Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Fredag 12. april 2024 kl. 10:00-15:30,
Radisson Blu Oslo Gardermoen.

Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!

Published Sist oppdatert
Velkommen til konferanse
Tid:

12. april 2024 kl 1000-1530 (Registrering fra kl 0900)

Sted:

Radisson Blu Oslo Gardermoen

Pris:

Kr 1000 (inkl. lunsj)

Strømming:

Innledningsforedraget kl 10.00 og avslutningsforedraget kl 14.00 strømmes. Øvrig program foregår fysisk. Du kan se strømmingen her.

Fordyp deg i ny og viktig kunnskap om norske elevers lesing under fagkonferansen om PIRLS. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Program:

fagkonferansen om pirls

Et dypdykk i PIRLS-undersøkelsen om norske elevers leseferdigheter

Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?

Gutt leser på gulvet på rommet sitt
Interessen for lesing har gått ned blant norske tiåringer, viser PIRLS. (Illustrasjonsfoto: Getty)

Dette er tema når Lesesenteret inviterer til fagkonferansen om PIRLS 2021.

Over 7000 norske elever ved 213 skoler deltok i PIRLS 2021. Selv om norske elever ligger over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, har elevene i snitt alarmerende lavere ferdigheter enn i PIRLS 2016. Denne nedgangen gir grunn til uro, og det er særlig bekymringsfullt at det er flere svake lesere enn før. I tillegg rapporterer de norske elevene minst leseglede av elever i alle land som har deltatt i studien.

Under konferansen vil norske forskere sette søkelyset på hva vi vet om leseferdighetene til norske elever, og hva som påvirker elevenes leseutvikling, basert på funnene i PIRLS 2021.
Konferansen er særlig aktuell for deg som har et overordnet ansvar for leseopplæringen på skolen, som skoleledere, skoleeiere og utdanningsmyndigheter og -politikere.
Foredragsholderne er forskere i PIRLS ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Program

PIRLS er en stor undersøkelse som gjør at vi kan forstå mer av hva nedgangen i elevenes leseprestasjoner kan skyldes, og hva som påvirker elevenes leseutvikling både i og utenfor skolen. Under konferansen får du derfor kunnskap både om hovedresultatene i PIRLS, og innsikt i hva denne undersøkelsen måler og hvordan den kan forstås.

Elever jobber på chromebook i klasserommet
Konferansen gir forskningsbasert kunnskap om norske elevers lesing, slik det fremkommer i den store PIRLS-undersøkelsen.

Du vil også få kunnskap om blant annet hva PIRLS kan fortelle om elevenes lesevaner, elevenes holdninger til lesing, hjemmemiljøets betydning for leseprestasjoner, lesing på skjerm og papir, svake lesere og lærerens betydning.

Første og siste del av programmet er felles. I tillegg tilbyr vi parallellsesjoner der du velger hvilket av foredragene du vil delta på.

Velkommen til konferanse til deg som er interessert i å lære og forstå mer om norske elevers lesing!

Programbeskrivelser oppdateres fortløpende.

Programomtaler:

foredraget strømmes

Innledning og hovedresultater fra PIRLS 2021

Hva viser funnene i PIRLS 2021 om norske femteklassingers leseferdigheter? I dette foredraget vil Åse Kari H. Wagner presentere hovedfunnene fra PIRLS 2021, og sette de norske resultatene inn i et internasjonalt og nordisk perspektiv.

Åse Kari
Professor Åse Kari H. Wagner er nasjonal forskningsleder for PIRLS i Norge.

Åse Kari H. Wagner er professor i nordisk språk ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Hun er nasjonal forskningsleder for PIRLS 2021 og 2026. Hennes interesser er lesing, muntlighet og språklig utvikling.   

fysisk foredrag på konferansen

Kva er samanhengen mellom elevane sine haldningar til lesing og lesevanar på fritida, og prestasjon i PIRLS?

