Ph.d.-programmet i helse og medisin er knyttet til det Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Helse og medisin beskriver en gruppe av fag som arbeider for å bedre det medisinske tilbudet og dermed befolkningens helse.
Fullført mastergrad, sterk faglig bakgrunn
Rullerende opptak
3 år
Helse og medisin er fag i stadig endring. Fremtidens helseproblemer vil ikke være de samme vi står overfor i dag, som allerede skiller seg fra tidligere tiders helseutfordringer. I dag er helseproblemer i større grad knyttet til den enkeltes livsstil og evne til å ivareta sin egen helse enn før. Bedre levekår og medisinsk kunnskap gjør at befolkningen lever lenger, også med kroniske sykdommer og lidelser som før ikke var forenelig med liv. Pasientens rettigheter og sikkerhet har fått større betydning, noe som utfordrer helsesystemenes sikkerhetskultur og individets rett til å påvirke eget sykdomsforløp. Den teknologiske utviklingen gjør det samtidig mulig å samhandle mellom helsevesen og pasient og pårørende på en helt ny måte, som kan bidra til større kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på behandlingen av akutte og kroniske lidelser.
Det er derfor behov for å integrere forskning innen helse og medisin med elementer fra flere fagområder for å framskaffe kunnskap om sammenhenger om individuelle, strukturelle, organisatoriske og samfunnsmessige forhold. Til det kreves både flerfaglig og tverrfaglig forskning hvor metoder fra så vel helsevitenskap, samfunnsvitenskap, epidemiologi, helsetjenenesteforskning, naturvitenskap, teknologiske fag og humaniora vil være sentrale.
Studiet i helse og medisin vil på et bredt metodegrunnlag legge til rette for multidisiplinære vitenskapelige tilnærminger til forskning, der flere fagområder som helsevitenskap, sykepleie, paramedisin, kiropraktikk, pasientsikkerhet, psykologi, klinisk-, translasjonell- og akuttmedisin har sin naturlige plass. Studiet skal bidra til å utvikle kunnskap som setter pasientene, helsepersonell og pårørende bedre i stand til å møte morgendagens helseutfordringer. Det vil ha som mål å utvikle ph.d.-kandidatenes kompetanse til å gjennomføre forskning som øker forståelsen for hvordan faktorer på ulike nivå og områder påvirker menneskets helse.
Ph.d.-graden kvalifiserer for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter, deriblant undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner.
Opptak
Hvordan søke opptak til ph.d.-studiet i helse og medisin
Stipendiatstilling ved UiS
Ledige stipendiatstillinger lyses ut på våre nettsider: https://www.uis.no/nb/om-uis/ledige-stillinger-ved-uis
Blir du tatt opp via en stipendiatstilling må du innen 3 måneder sende inn prosjektplan for vurdering av doktorgradsutvalget. Prosjektplanen skal da utformes etter veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin. Som vedlegg til prosjektplanen sender du inn søknad om oppnevning av veiledere, sammen deres CV (inntil 3 sider), samt skjema for veiledererfaring. Prosjektplan med vedlegg sendes til: healthandmedicine@uis.no
Ekstern finansiering
Har du sikret finansiering i forkant av søknad om opptak, sendes følgende til healthandmedicine@uis.no:
- søknadsskjema
- utdanningsdokumenter + din CV
- dokumentasjon på finansiering
- prosjektplan (se veiledende mal)
- skjema for veiledererfaring (med CV inntil 3 sider)
- Tillatelser/godkjenninger (f.eks. REK-godkjenning hvis det er aktuelt)
Opptaksregler
Ph.d.-forskriften, § 2-1:
For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet selv kan i utfyllende regler fastsette ytterligere krav for opptak.
Utfyllende regel, § 2-1:
Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Doktorgradsutvalget skal etter en samlet vurdering anse det som meget sannsynlig at kandidaten vil kunne gjennomføre et ph.d.-studium på normert tid.
Studiets oppbygning
Hovedelementer i ph.d.-studiets oppbygning
Prosjektplan
Prosjektplanen leveres normalt innen 3 måneder etter påbegynt studium, og må følge veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin.
Opplæringsdelen
Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Fakultetet kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.
Emnedelen
Emnedelen er obligatorisk og omfatter minimum 30 studiepoeng. Alle kandidater som er tatt opp til programmet fra og med 2018 skal følge denne planen for emnedelen:
- 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk
- 10 studiepoeng i forskningsmetode
- 10 studiepoeng innen tematiske emner
Formidlingsdelen
Formidlingsdelen er også obligatorisk og består av følgende:
- Jevnlig formidling av egen forskning i det faglige miljøet.
- Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet av studietiden.
- Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.
Kurs og emner
Ph.d.-programmet i helse og medisin tilbyr en rekke emner innen flere relevante fagområder.
Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner ved bruk av følgende søknadsskjema for ph.d.-kurs, eller på studentweb. Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket. Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.
