Hopp til hovedinnhold

Ph.d.-program i helse og medisin

Ph.d.-programmet i helse og medisin er knyttet til det Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Helse og medisin beskriver en gruppe av fag som arbeider for å bedre det medisinske tilbudet og dermed befolkningens helse.

Publisert: Endret:
Fakta
Opptakskrav

Fullført mastergrad, sterk faglig bakgrunn

Opptak

Rullerende opptak

Varighet normert tid

3 år

Foto: Elisabeth Tønnessen

Helse og medisin er fag i stadig endring. Fremtidens helseproblemer vil ikke være de samme vi står overfor i dag, som allerede skiller seg fra tidligere tiders helseutfordringer. I dag er helseproblemer i større grad knyttet til den enkeltes livsstil og evne til å ivareta sin egen helse enn før. Bedre levekår og medisinsk kunnskap gjør at befolkningen lever lenger, også med kroniske sykdommer og lidelser som før ikke var forenelig med liv. Pasientens rettigheter og sikkerhet har fått større betydning, noe som utfordrer helsesystemenes sikkerhetskultur og individets rett til å påvirke eget sykdomsforløp. Den teknologiske utviklingen gjør det samtidig mulig å samhandle mellom helsevesen og pasient og pårørende på en helt ny måte, som kan bidra til større kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på behandlingen av akutte og kroniske lidelser.  

Det er derfor behov for å integrere forskning innen helse og medisin med elementer fra flere fagområder for å framskaffe kunnskap om sammenhenger om individuelle, strukturelle, organisatoriske og samfunnsmessige forhold. Til det kreves både flerfaglig og tverrfaglig forskning hvor metoder fra så vel helsevitenskap, samfunnsvitenskap, epidemiologi, helsetjenenesteforskning, naturviten­skap, teknologiske fag og humaniora vil være sentrale.

Studiet i helse og medisin vil på et bredt metodegrunnlag legge til rette for multi­disiplinære vitenskapelige tilnærminger til forskning, der flere fagområder som helsevitenskap, sykepleie, paramedisin, kiropraktikk, pasientsikkerhet, psykologi, klinisk-, translasjonell- og akuttmedisin har sin naturlige plass. Studiet skal bidra til å utvikle kunnskap som setter pasientene, helsepersonell og pårørende bedre i stand til å møte morgendagens helseutfordringer. Det vil ha som mål å utvikle ph.d.-kandidatenes kompetanse til å gjennomføre forskning som øker forståelsen for hvordan faktorer på ulike nivå og områder påvirker menneskets helse.

Ph.d.-graden kvalifiserer for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter, deriblant undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner. 

Studiets oppbygning

Hovedelementer i ph.d.-studiets oppbygning

Prosjektplan

Prosjektplanen leveres normalt innen 3 måneder etter påbegynt studium, og må følge veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin.

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Fakultetet kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.

Emnedelen

Emnedelen er obligatorisk og omfatter minimum 30 studiepoeng. Alle kandidater som er tatt opp til programmet fra og med 2018 skal følge denne planen for emnedelen:

  • 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk
  • 10 studiepoeng i forskningsmetode
  • 10 studiepoeng innen tematiske emner

Formidlingsdelen

Formidlingsdelen er også obligatorisk og består av følgende:

  • Jevnlig formidling av egen forskning i det faglige miljøet.
  • Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet av studietiden.
  • Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.

Kurs og emner

Ph.d.-programmet i helse og medisin tilbyr en rekke emner innen flere relevante fagområder.

Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner ved bruk av følgende søknadsskjema for ph.d.-kurs. Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket. Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.

Søknad sendes på e-post til ph.d.-koordinator



DHV100 Philosophy of Health Sciences

10 sp

Emneansvarlig: Sebastian Rehnman

Undervising 2021: uke 5 og uke 12

Frist for å søke: 20. januar 2021



DHV210 Qualitative Methods in Health and Medicine

10 sp

Emneansvarlig: Birgitta Haga Gripsrud

Undervisning 2021: 26.-30. april + 6.-7. mai + 10.-12. mai

Frist for å søke: 1. april 2021



DHV211 Metasynthesis - Research Course in Advanced Qualitative Methods

5 sp

Emneansvarlig: Terese Bondas

Undervisning 2021: 13.-16. april

Frist for å søke: 30. mars 2021



DHV220 Quantitative design and analysis in health science with focus on quasi-experimental research

10 sp

Emneansvarlig: Kolbjørn K. Brønnick

Undervisning 2021: 19. mai + 21. mai + 26. mai + 28. mai + 2. juni

Frist for å søke: 1. mai 2021



DHV310 Theoretical and innovative approaches to long-term illness

10 sp

Emneansvarlig: Anne Marie Lunde Husebø og Marianne Storm

Undervisning 2021:

Informasjonsmøte 6. september.