Noreg og dei nordiske landa opplevde ein nedgang i elevane sine leseprestasjonar i PIRLS 2021. Samstundes har tiåringane blitt mindre glade i å lese, og dei les mindre på fritida. I dette foredraget vil Hildegunn Støle fortelje om kva ulike aspekt av elevane sine haldningar til lesing og lesevanar, som kjønnsforskjellar, tilgang på barnebøker samt sosioøkonomisk bakgrunn, har å seie for leseprestasjon.

Portrett: Hildegunn Støle - Foto: Elisabeth Tønnessen
Hildegunn Støle er forsker i norske PIRLS.

Hildegunn Støle er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Tidligere var hun lærer i videregående skole. Hun er opptatt av feltene leseprøver, lesing på skjerm, leseopplæring og litterær lesing.    

fysisk foredrag på konferansen

Kva kan PIRLS fortelje oss om elevar med svake leseprestasjonar og leseundervisninga dei møter?

Frå 2016 til 2021 har det vore ein klar nedgang i norske femteklassingar sine leseprestasjonar, og talet på elevar som presterer på eller under lågt meistringsnivå i PIRLS, har nær dobla seg, frå 10 prosent av elevane i PIRLS 2016 til 19 prosent i PIRLS 2021. I dette foredraget vil Margunn Mossige ta for seg kva vi veit om elevar med svake leseprestasjonar og foreldra deira si oppleving av leseundervisninga og elevane si lesing, og kva lærarane seier om oppfølging av elevar som strever med lesing. Mossige vil også samanlikne tilhøva i 2021 med tilhøva i 2016 med tanke på å identifisere moglege spor av tidleg innsats og auka lærartettleik.

Portrett: Margunn Mossige - Foto: Elisabeth Tønnessen
Margunn Mossige er dosent ved Nasjonalt Lesesenter.

Margunn Mossige er dosent i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun har vært lærer i videregående skole og deretter arbeidet med kompetanseutvikling for lærere, lesing i alle fag og skriveteknologi for elever med dysleksi. 

fysisk foredrag på konferansen

Hjemmemiljøets betydning for elevenes leseresultater

Elevene kommer til skolen fra mangfoldige bakgrunner, og det er et skole- og utdanningspolitisk mål å utjevne sosiale forskjeller og gi alle elever like muligheter. Kunnskap og innsikt fra PIRLS er nyttig når skolemyndigheter, forskere og skoleansatte skal iverksette gode tiltak i skolen, ta kloke avgjørelser og hjelpe de elevene som trenger det mest. I dette foredraget vil Olaug Strand se på hva PIRLS 2021 viser om sammenhenger mellom læringsmiljøet i hjemmet og hjemmets vekt på literacy, og elevenes leseprestasjon i PIRLS. Hun vil også diskutere likeverd i norsk skole.

Olaug Strand er forsker i norske PIRLS.

Olaug Strand er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Nasjonalt Lesesenteret, UiS. Hennes forskningsinteresser er knyttet til PIRLS, likeverd i utdanning, leseforskning og norsk som andrespråk.   

fysisk foredrag på konferansen

Leseprøve på papir og digitalt: Hva viser PIRLS 2021?

Ferdighetstester som PIRLS bør ligge nært opp til det som er vanlig praksis for at elevene skal oppleve prøvene som autentiske. Nasjonale og internasjonale ferdighetsundersøkelser blir i økende grad digitale. Det er flere årsaker til dette, blant annet at barn og unge i økende grad bruker digitale medier både på skolen og i fritida. I 2021 var PIRLS digital i Norge, men et utvalg av elevene tok prøven på papir, og var dermed en kontrollgruppe for å kunne sammenligne de to variantene, og for å kunne sammenlikne med tidligere papirbasert prøve. Men hva betyr digitaliseringen for elevresultatene på leseprøven? I dette foredraget vil Hildegunn Støle presentere forskjeller i resultat mellom de norske elevutvalgene som har tatt prøven digitalt versus på papir.

Portrett: Hildegunn Støle - Foto: Elisabeth Tønnessen
Hildegunn Støle er forsker i norske PIRLS.

Hildegunn Støle er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Tidligere var hun lærer i videregående skole. Hun er opptatt av feltene leseprøver, lesing på skjerm, leseopplæring og litterær lesing.    

fysisk foredrag på konferansen

(Parallell 1a) Læreres forståelse av leseprestasjon, engasjement og tilpasset opplæring

Nesten dobbelt så mange elever hadde svake leseprestasjoner i PIRLS 2021 i forhold til i 2016. Femteklassingene har også lavere motivasjon for lesing, og leser mindre på fritiden enn før. Det finnes mye kunnskap om hvordan man kan løfte svake leseprestasjoner på femte trinn, men allikevel ser denne kunnskapen ikke ut til å ha nådd klasserommene. Hvilken forståelse har lærerne selv av begrepene leseprestasjoner, engasjement for lesing og tilpasset leseopplæring? Det er tema for dette foredraget, der Marit Aasen vil presentere en intervjustudie hun har gjennomført med lærere på femte trinn.

Portrett: Marit Aasen – Foto: Elisabeth Tønnessen
Marit Aasen er universitetslektor ved Nasjonalt Lesesenter.

Marit Aasen er universitetslektor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen. Hennes faginteresser er leseopplæring i alle fag på mellomtrinnet, leseengasjement og andrespråkspedagogikk.   

fysisk foredrag på konferansen

(Parallell 1b) Hvor godt liker elevene tekstene i PIRLS, og hvordan presterer de på oppgavene?

Tekstene elevene leser, utgjør selve kjernen i PIRLS. Det er et mål at tekstenes tema skal passe til elevenes alder og interessere flest mulig tiåringer – på tvers av kjønn og prestasjonsnivåer. PIRLS inneholder derfor et vidt spekter av tekster, både litterære og ulike typer informasjonstekster, og elevene arbeider med ulike typer oppgaver til hver tekst. I dette foredraget vil Åse Kari H. Wagner se nærmere på hva teksttyper og leseprøvens utforming kan bety for hvor godt elevene liker å lese tekstene og deres leseprestasjoner. Resultatene har viktige implikasjoner for læreres tekstarbeid i skolen.

Åse Kari
Åse Kari H. Wagner er nasjonal forskningsleder for PIRLS i Norge.

Åse Kari H. Wagner er professor i nordisk språk ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Hun er nasjonal forskningsleder for PIRLS 2021 og 2026. Hennes interesser er lesing, muntlighet og språklig utvikling.   

fysisk foredrag på konferansen

(Parallell 2a) Norsklærarane i PIRLS: Situasjonen i 2021, trendar og samanhengar med elevane sin prestasjon i lesing

Lærerne har stor påvirkning på elevenes læring. Kvaliteter ved læreren handler både om formelle faktorer som utdanning, erfaring, holdninger og kjønn, og om selve utøvelsen av yrket hos den enkelte lærer. I dette foredraget vil Toril Frafjord Hoem ved Lesesenteret presentere om det var forskjeller i lærerkvalitet blant lærerne i PIRLS 2016 og 2021. Er det i så fall er en sammenheng mellom lærernes formelle kvaliteter og hvordan de utøver yrket, og elevenes leseprestasjoner i de to PIRLS-rundene?

Portrett: Toril Frafjord Hoem – Foto: Elisabeth Tønnessen
Toril Frafjord Hoem er dosent ved Nasjonalt Lesesenter.