Søknad sendes på e-post til healthandmedicine@uis.no
DHV100 Philosophy of Health Sciences 10 sp Emneansvarlig: Sebastian Rehnman Undervisning 2023: 30. januar til 3. februar + 27.-31. mars (uke 5 og uke 13) Forelesninger kl. 09.00 - 15.00 DHV210 Qualitative Methods in Health and Medicine 10 sp Emneansvarlig: Kristine Rørtveit Undervisning 2023: vil bli kunngjort DHV211 Metasynthesis - Research Course in Advanced Qualitative Methods 5 sp Emneansvarlig: Terese Bondas DHV212 Psycho-Societal Research: Methodology and Practice 5 sp Emneansvarlige: Steffen Krüger (UiO), Dion Rüsselbæk Hansen (SDU) og Birgitta Haga Gripsrud (UiS) Undervisning 2023: mandag-fredag i uke 21 (22. - 26. mai) DHV220 Quantitative design and analysis in health science with focus on quasi-experimental research 10 sp Emneansvarlig: Kolbjørn K. Brønnick Undervisning 2023: Mai: 23.-24. Juni: 8.-9. og 12.-13. Tidspunkt: 08.15 - 12.00 alle dager DHV310 Theoretical and innovative approaches to long-term illness 10 sp Emneansvarlig: Anne Marie Lunde Husebø og Marianne Storm DHV 320 Theoretical and conceptual framework founded in caring sciences 10 sp Emneansvarlige: Camilla Koskinen og Venke Irene Ueland DHV340 Social scientific addiction research 10 sp Emneansvarlig: Hildegunn Sagvaag Undervisning 2023: vil bli kunngjort DHV350 Selected topics in Quality and Patient Safety 10 sp Emneansvarlige: Siri Wiig og Karina Aase DHV370 Professional relationships in health- and social work; a psycho-social perspective 10 sp Emneansvarlige: Ellen Ramvi og Birgitta Haga Gripsrud Emnet vil ikke bli satt opp i 2022 |
Skjema og retningslinjer
Her finner du skjema og maler som er nyttige for deg som ph.d.-student.
- Søknad om opptak til ph.d.-program
- Veiledende mal for prosjektplan
- Søknad om godkjenning av opplæringsdel
- Skjema - Forslag til bedømmelseskomite
- Skjema for habilitetserklæring
- Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning
- Søknad om oppnevning av veileder
- Skjema for veiledererfaring (legges ved for søknad om opptak og søknad om oppnevning av veileder)
- Søknad om å få avhandlingen bedømt
- Skjema for medforfattererklæring
Doktorgradsutvalget
Doktorgradsutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekan, som har det administrative og faglige ansvaret for ph.d.-programmet i helse og medisin.
Navn | Funksjon | Fagområde |
---|---|---|
Henriette Thune, prodekan for forskning og innovasjon | leder | Kvalitativ metode, subjektive opplevelser, kommunikasjon, diskursanalyse, kjønn, ulikhet i helse, tverrfaglighet, helse og humaniora |
Margareth Kristoffersen, professor | medlem | Sykepleievitenskap |
Siri Wiig, professor | medlem | Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, helsetjenesteforskning |
Anne Schanche Selbekk, førsteamanuensis | medlem | Rus og psykisk helse, sosiologi |
Ingvild Morken, førsteamanuensis | medlem | Spesialsykepleie, helsevitenskap |
Ingvild Idsøe-Jakobsen, doktorgradskandidat | medlem | Kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten |
Camilla Normand, førsteamanuensis | medlem | Kardiologi, medisin |
Kristine Rørtveit, professor | varamedlem | Helsevitenskap, sykepleievitenskap, psykisk helse, kvalitativ metodologi |
Knut Sommerseth Lie, rådgiver | sekretær | Administrasjon |
Møtedatoer høsten 2022
- 25. august
- 29. september
- 27. oktober
- 24. november
- 16. desember
Møtedatoer våren 2023
- 27. januar
- 23. februar
- 30. mars
- 27. april
- 25. mai
- 22. juni
Veileder til ph.d.-løpet
Kontakt:
Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Disputaser
Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer
Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...
Disputas om teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehus
Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.
Samvalg for ungdom med psykiske lidelser
Disputas: Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øke...
Utviklet lederguide for kvalitets- og sikkerhetsarbeid
Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i ...
Disputas om bekkensmerter ved graviditet
Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 20...
Disputas om pustehjelp til nyfødte
Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er ...
Trenar helsepersonell på å gjenopplive nyfødde
Disputas: Estomih Raphael Mduma si forsking er knytt til det globale prosjektet Helping babies breathe.
Samtaler etter tvang i psykisk helsevern
Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er o...
Pårørendes motivasjon ved demens
Disputas: Hvordan påvirkes pårørende sin motivasjon til å ta vare på en forelder med demens over tid? Det har Heidi Domb...
Regulering av ledelse og kvalitetsforbedring i sykehus
Disputas: Hvordan virker rettslig regulering av risiko inn på ledelse av kvalitetsforbedringsaktiviteter i sykehus? Det ...
Motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner
Disputas: Cille Hagland Sevild har forsket på motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner hos personer so...
Luftambulansens rolle ved store ulykker
Disputas: Hvordan kan luftambulansen gjøre en enda bedre jobb ved store ulykker? Det har overlege og stipendiat Anne Sir...
Pårørande si rolle i kreftbehandling
Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårø...
Om brukermedvirkning, samskaping og ledelse
Disputas: Hvordan kan offentlige tjenester bedre dra nytte av kunnskap fra pasienter/brukere og profesjonsutøvere? Det h...
Livsendring etter rusavhengighet
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...
Innsamling av data i prehospitale tjenester
Disputas: Hvor god er kvaliteten på dataene som legebemannet utrykningstjeneste samler inn og registrerer ved behandling...
Overvåking av hjertelyden hos foster
Jarle Urdal har analysert data både av hjertelyd hos fostre og fra gjenoppliving av nyfødte. Forskningen hans kan brukes...
Oppførselen til kreftceller og effektiviteten av kreftmedisin
Jahn Otto Waldeland har forsvart sin doktoravhandling i petroleumsteknologi. Han har utviklet en matematisk modell som i...
Disputas om emosjonell og praktisk byrde ved hjertesvikt
Hvordan opplever pasienter med hjertesvikt den emosjonelle og praktiske byrden ved sykdommen? Det har Oda Karin Nordfonn...
Disputas om eksistensielle utfordringer ved å leve med fedme
Hvordan oppleves det å leve med fedme? Dette spørsmålet stiller Britt Marit Haga i sitt doktorgradsprosjekt.
Disputas: Når bekkenleddsmertene ikke går over
Hvor mange kvinner har vedvarende bekkenleddsmerter etter fødsel? Og finnes det tydelige risikofaktorer for ikke å bli b...
Korleis gjere fødslar tryggare
Disputas: Robert Moshiros forsking hjelper til å gjere fødslar i fattige land tryggare.
Disputas om sikkerhet for suicidale pasienter
Hvordan kan vi forstå sikker klinisk praksis for pasienter i selvmordskrise som er innlagt på psykiatrisk avdeling? Det ...
Frykter å ikkje klare møtet med døyande pasientar
I møtet med døyande, får helsearbeidarar ikkje høve til å rette opp feil. Mange av dei som føler dei mislukkast, vert he...
Familien må med i rusbehandlinga
Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche...
Betre trening gir friskare pilotar
Eit treningsprogram mot korsryggsmerter har redusert sjukefråværet blant helikopterpilotar med 26 prosentpoeng. Kiroprak...
Kontrastfylt møte med nytt liv
Ein fødsel er ei tid for glede over det nye livet. Men når barnet blir fødd for tidleg på grunn av svangerskapsforgiftin...
Disputas om implementering av retningslinje for bildediagnostikk
Å iverksette den nasjonale faglige retningslinjen for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser,...
Disputas om reinnleggelser av pasienter
Mens kortidssykehjem i større grad fungerer som små sykehus, har langtidssykehjem overtatt funksjonen til kortidssykehje...
Samhaldet på benken
Forskar Trond Erik Grønnestad brukte eit år saman med rusbrukarar for å forstå kor viktig benken er. Svaret er at her op...
Disputas om helsekompetanse ved nyresykdom
Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med...
Disputas om strukturerte oppfølgingstilbud ved kommunale frisklivssentraler
Elin Salemonsen disputerte for doktorgraden ved Det helsevitenskapelig fakultet 17. juni 2020. Hun har forsket på strukt...
Disputas om samval i psykisk helsearbeid
Ny avhandling av Lise Sæstad Beyene fokuserer på å skapa kunnskap om samval i psykisk helsearbeid ut frå perspektivet ti...
Disputas om håndtering av medikamenter på sykehjem
Kristian Ringsby Odberg disputerer for doktorgraden i helse og medisin 26. mai 2020. Han har forsket på håndtering av me...
Disputas om å leva med uforklarte brystsmerter
Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.
Overvåker fosterlyd under fødsel i Tanzania
Disputas: Benjamin Kamala har forsket på ulike metoder for overvåkning av fosterlyd under fødsler i Tanzania.
Disputas om haldningar sjukeheimstilsette har til pasienttryggleik
Kathrine Cappelen disputerte ved Det helsevitskapelege fakultet på UiS 22. februar 2019. Ho har forska på pasienttryggin...
Disputas om bruk av simulering til å læra opp helsearbeidarar
Når ny velferdsteknologi blir tatt i bruk i helsetenesta, må dei tilsette læra seg nye måtar å arbeida på. Veslemøy Guis...
Disputas om impulskontroll ved Parkinsons sykdom
Psykolog Aleksander Hagen Erga har forsket på impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd hos pasienter med Parki...
Disputas om involvering av foreldre i barns helsebeslutninger
Antje Aarthun har forsket på foreldreinvolvering i barns helsebeslutninger på sykehus.