Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 37 treff
Nyhet
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Vi eksperimenterer med ulike kreative uttrykksformer som lek, dans, drama og skriving for utforske og utvikle erfaringer knyttet til kropp, helse og sykdom.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Nyhet
Brynjar Åbel Bandlien, førsteamanuensis i dans ved Fakultet for utøvende kunstfag har premiere for sin forestilling All tomorrow's parties den 1. september.
Nyhet
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Barnehageforskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har mottatt EU-midler til ikke mindre enn to utdanningsprosjekt for strategisk partnerskap. De to pågående prosjektene samarbeider med til sammen ti internasjonale partnere fra både universiteter og kunst- og kultur-institusjoner rundt om i Europa.
Nyhet
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være gode språkutviklende aktiviteter.
Nyhet
Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av en digitalisert virkelighet.
For norske borgere som har langtidsopphold på Costa Blanca har flerspråklighet stor betydning for hvilke sosiale sirkler man ferdes i.
Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn tusen originaltekster.
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert korleis tekstar i Nordaust Midland-området i England i mellomalderen varierte språkleg etter kvar dei stamma frå.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har undersøkt kva utbyte ungdomsskuleelevar på ulike prestasjonsnivå har av at fagleg innhald blir undervist på framandspråk.
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the medieval dialect materials of the West Riding of Yorkshire”. Ho er den første som disputerer ved doktorgradsprogrammet i lesevitskap.
Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasjoner. Men det var store forskjeller i hvordan misjon og kolonimakt lærte folk å lese og skrive, og hva formålet med opplæringen var. Ellen Vea Rosnes disputerte for doktorgraden i lesevitenskap om dette 4. desember.
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det er vanskelig å gi elevene denne innsikten.
Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke føre seg tilhøvet mellom norskfaget og den tekstkulturelle utviklinga i samfunnet.
Hildegunn Støle disputerer for ph.d.-grada ved Universitetet i Stavanger fredag 22. mars 2013. Støle har studert utrop i seinmellomengelske skodespel.
Kjetil V. Thengs disputerte ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert hvordan tekster i Nordøst Midland-området i England i middelalderen varierte språklig etter hvor de stammet fra.
Ordet Amarscled er faktisk bare brukt én gang i historien, i et engelsk dikt fra 1325. Fram til i dag har ingen visst betydningen av det. Nå har en UiS-forsker funnet et mulig svar og korrigert Oxford English Dictionary.
En unik tekstsamling med engelske tekster fra middelalderen lanseres fredag 25. april på hjemmesiden til Universitetet i Stavanger. Ti års arbeid ligger bak.
Geir Bergstrøm disputerte for doktorgraden i lesevitenskap 13. september 2017. Han forsvarte avhandlinga «Yeuen at Cavmbrigg' - A Study of the Medieval English Documents of Cambridge».
Takka vere norske forskarar er ei ny database med engelske mellomaldertekstar tilgjengeleg for forskarar over heile verda. Tekstane gjev ny innsikt i utviklinga av det engelske språket.
Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal beherske norsk før de begynner på skolen, er det behov for systematisk språkstimulering i barnehagen.
Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg til andre store omveltingar. Dette kan verke inn på barna si utvikling av det nye morsmålet.
Fysisk aktivitet i teorifag kan øke læringen. Nå viser ny forskning at det også gir flere venner.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Kunnskap om grunnleggende ferdigheter hos voksne er viktig for at alle nordmenn skal kunne lykkes i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Lesesenteret har gjennomført en rekke forskningsprosjekter på voksnes leseferdigheter.
Korleis uttrykker vi identitet gjennom språket? Det er forskarane i forskingsprogrammet «Språklege identitetar» opptekne av.
Elevene er ofte passive mottakere av kunnskap. Med podkast kan de selv lage innhold til undervisningen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.