Toril Frafjord Hoem er dosent i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun har bakgrunn som lærer, har arbeidet med videreutdanning for lærere, begynneropplæring, fagspesifikk literacy og skolebasert kompetanseutvikling.  

fysisk foredrag på konferansen

(Parallell 2b) Skolemiljøets betydning for leseprestasjon på elev- og skolenivå

Miljøet på skolen skal fremme et inkluderende fellesskap, trivsel og læring. Skolemiljø handler om læringsmiljøet, fellesskapet, skolens rammebetingelser og skolens sosiale sammensetning, faktorer som alle har betydning for elevens leseprestasjoner. Hva er sammenhengen mellom skolemiljøet og elevenes leseprestasjoner, og hva har skolens sosiale sammensetning å si for elevenes læringsutbytte? Forskjellene mellom skoler i elevgruppens sosiale sammensetning er mindre i Norge enn i andre land. Spørsmålet er likevel om de sosiale forskjellene mellom skoler som faktisk finns har en egenvirkning, utover individuelle ressurser. Det er tema for dette foredraget med Olaug Strand og Knud Knudsen.

portrett collage av to personer, en mann og en kvinne
Knud Knudsen og Olaug Strand er forskere i norske PIRLS.

Knud Knudsen er professor emeritus i sosiologi. I sitt forskerliv har Knudsen særlig vært opptatt av utdanning og ulikhet, og i alternative metoder for analyse av dette temaet. Han er med i den norske PIRLS-gruppa.

Olaug Strand er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Nasjonalt Lesesenteret, UiS. Hennes forskningsinteresser er knyttet til PIRLS, likeverd i utdanning, leseforskning og norsk som andrespråk.   

foredraget strømmes

Mulige drivkrefter bak nedgangen i leseforståelse hos norske tiåringer

Hva kan være rimelige forklaringer på svakere leseforståelse hos femteklassingene slik vi ser dette i PIRLS 2021? Noe av nedgangen kan skyldes COVID-19-pandemien, men dette gir neppe hele bildet. Digitale distraksjoner, språklig mangfold, mindre interesse for lesing og dårligere privatøkonomi er også pekt på som mulige drivkrefter. I avslutningsforedraget under fagkonferansen om PIRLS 2021 vil Knud Knudsen se nærmere på mulige forklaringer bak nedgangen i leseprestasjoner, og p hvilken måte ulike forhold ved samfunnet vi lever i, har påvirket ulike elevgrupper i skolen.

portrett av mann med hvit skjorte og blå dressjakke
Knud Knudsen er forsker i norske PIRLS.

Knud Knudsen er professor emeritus i sosiologi. I sitt forskerliv har Knudsen særlig vært opptatt av utdanning og ulikhet, og i alternative metoder for analyse av dette temaet. Han er med i den norske PIRLS-gruppa.

fysisk arrangement på konferansen

Panelsamtale: Hvor går veien videre?

Hva vet vi om norske elevers lesing etter dagens konferanse – og ikke minst, hvor går veien videre? Vi avslutter konferansen med en panelsamtale mellom fire sentrale personer i norsk skole. Hva betyr disse funnene, hvordan vi skal snu trenden, og hva skal til for å igjen løfte norske elevers leseferdigheter?

Norske elevers lesing: Hvor går veien videre? Fem portrett. Paneldebatt fagkonferansen om PIRLS

Panelet består av:

  • Marte Spurkland (debattleder)
  • Kjersti Lundetræ – professor i spesialpedagogikk og senterleder ved Lesesenteret
  • Tove Frønes – forsker, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO; forsker i den norske PISA-gruppa
  • Trond Nilsen – rektor ved Lofsrud ungdomsskole
  • Elise Waagen – stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, 2. nestleder i utdannings- og forskningskomiteen.

Foredragsholdere >>>

Professor i nordisk språk
51832301
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis i utdanningsvitenskap
National Reading Center, University of Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis i lesevitenskap/spesialpedagogikk
51833274
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor
51831566
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Dosent i lesevitenskap
51833142
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Dosent i lesevitenskap
51833252
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Universitetslektor i lesevitenskap
51832330
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Les mer om PIRLS

Norske tiåringers lesing

Norske tiåringers lesing

Les om funnene i PIRLS 2021

Fakta

- PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseforståelsen til elever på 5. trinn, og gjennomføres hvert femte år - 65 land deltok i PIRLS 2021 - I Norge deltok 7724 norske elever ved 217 skoler - The International Association for the Evaluation of Educational Achievement står bak gjennomføringen av PIRLS - Lesesenteret, UiS har ansvar for PIRLS 2021 i Norge, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet - Hovedresultatene fra PIRLS 2021 ble presentert i mai 2023. Les mer om PIRLS 2021 og norske elevers lesing

Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige språkformene som kreves av samfunnet og/eller som verdsettes av individet selv.

Lesere kan skape mening fra tekster i ulike former. De leser for å lære, for å delta i fellesskap med lesere i skolen og hverdagslivet, og de leser for fornøyelsens skyld.

Lesing definert i PIRLS

Les mer fra Lesesenteret:

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...

Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster

Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk ...

Leik og lesing som satsing i barnehagen

Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...

Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper

Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...

Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk

Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsk...

Lesesenterets lesetips!

De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. H...

Når foreldre liker å lese, kan det utjevne andre sosiale forskjeller

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der b...

Blogg: Kritisk lesing i skolen kan skape engasjement og god litteraturundervisning

Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver ...

Lesetips til elever på mellomtrinnet

Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring....

Vekk leselysten gjennom norskundervisningen

Ungdom leser mindre enn før. Hvorfor er det i så fall et problem? Og hva kan norsklæreren gjøre for å vekke leselysten s...

Se digital Nasjonal konferanse om lesing 2021

Nasjonal konferanse om lesing 2021: "Gode leseopplevelser i barnehage og skole" gikk digitalt. Her finner du konferansen...

Førsteklassinge kan reflektere og skrive

I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Tips til gode leseprosjekter i skolen

Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.

Å utdype øyeblikket: Slik kan du bruke dramatisering i leseundervisningen

Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utd...

Vekk leselysten til guttene!

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Bok i bruk: Den farlege reisa av Erna Osland

En praksisfortelling om hvordan boka er brukt på 6. trinn.

Svært kompetente lesere

Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og tale...

Undervisningsopplegg i samfunnsfag: Internasjonalisering og verdensøkonomi

Denne praksisfortellingen er et eksempel på felles, organisert øving i et vanskelig tema i samfunnsfag: Verdensøkonomi, ...

Kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter

Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv ...

Bruk nynorske teikneseriar i undervisninga!

Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikke...

Litterære samtalar med elevar på Helse og oppvekst

Då ho tok utgangspunkt i elevane sine eigne erfaringar, fekk læraren på Helse og oppvekst betre litterære samtalar med e...

Frå dikt til teikneserie

Korleis kan ein gjere eit Garborg-dikt om til ein teikneserie? I dette undervisingsopplegget får elevane arbeide med dik...

Hvordan gjennomføre litterære samtaler

Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.

Elever retter et kritisk blikk på litteraturundervisningen

Det er en spenning mellom hva elevene mener er kjernen i litteraturfaget, og hvordan litteratur faktisk undervises i nor...

Med teksten i fokus

Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...

Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste

Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skri...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...

Hefte: Gutter og lesing

"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenne...

Hefte: Bok og språk i bruk i SFO

I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et ...

Studie: Viktig å jobbe med elevenes tro på seg selv

Seksåringers tro på seg selv påvirker hvordan leseferdighetene deres utvikler seg i første klasse. Derfor må selvtillite...

Høgtlesing kan gje ungdomsskuleelevar meistringskjensle

Sjølv dei som synest det er vanskeleg å lese, kjende meistring då dei vart sette til å lese for førsteklassingar.

Brosjyre: Samarbeid mellom SFO og foreldre om barnas fritidslesing!

Folderen "Bok og språk i bruk overalt: tips og ideer" inneholder en oppfordring til foreldre og ansatte ved SFO om å sam...

Manual: På sporet: ABC, les, skriv, forstå

På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manual...