Leseprisen til Nordtvet skole i Groruddalen

Nordtvet skole i Groruddalen i Oslo har blitt tildelt Nasjonalt lesesenter sin lesepris for 2024, for skolens satsing på lesing og leseferdigheter blant elevene.

Published Sist oppdatert

Tre kvinner på en scene
Rektor Ingvild Fredbo og skolebibliotekar Ingeborg Anly ved Nortvedt skole mottok leseprisen av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under Nasjonal konferanse om lesing 2024. (Foto: Bo Randulff/UiS)

Prisen ble delt ut av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (A) under Nasjonal konferanse om lesing i Stavanger mandag 18. mars.

Skolen får prisen for sin satsing på lesing på en skole der over 60 % av elevene har en annen språkbakgrunn en norsk, og der skolen så at de trengte å gjøre en ekstra innsats for å løfte leseferdighetene hos mange av elevene.

Fra høsten 2023 er skolens eneste satsingsområde lesing i alle fag og språkutviklende undervisning.

– Det betyr utrolig mye for oss å få denne prisen. Satsingen vår på lesing har ingen sluttdato. Dette er et arbeid som bare skal fortsette, sa rektor Ingvild Fredbo da hun mottok prisen.

Skolebiblioteket er sentralt

For mange av elevene på skolen er skolen og skolebiblioteket ikke bare et sted å lære – men også å være. Å satse på skolebiblioteket har derfor vært helt sentralt i Nordtvet skoles arbeid. Skolen tilbyr morgenåpent bibliotek hver dag og arrangerer åpent hus på biblioteket for foreldre og barn regelmessig. Til forskjell fra mange andre skoler er biblioteket på Nordtvet forbeholdt lesing i fysiske bøker.

– Vi har tatt bort kort, sjakk og andre brettspill og vi åpner normalt ikke for skjermbruk hos oss. Dette er fordi biblioteket kanskje er det eneste stedet våre elever ferdes som er helt forbeholdt lesing i fysiske bøker. Det underlige er at alle har godtatt dette – helt uten videre! Kanskje vi som skole og samfunn har overvurdert hvor viktig skjermbruken egentlig er for barna, sier Anly.

Et felles arbeid på skolen og med foreldrene

– Fordi vi anerkjenner lesingens betydning som den fremste portvokteren til videre utdanning og samfunnsdeltakelse, er det dette vi nå prioriterer i vår skoleutvikling og undervisning framover, forteller skolebibliotekar Ingeborg Anly.

Skolen har derfor lagt vekt på pedagogiske tiltak, der alle lærere bevisstgjøres sin rolle som lese- og skrivelærere i alle fag. På foreldremøter har de også løftet frem betydningen av at elevene får hjelp og støtte hjemme, og tilbyr hjelp og støtte på skolebiblioteket til de foreldrene som ønsker det.

– Noe av det som utmerker seg ved dette arbeidet, er hvordan ledelsen ved Nordtvet skole har involvert alle lærere og bygget en felles kultur for lesing, og aktivt iverksatt pedagogiske tiltak på hele skolen. I tillegg er det positivt at skolen arbeider så aktivt med bevisstgjøring ovenfor både elever og foreldre, og at de i fellesskap får til at lesing blir løftet til noe betydningsfullt og viktig. Og ikke minst er skolens satsing på skolebibliotek inspirerende og viktig, sier juryleder Margunn Mossige, dosent ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger.

Kunnskapsministeren: Læreren kan ikke gjøre jobben alene

– At norske barn og unge leser både mindre og dårligere enn før, og har lavest leseglede av samtlige 65 land som deltok i den store leseundersøkelsen PIRLS får mine alarmklokker til å ringe sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun da hun åpnet Nasjonal konferanse om lesing i Stavanger.

Kunnskapsdepartementet bevilget nylig 10 millioner kroner til Nasjonalt lesesenter for satsingen Tid for lesing, som har som mål å snu den nedadgående trenden.
– Forutsetningene våre er der. Er det noe vi har i norsk skole så er det dyktige ansatte og lærere. Forskningen er helt klar, lærerens rolle er utrolig viktig. Men læreren kan ikke gjøre hele jobben alene. En viktig bit i dette puslespillet er oss foreldre. Vi må også være med på leseløftet. Vi må være gode rollemodeller! Vi må lese på sengen, kjøpe bøker til ungene og snakke om hvor kjekt det er å lese. Legg bort telefonen og ta frem boken. Jeg vet det er vanskelig, men vi har ikke råd til å la være.

Nasjonal konferanse om lesing markerer åpningen på Tid for lesing. Satsingen skal blant annet bidra til at lærere får tilgang til mer kunnskap om god leseopplæring gjennom kurs, videreutdanning og annen utadretta virksomhet fra Nasjonalt lesesenter.

Les mer om Nasjonal konferanse om lesing 2024.

Les mer fra Nasjonalt lesesenter:

Startskudd for ny nasjonal lesesatsing

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet mandag 18. mars Nasjonal konferanse om lesing 2024. Konferansen samler 350 læ...

PP-rådgivere får økt kompetanse med videreutdanning fra Nasjonalt lesesenter

Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lære...

Mikroemne: Veiledet lesing for 1.-10. trinn

Som en del av en nasjonal satsing på lesing og at vi sammen må jobbe for økte leseferdigheter i skolen, tilbyr nå Nasjon...

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Lesesenteret blir Nasjonalt lesesenter

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skifter kortnavn 1. mars. Dette er for å forsterke senterets nasjonal...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Kan du åpne opp for mer dialog i undervisningen?

«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i nor...

Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...

Ny videreutdanning for lærerutdannere i begynneropplæringa

Flere lærerutdannere har meldt et behov for mer didaktisk kunnskap innen begynneropplæring i norskfaget. Nasjonalt sente...

Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...

Nasjonale sentre i utdanningen

I Norge har vi 11 nasjonale sentre på ulike satsingsområder i utdanningen. Disse sentrene skal være med på å utvikle kva...

Dei gode skriveverktøya for elevane finns, men blir for lite brukt

Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk sk...

Ta videreutdanning på Nasjonalt lesesenter

Her finner du en oversikt over videreutdanningsemner du kan ta på Nasjonalt lesesenter i studieåret 2024/2025. Alle emne...

Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?

Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga ...

PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!

Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå treng...

NYHET: Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere

Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...

– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjon...

Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster

Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk ...

Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp

Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartlegg...

Elevane lot seg engasjera av Jon Fosse sin vanskelege roman

Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse ...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...

StøDig: God bruk av læringsteknologi i barneskolen

Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal for...

Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn

Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...

– En merkedag for SFO-ene over hele landet

Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Leik og lesing som satsing i barnehagen

Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...

Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?

Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...

Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper

Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...

Lærere forteller om hvordan eksamen påvirker norskundervisningen

Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til...

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid

En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan ...

Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk

Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...

Å pakke ut språk og innhold i sakprosatekster

Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om ...

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...

Tekstnær lesing: Lesing av komplekse tekstar

Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med t...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

En av tre foreldre oppgir at de leser ingen eller få bøker for barna sine

Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre ...

Lese- og skrivevansker i sakkyndighetsarbeid - videreutdanning for PPT

Emnet «Lese- og skrivevansker i sakkyndighetsarbeid» knytter sammen problemstillinger og erfaringer fra sakkyndighetsarb...

Program - Nasjonal konferanse om lesing 2023

Her finner du powerpointpresentasjonene som ble vist på årets konferanse om lesing.