Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 46 treff
Arrangement
Nettverk for velferdsforskning og Nettverk for innovasjon i offentlig sektor (INNOFF) inviterer til seminar om tjenesteinnovasjon!
Dataverkstedet, Kjølv Egelands hus (KE A259), Universitetet i Stavanger eller på nett
Nyhet
Praksis er en viktig del av utdanningen for å bli en selvstendig profesjonsutøver. Veiledningen bidrar sterkt til å avgjøre om utdanningen holder høy faglig kvalitet og relevans.
Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer løftes nå fram i en ny studie. Her kommer både psykososiale problemer fram, men også ungdommenes styrker, mestring og resiliens.
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 29. september 2022.
Nyhet
En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats for barn i sårbare livssituasjoner i de første 1000 dagene av livet. Rapporten viser at det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene som er sentrale i tidlig barndom.
Universitetsbarnevernet er et samarbeid mellom Institutt for sosialfag og barnevernstjenester i regionen. Samarbeidet skal sikre gjensidig fagutvikling, tjenesteinnovasjon og et godt samarbeid rundt praksis, undervisning og forskning.
Nyhet
Hvordan jobber det norske barnevernet med akutte saker sammenliknet med det tyske? Det har Arve Lerum undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt.
Nyhet
Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av livet er en investering for hele livsløpet. Likevel får mange barn som opplever en vanskelig oppvekst ikke den nødvendige støtten de trenger fra det offentlige. Nå skal barnehageforskere i FILIORUM sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.
Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.
Nyhet
Noen NAV-saker som involverer innvandrere oppleves av veilederne som så komplekse og uhåndgripelige at de unngås. Andre brukere oppleves som «stjernekandidater» og får oppfølging ut over det lovpålagte minimum.
Disputas: Hvordan bruker det kommunale barnevernet standardiserte verktøy i sin praksis, og hvilken betydning har slike verktøy for de ansattes profesjonelle rolle? Det har Marina S. Sletten forsket på.
Disputas: Norske sosialarbeidarar som er involvert i arbeidet med å førebyggje radikalisering og valdeleg ekstremisme opplever dette som krevjande, viser doktorgradsavhandlinga til Håvard Haugstvedt.
Nyhet
Disputas: Korleis blir barn synleggjort i norsk og chilensk barnevernsarbeid? Det har Ida Bruheim Jensen forska på.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i det åpne offentlige rom.
Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester til personer med rus og/eller psykisk helse problemer. Forskning viser at dette er lettere sagt enn gjort.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje i ein stor og diffus «gråsone». Det er nå utarbeida ein modell som kan nyttas for å utvikla ein medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet.