Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 21 treff
Nyhet
Praksis er en viktig del av utdanningen for å bli en selvstendig profesjonsutøver. Veiledningen bidrar sterkt til å avgjøre om utdanningen holder høy faglig kvalitet og relevans.
Nyhet
Selv om foreldre ser på det å få barn som et felles prosjekt, framstår helsestasjonen som en kvinneverden hvor mor og barn er i fokus og hvor fedre følte seg ekskludert. Det viser ny forskning fra Universitetet i Stavanger.
Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer løftes nå fram i en ny studie. Her kommer både psykososiale problemer fram, men også ungdommenes styrker, mestring og resiliens.
Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 29. september 2022.
Nyhet
Hvordan jobber det norske barnevernet med akutte saker sammenliknet med det tyske? Det har Arve Lerum undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt.
Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.
Nyhet
Noen NAV-saker som involverer innvandrere oppleves av veilederne som så komplekse og uhåndgripelige at de unngås. Andre brukere oppleves som «stjernekandidater» og får oppfølging ut over det lovpålagte minimum.
Disputas: Hvordan bruker det kommunale barnevernet standardiserte verktøy i sin praksis, og hvilken betydning har slike verktøy for de ansattes profesjonelle rolle? Det har Marina S. Sletten forsket på.
Disputas: Norske sosialarbeidarar som er involvert i arbeidet med å førebyggje radikalisering og valdeleg ekstremisme opplever dette som krevjande, viser doktorgradsavhandlinga til Håvard Haugstvedt.
Nyhet
Disputas: Hvordan påvirkes pårørende sin motivasjon til å ta vare på en forelder med demens over tid? Det har Heidi Dombestein forsket på i sitt doktorgradsarbeid.
Nyhet
Disputas: Cille Hagland Sevild har forsket på motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner hos personer som ønsker å endre livsstil.
Nyhet
Disputas: Korleis blir barn synleggjort i norsk og chilensk barnevernsarbeid? Det har Ida Bruheim Jensen forska på.
Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårørande, viser forskinga til Inger Johanne Bergerød.
Korleis blir kunnskap delt mellom medarbeidarar innanfor arbeids- og velferdstenesta? Det har Nina Thorbjørnsen forska på i doktorgradsprosjektet sitt.
Innvandrarforeldre som har vore på flukt er ekstra sårbare når dei er i kontakt med barnevernet, viser forskinga til Memory Jayne Tembo.
Nyhet
Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med helseinformasjon som er tilgjengelig? Det har Une Elisabeth Stømer forsket på.
Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.
Antje Aarthun har forsket på foreldreinvolvering i barns helsebeslutninger på sykehus.
Heidi B Bringsvor har forska på korleis personar med kols kan auka helsefremmende kompetanse, mestring og livskvalitet.
Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche Selbekk.