Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 37 treff
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.
Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.
Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnotat ser nærmere på årsakene til at lærere slutter eller får seg nytt arbeidssted.
Nyhet
Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene fått tilgang til en kompetansepakke for å jobbe med dette temaet. Innholdet er kvalitetssikret og helt gratis å bruke.
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i disse komplekse prosessene.
Nyhet
SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsbasert kunnskap og rettleiing.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
Her finner du ressurser om organisasjonsutvikling i barnehage og skole.
Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.
Nyhet
Bruk av visuelle verktøy kan være en god måte å hjelpe traumatiserte barn eller barn med lite språk med å gi uttrykk for meningene sine. Klara Øverland har vært prosjektleder for «VisMeg» – en nettside med verktøy som kan være til hjelp i samtaler med barn om tanker og følelser i vanskelige situasjoner.
Sammenfattende norsk litteratur om implementering har vært en mangelvare. Boka «Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis» gir en forskningsbasert oversikt over temaet. Dosent Pål Roland og førsteamanuensis Elsa Westergård har vært redaktører.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet pilotfase. Hovedtemaene er skoleutvikling og mobbing.
Pål Roland har i sin avhandling sett nærmere på utfordringer med implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Bestillingsnummer 4125.
Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for implementering av skoleomfattende intervensjoner og ledelsens rolle i dette. Bestillingsnummer: 4798.
Klara Øverland har i sin doktorgrad sett nærmere på barnehageansattes erfaringer med barn som opplever samlivsbrudd. Bestillingsnummer: 4796.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.
Ida Holth Mathiesen har i sin avhandling undersøkt rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Bestillingsnummer: 4809.
Psykologspesialist Klara Øverland har 10 tips til hvordan vi kan snakke med barn og unge om korona, smitte og engstelse.
– Lærere som gruppe er generelt gode på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, men det er stor variasjon i undervisningskvalitet mellom klasserommene, uttalte Sigrun K. Ertesvåg under avslutningsseminaret i CIESL-prosjektet.
Skolekultur handler om samhandling, hva man snakker om og de sosiale spillereglene for hva som er akseptert eller ikke akseptert å ta opp eller gjøre på en skole.
Forskning: Samhandling mellom barn og voksne kan forbedres når lærere får opplæring om utvikling av gode relasjoner og hvordan dette kan bidra til å fremme barnas prestasjoner.
Det er i skjæringspunktet mellom skolepraksisen og den vitenskapelige praksisen at det kan skapes utvikling som begge parter kan dra nytte av – dersom de respekter hverandres virkeligheter.
Implementering er den kompliserte konkretiseringsfasen når forskning, visjoner og ideer skal omsettes til den virkelige verden. Hva vil det si og hvordan kan en skole gå frem?
For at elevene skal kunne realisere sitt fulle potensial er det viktig at skolen kontinuerlig forbedrer sin interne kapasitet slik at også den kan nå sitt fulle potensial.
Hvordan kan du som skoleleder sammen med de ansatte på skolen gjøre et godt endringsarbeid på skolen? Informasjon, kunnskap og opplæring er viktige faktorer, men også inkludering og god planlegging er faktorer som må være på plass for å kunne få til en vellykket endringsprosess.
Skoleomfattende utviklingsarbeid krever at alle jobber mot samme mål. Kollektiv forpliktelse til arbeidet og tydelig ledelse er viktig for å drive arbeidet frem mot målet. Men hvem er ledelsen på en skole og på hvilken måte er den viktig i skoleomfattende utviklingsarbeid?
Kjernen i en lærende organisasjon ligger i en endring av tankesett til medlemmene i organisasjonen.
En nettressurs skal gi barn informasjon om hva det vil si å bli utsatt for vold, mobbing, seksuelt misbruk og andre former for overgrep.
Hvordan kan de ansatte i barnehagen hjelpe barn som opplever at foreldrene flytter fra hverandre?
Alle har en psykisk helse. Den kan være god eller mindre god. Det gjelder også små barn.
Livsmestring som begrep har fått økt aktualitet i barnehage og skole, og begrepet livsmestring ble først benyttet i den nye læreplanen for skolen (Meld. St. 28 (2015-2016)).
Ord som mestring, fryd og begeistring står sentralt i boka «Livsmestring og livsglede i barnehagen».
Det er en stor gruppe barn der ute nå som ikke har trygge nok hjemme og venneforhold. Vil de få den støtten og bekreftelsen de trenger?
Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene sine. Men hvordan kan et intervju fange opp hva som egentlig foregår i en kompleks skoleorganisasjon? Og hva er meningsskapende prosesser i organisasjonen?