Profesjonelle relasjoner i helse- og velferdsyrker

Vi forsker på møter mellom brukere av helse- og velferdstjenester og profesjonsutøvere med vekt på de emosjonelle og relasjonelle aspektene ved disse møtene. I noen prosjekter vektlegges brukerens perspektiv, i andre fagpersonens perspektiv.

 Helse- og velferdsarbeid omtales ofte som relasjonsarbeid. Relasjonen blir betraktet som et viktig arbeidsredskap og relasjonsarbeideren bruker ‘seg selv’ og sin subjektivitet sammen med den profesjonelle kunnskapen i arbeidet. I vår forskergruppe har vi derfor et perspektiv som legger vekt på hvem den profesjonelle relasjonsarbeideren er, dennes identitet/subjektivitet. Likeledes er forskergruppen opptatt av hvordan nasjonale og internasjonale velferdspolitiske føringer, institusjonelle prosedyrer og strukturer, og ny teknologi kan påvirke måtene fagpersoner går inn i og opprettholder omsorgsfulle, og helsefremmende profesjonelle relasjoner. Vårt perspektiv på relasjonelt arbeid og profesjonell utvikling krever med andre ord en forståelse av sammenhengen mellom intrapersonlige og mellommenneskelige, institusjonelle og samfunnsmessige dimensjoner. En slik forståelse finner vi i den psyko-sosiale tilnærmingen. I dette perspektivet overskrides en dualistisk tenkning der en enten studerer individet eller samfunnet. Oppmerksomheten rettes i stedet mot dialektikken mellom den indre erfaring og de sosiale betingelser for relasjonsarbeidet.

Omsorgsetikk er et sentralt aspekt ved all utvikling av kunnskap relatert til profesjonelle relasjoner og er dermed et gjennomgående tema i vår forskning. Gjennom omsorgsetikk understrekes det hvordan det personlige og det profesjonelle møtes i relasjonsarbeidet.

Kvinner representerer ofte majoriteten innenfor velferdsyrkene. Forskningen tar derfor også opp forhold relatert til kjønn, identitet og kultur.