Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 38 treff
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.
Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnotat ser nærmere på årsakene til at lærere slutter eller får seg nytt arbeidssted.
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i disse komplekse prosessene.
Nyhet
SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsbasert kunnskap og rettleiing.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
Her finner du ressurser om organisasjonsutvikling i barnehage og skole.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i det åpne offentlige rom.
Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester til personer med rus og/eller psykisk helse problemer. Forskning viser at dette er lettere sagt enn gjort.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje i ein stor og diffus «gråsone». Det er nå utarbeida ein modell som kan nyttas for å utvikla ein medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet.
En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan beskrives som å navigere et skip i en sjø full av uforutsigbare isberg.
Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kunnskap, tid og ressurser.
Sammenfattende norsk litteratur om implementering har vært en mangelvare. Boka «Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis» gir en forskningsbasert oversikt over temaet. Dosent Pål Roland og førsteamanuensis Elsa Westergård har vært redaktører.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere for kvinner, ansatte med lav utdanning, samt de som hadde skiftarbeid og arbeid som også foregikk utenfor ordinær arbeidsplass.
Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidelser i jobb eller utdanning. Dette er en høyere rate enn hva forskning om IPS har vist tidligere.