Samling 1: 19. oktober.

Samling 2: 17. november

Frist for å søke: 20. august



DHV 320 Theoretical and conceptual framework founded in caring sciences

10 sp

Emneansvarlige: Camilla Koskinen og Venke Irene Ueland

Undervisning 2021: høstsemesteret



DHV340 Social scientific addiction research 

10 sp

Emneansvarlig: Hildegunn Sagvaag



DHV350 Selected topics in Quality and Patient Safety 

10 sp

Emneansvarlige: Siri Wiig og Karina Aase



DHV370 Professional relationships in health- and social work; a psycho-social perspective 

10 sp

Emneansvarlige: Ellen Ramvi og Birgitta Haga Gripsrud

Doktorgradsutvalget

Doktorgradsutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekan, som har det administrative og faglige ansvaret for fakultetets Ph.d.-program i helse og medisin.

Doktorgradsutvalget ledes av prodekan for forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet, og består av medlemmer fra fakultetets tre fagavdelinger, representant fra Stavanger Universitetssjukehus og en ph.d.-kandidat tilknyttet fakultetet.

Doktorgradsutvalget består av følgende medlemmer:

Leder: Henriette Thune, prodekan for forskning

Avdeling for omsorg og etikk:

Bodil Furnes, professor

Margareth Kristoffersen, førsteamanuensis

vara: Kirsten Lode, førsteamanuensis

Avdeling for kvalitet og helseteknologi:

Siri Wiig, professor

Stephen Sollid, professor

vara: Kristin H. Urstad, førsteamanuensis

Avdeling for folkehelse:

Kolbjørn Brønnick, professor

Torgeir Gilje Lid, professor

vara: Ingvild Margreta Morken, førsteamanuensis II, UiS

Stavanger universitetssjukehus:

Inger Økland, førsteamanuensis II, UiS

Ph.d.-kandidat tilknyttet fakultetet:

Jorunn Nærland Skjærpe

Veileder til ph.d.-løpet

Kontakt:

Det helsevitenskapelige fakultet



Fakultetsadministrasjonen HV
Prodekan for forskning
51831565
Det helsevitenskapelige fakultet



Fakultetsadministrasjonen HV
Rådgiver

Disputaser

Motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner

Disputas: Cille Hagland Sevild har forsket på motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner hos personer so...

Luftambulansens rolle ved store ulykker

Disputas: Hvordan kan luftambulansen gjøre en enda bedre jobb ved store ulykker? Det har overlege og stipendiat Anne Sir...

Pårørande si rolle i kreftbehandling

Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårø...

Om brukermedvirkning, samskaping og ledelse

Disputas: Hvordan kan offentlige tjenester bedre dra nytte av kunnskap fra pasienter/brukere og profesjonsutøvere? Det h...

Livsendring etter rusavhengighet

Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...

Innsamling av data i prehospitale tjenester

Disputas: Hvor god er kvaliteten på dataene som legebemannet utrykningstjeneste samler inn og registrerer ved behandling...

Overvåking av hjertelyden hos foster

Jarle Urdal har analysert data både av hjertelyd hos fostre og fra gjenoppliving av nyfødte. Forskningen hans kan brukes...

Oppførselen til kreftceller og effektiviteten av kreftmedisin

Jahn Otto Waldeland har forsvart sin doktoravhandling i petroleumsteknologi. Han har utviklet en matematisk modell som i...

Disputas om emosjonell og praktisk byrde ved hjertesvikt

Hvordan opplever pasienter med hjertesvikt den emosjonelle og praktiske byrden ved sykdommen? Det har Oda Karin Nordfonn...

Disputas om eksistensielle utfordringer ved å leve med fedme

Hvordan oppleves det å leve med fedme? Dette spørsmålet stiller Britt Marit Haga i sitt doktorgradsprosjekt.

Disputas: Når bekkenleddsmertene ikke går over

Hvor mange kvinner har vedvarende bekkenleddsmerter etter fødsel? Og finnes det tydelige risikofaktorer for ikke å bli b...

Korleis gjere fødslar tryggare

Disputas: Robert Moshiros forsking hjelper til å gjere fødslar i fattige land tryggare.

Disputas om sikkerhet for suicidale pasienter

Hvordan kan vi forstå sikker klinisk praksis for pasienter i selvmordskrise som er innlagt på psykiatrisk avdeling? Det ...

Frykter å ikkje klare møtet med døyande pasientar

I møtet med døyande, får helsearbeidarar ikkje høve til å rette opp feil. Mange av dei som føler dei mislukkast, vert he...

Familien må med i rusbehandlinga

Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche...

Betre trening gir friskare pilotar

Eit treningsprogram mot korsryggsmerter har redusert sjukefråværet blant helikopterpilotar med 26 prosentpoeng. Kiroprak...

Kontrastfylt møte med nytt liv

Ein fødsel er ei tid for glede over det nye livet. Men når barnet blir fødd for tidleg på grunn av svangerskapsforgiftin...

Disputas om implementering av retningslinje for bildediagnostikk

Å iverksette den nasjonale faglige retningslinjen for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser,...

Disputas om reinnleggelser av pasienter

Mens kortidssykehjem i større grad fungerer som små sykehus, har langtidssykehjem overtatt funksjonen til kortidssykehje...

Samhaldet på benken

Forskar Trond Erik Grønnestad brukte eit år saman med rusbrukarar for å forstå kor viktig benken er. Svaret er at her op...

Disputas om helsekompetanse ved nyresykdom

Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med...

Disputas om strukturerte oppfølgingstilbud ved kommunale frisklivssentraler

Elin Salemonsen disputerte for doktorgraden ved Det helsevitenskapelig fakultet 17. juni 2020. Hun har forsket på strukt...

Disputas om samval i psykisk helsearbeid

Ny avhandling av Lise Sæstad Beyene fokuserer på å skapa kunnskap om samval i psykisk helsearbeid ut frå perspektivet ti...

Disputas om håndtering av medikamenter på sykehjem

Kristian Ringsby Odberg disputerer for doktorgraden i helse og medisin 26. mai 2020. Han har forsket på håndtering av me...

Disputas om å leva med uforklarte brystsmerter

Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.

Overvåker fosterlyd under fødsel i Tanzania

Disputas: Benjamin Kamala har forsket på ulike metoder for overvåkning av fosterlyd under fødsler i Tanzania.

Disputas om haldningar sjukeheimstilsette har til pasienttryggleik

Kathrine Cappelen disputerte ved Det helsevitskapelege fakultet på UiS 22. februar 2019. Ho har forska på pasienttryggin...

Disputas om bruk av simulering til å læra opp helsearbeidarar

Når ny velferdsteknologi blir tatt i bruk i helsetenesta, må dei tilsette læra seg nye måtar å arbeida på. Veslemøy Guis...

Disputas om impulskontroll ved Parkinsons sykdom

Psykolog Aleksander Hagen Erga har forsket på impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd hos pasienter med Parki...

Disputas om involvering av foreldre i barns helsebeslutninger

Antje Aarthun har forsket på foreldreinvolvering i barns helsebeslutninger på sykehus.

Psykiske problem etter rusmisbruk

Disputas: Melissa Weibell har i doktorgraden sin forska på førstegangspsykose og rus.

Disputas om behandlingstilbod ved langvarige smerter

Kine Gjesdal har forska på helsehjelp ved langvarige smerter som ikkje kjem av kreft.

Akuttmedisin utanfor sjukehus

Disputas: Korleis kan legar best mogleg hjelpa pasientar å pusta før ein når behandling på sjukehus? Det var tema for Es...

Avansert luftvegshandtering i helikopter

Disputas: Det finst få retningslinjer for når og korleis avansert luftvegshandtering skal utførast utanfor sjukehus. Gei...

Disputas om førebygging av sjukehusinnleggingar ved bruk av velferdsteknologi

Martha Therese Gjestsen har forska på korleis velferdsteknologi kan brukast for å førebygga sjukehusinnleggingar for eld...

Disputas om helsefremming hos personar med kols

Heidi B Bringsvor har forska på korleis personar med kols kan auka helsefremmende kompetanse, mestring og livskvalitet.

Disputas om nettbasert støtte til diabetes-pasientar

Silje Stangeland Lie har forska på ein nettbasert rettleiingsmetode til støtte for pasientar med type 2-diabetes.

Disputas om bruk av tvang i bufellesskap

Anja Christoffersen Pawlica har forska på tvingande praksisar i kommunale bufellesskap.

Disputas om læringsverktøy i sjukepleieutdanning

Utdanningsinstitusjonane må fokusera meir på å læra studenten korleis dei skal læra i tillegg til kva som skal lærast, i...

Disputas om bløding etter fødsel

Signe Egenberg har forska på korleis helsepersonell kan bidra til å redusera blodtap etter fødsel, og sett på effekten a...