvrige flintgjenstandene, som til nå i hovedsak har bestått av avfallsmateriale fra produksjon av redskaper, er vi nå sikre på at det er pionerbosetterne vi har spor etter på Austre Åmøy. Og, det er alltid veldig, veldig fascinerende å undersøke boplassene til de aller første som etablerte seg her i landet, dvs. for mellom 11 000-11 500 år siden.
Når du suser i 80 kilometer i timen over Storrsheia i Bjerkreim, så passerer du en av de mange ødegårdene fra folkevandringstiden (400 – 600 e.Kr.) som Jan Petersen i sin tid undersøkte i Rogaland.
På Austre Åmøy er vi nå halvveis i et prosjekt hvor vi undersøker en boplass fra eldre steinalder og bosetningsspor fra jernalder. En foreløpig gjennomgang av flintgjenstandene fra steinalderboplassen kan tyde på at vi har funnet spor etter pionerbosetningen, dvs. den aller tidligste bosetningen. I så fall kan den være rundt 11 000 år gammel. Nå jobber vi for å finne enda flere gjenstander som kan bidra til en sikrere tidfesting.
Alle som har ferdast i Stavanger sentrum dei siste åra har hatt mange høve til å ta ein kikk ned i hol og grøfter der nokre av spora frå fortida i Stavanger har kome til syne. Årsaka til at vi har fått innsyn i tilhøva under overflata er omfattande gravearbeid i Stavanger sentrum – for nybygg, utskifting av kummar og leidningar og, ikkje minst, fjerning av undergangen under Haakon VII’s gate og Kongsgårdsbakken. Gravearbeidet har pågått innan det automatisk freda kulturminnet Mellomalderbyen Stavanger, noko som er årsaka til at Riksantikvaren har stilt krav om arkeologiske undersøkingar som Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) har utført i samarbeid med Arkeologisk museum i Stavanger (AMs).
På Austre Åmøy, nærmere bestemt på gården Meling, finnes den største konsentrasjonen av helleristningsfelt i Rogaland med over 1000 figurer og groper fra bronsealder og tidlig eldre jernalder. Det er flere helleristningsfelt i området, både store og små, men her finnes også enkeltliggende og samlinger med gravminner, båtnaust, bosetningsområder og bautasteiner som i stor grad kan tidfestes til jernalder.
Hvorfor faller vi lett ned på konklusjonen at mennesker i steinalderen var primitive og svært annerledes enn oss? Hva påvirker oss til å tenke slik? Kan arkeologi bidra til økt innsikt i hvordan vi forstår oss selv og andre eller fremmede mennesker?
I denne artikkelen vil vi, med utgangspunkt i noen nye resultater fra en irsk DNA-studie (analyse av arvemateriale), undersøke noen fordommer som ofte dukker opp når vi tenker på steinaldermennesker og gjennom dette kanskje bidra til å nyansere bildet av dem.
På øya Bru i Stavanger er det registrert fornminner fra eldre steinalder og fram til middelalder; boplasser, gravhauger, nausttufter, dyrkingsspor og helleristninger. Faktisk er den første helleristningslokaliteten i Rogaland registrert på Bru. Den ble publisert så tidlig som i 1866.
Navnet Myklebust kommer av Myklibólstaðr eller Myklubólstaðir. Mykli betyr stor, og bólstaðr betyr gård eller bosted. Mykli er den mest vanlige sammensetningen med endingen bólstaðr og forekommer 45 ganger mellom Nedenes i Agder og Senja i Troms. En variant av forstavelsen Mykli- er også kjent fra Miklagard, vikingenes navn på Konstantinopel/Istanbul.
Det er ikke hverdagskost å få noe såpass flott og sjeldent levert på døra, men for ei uke siden fikk Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog ved avdeling samling på Arkeologisk Museum, UiS, levert inn noen flotte funn som kommer fra graven til en vikingtidskvinne!
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria