Hopp til hovedinnhold

Helsefremmende innsats ved helseutfordringer

Helsefremmende perspektiver får stadig større betydning når det gjelder å leve og fungere best mulig med ulike helseutfordringer. Utvikling av kunnskap og tiltak er nødvendig for at personer skal kunne mestre hverdagen og bedre helsen.

Publisert: Endret:
Fakta
Forskergruppe

HevHelse - helsefremming ved ulike helseutfordringer

Forskere

25

Stipendiater

8

Prosjekter

9

Varighet

2019-2021

I Norge lever rundt en million mennesker med langvarige helseplager som utgjør store utfordringer for den enkelte, for helsevesenet og for folkehelsen. Stadig flere må også i større grad håndtere disse på egenhånd. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvilke tiltak som bidrar til mestring av hverdagen.

15 – 20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Helsefremmende tiltak må iverksettes på et tidlig tidspunkt, og da er helsestasjon og skole sentrale arenaer.  Hvordan helsepersonell kan bli bedre rustet til å hjelpe barn og ungdom som sliter står sentralt i vår forskning.

Det er en økende andel immigranter og flykninger i Norge. I tillegg til store helseutfordringer, har mange av disse begrenset tilgang på relevant helseinformasjon. Innvandrerkvinner er også betydelig overrepresentert når det gjelder helseplager knyttet til svangerskap og fødsel, diabetes, endring av ernæring og psykiske helse. Vi forsker på reproduktiv helse blant innvandrerkvinner med vekt på helsekommunikasjon.

Vår forskning har som mål å utvikle kunnskap om forhold som bedrer livskvalitet, trivsel og evnen til å mestre helsemessige utfordringer og belastninger, samt redusere utvikling av risikofaktorer for sykdom. Den tar også sikte på å prøve ut tiltak som styrker disse aspektene blant personer som lever med helseutfordringer, i tråd med folkehelsepolitikken i Norge. Pedagogiske helsetilbud som kan styrke personers og familiers kompetanse til å fremme egen helse og mestringsevne står også sentralt i forskningen. 

Aktuelt fra forskningen

Forskningsprosjekter

Nedenfor finnes beskrivelser av noen av våre forskningsprosjekt. Finn flere på våre engelske sider.

prosjekt

Digital helsehjelp kan lette behandlingsbyrden hos kronisk syke 

I prosjektet eHealth@Hospital-2-Home skal det utvikles og testes en digital helsetjeneste til pasienter med hjertesvikt eller tarmkreft, og utprøves nye samhandlingsformer mellom pasienter og helsepersonell.

Digitale hjelpemidler kan redusere det ekstraarbeidet kronisk syke pasienter selv gjør for å kunne leve godt med sykdom.

Kronisk syke har ofte to eller flere samtidige kroniske sykdommer, høy grad av reinnleggelser og komplekse behov for helsehjelp. Norge - med en liten befolkning på 5,3 millioner - har en av verdens høyeste forekomster av tarmkreft, med over 4000 nye tilfeller årlig, ifølge Kreftregisteret.

Folkehelseinstituttet rapporterer tilsvarende betydelig forekomst av hjertesvikt med 16 000 nye tilfeller årlig. Begge sykdommene er typiske for kroniske lidelser, og med betydelig reinnleggelsesrate 30 dager etter utskrivning fra sykehus.  

Behandlingsbyrde 

Etter utskrivning må kronisk syke ofte overvåke helsetilstand og følge opp behandlingsopplegg og medisinske avtaler delegert av helsepersonellet. Alt dette kan gi behandlingsbyrde og føre til kostbare reinnleggelser. Mange pasienter med kroniske sykdommer kan slite med å navigere i helsevesenet og å utføre anbefalt egenomsorg.  

Behandlingsbyrde er det ekstraarbeidet som kronisk syke gjør for å leve godt med sykdommen. Det moderne helsevesenet overfører en del av denne «omsorgsregningen» til pasienten. Dette skjuler en helsekostnad som ellers ville blitt synliggjort, for eksempel i sykehusregnskapet. Å redusere behandlingsbyrden forhindrer at disse kostnadene returneres til sykehuset, samtidig som pasientens egenomsorg bedres. 

Digital tjeneste for å lette byrden 

Pasientrepresentanter vil sammen med helsetjenesten, representert ved Stavanger Universitetssjukehus, St. Olavs Hospital og fastlegene, medvirke i utformingen av det digitale tjenestetilbudet. Prosjektet skal også prøve ut samarbeidsformer hvor sykepleiere aktivt bruker digitale hjelpemidler for å gjøre arbeidet enklere, behandlingen bedre og fremfor alt unngå unødige reinnleggelser. 

Tjenesten skal testes i pasientforløp der pasientene kan møte sykehuset digitalt, hjemme hos seg selv, i den kritiske fasen etter sykehusutskrivelsen. Prosjektet vil utvikle ny kunnskap om behandlingsbyrde og dens effekt livskvalitet. 

Samarbeidspartnere 

Den digitale plattformen som tjenesten skal bygges på leveres av Dignio A/S. De har bred kompetanse og erfaring med å levere digitale helsetjenester i Norge. Prosjektet samarbeider også med internasjonale forskere ved universiteter i Storbritannia, USA, Nederland og Sverige.

Finansiering: 12 millioner fra Norges Forskningsråd 
Varighet:
2020-2022 
KontaktpersonAnne Marie Lunde Husebø 

Finn informasjon og aktuelle publikasjoner i Forskningsrådets prosjektbank

Prosjekt

Trender i hjerte- og karsykdom blant innvandrergrupper i Norge

I dette prosjektet ønsker vi å studere trender i hjerte- og karsykdom blant ulike innvandrergrupper i Norge med vekt på betydningen av sosioøkonomisk status, medisinsk behandling og komorbiditet.

Foto: Shutterstock

Insidensen av hjerteinfarkt har gått ned i befolkningen i Norge. Risikoen for hjerte- og karsykdom varierer mellom innvandrergrupper i Norge, men ingen studier har så langt sett på trender i hjerte- og karsykdom blant innvandrerbefolkningen. Nasjonale retningslinjer anbefaler bruk av en risikomodell kalt NORRISK 2 til å vurdere individers risiko for hjerte- og karsykdom, men det er ikke kjent hvor godt den predikerer risiko hos innvandrere. Bruken av antihypertensiva, antidiabetika og kolesterolsenkende medisiner blant innvandrere har tidligere ikke blitt beskrevet og det er usikkert om responsen er den samme hos innvandrere fra land i Asia og Afrika sammenliknet med personer av europeisk herkomst. Det er heller ikke kjent i hvilken grad sosioøkonomi (inntekt og utdanning) er likt assosiert med hjerte- og karsykdom hos innvandrere som hos majoritetsbefolkningen.

I dette prosjektet ønsker vi å studere trender i hjerte- og karsykdom blant ulike innvandrergrupper i Norge. Vi vil også teste validiteten til risikovurderingsverktøyet NORRISK 2 blant innvandrere i Norge. Videre vil vi beskrive bruken av antihypertensiva, antidiabetika og kolesterolsenkende medisiner blant innvandrere i Norge, og vi ønsker å studere hvilken effekt medisinbruken har på utvikling av hjerte- og karsykdom. Vi vil også undersøke sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og risikoen for hjerte- og karsykdom blant innvandrere i Norge samt studere komorbiditet (hvor stor andel av de med hjerte- og karsykdom har også kroniske ikke-smittsomme sykdommer). Til slutt ønsker vi å studere insidensen av hjerte- og karsykdom samt bruk av antihypertensiva, antidiabetika og kolesterolsenkende medisiner hos annen-generasjonsinnvandrere og innvandrere som kom til Norge i ung alder.

Forskningsdesignet er prospektive kohortstudier. Gjennom en kobling mellom sentrale helseregistre, nasjonale helseundersøkelser og demografiske data i SSB vil vi få muligheten til å studere så å si hele den norske befolkningen over en 25 års periode. Dataene vil bli analysert ved hjelp av egnede statistiske metoder. Blant annet vil vi bruke Poisson regresjon til å studere trender og beregne insidensrater for tidsintervaller. Cox-regresjon vil bli brukt til å se på sammenhenger.

Kontaktperson: Kjersti Stormark Rabanal, UiS/SUS
Varighet: 2020 - 2023
Finansiert av: Helse Vest
Samarbeidspartnere: Forskere ved Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen, Helse Stavanger HF og universitetet i Auckland (New Zealand)

Prosjekt

En likeverdig primærhelsetjeneste for immigranter

Dette prosjektet undersøker om det tilbys likeverdige helsetjenester til alle innbyggere i kommuner i Norge.

Foto: Unsplash


Norske offentlige tjenester er utfordret av nye brukergrupper med variert kulturell og språklig bakgrunn. I de siste årene har kommuner fått økt bosetting av migranter og flyktninger. For helsetjenesten i kommunene er det av stor betydning at denne har kompetanse til å møte og tilby helsetjeneste til de ulike brukergruppene. Nasjonale myndigheter stiller spørsmål om alle grupper, eksempelvis med hensyn til kjønn og sosial ulikhet, har tilgang til et likeverdig helsetjenestetilbud.

Målet for dette prosjektet er todelt, å utforske
1) hvordan helseprofesjoner tilpasser tjenestetilbudet til innvandrers behov for tjenester.
2) hvordan innvandrer som brukere, erfarer og oppfatter tjenestetilbudet.

Tre studier pågår: en scoping review av immigrant ungdommers erfaringer og oppfatninger av psykisk helsetjeneste i kommunen, en kvalitativ studie av hvordan helsesykepleier tilpasser konsultasjonene på helsestasjonen til innvandrer kvinnen i barnets første leveår, og en kvalitativ studie hvordan styrke helsedialogen mellom helsepersonell og innvandrermødre for å bidra til et godt beslutningsgrunnlag om egen og barnets helse. Ytterligere studier vil bli utviklet på bakgrunn av pågående studier, samt vil forslag nye studier og problemstillinger som kan fremme kvalitet i helsetjenesten for innvandrere i kommunen i møte ses.

Kontaktperson: Marit Alstveit, UiS
Varighet: 2019 - pågående
Samarbeidspartnere: Førsteamanuensis Vanessa Heaslip (Bournemouth University, UK) Psykologspesialist Domnine Lecoq (Transkulturelt senter, Stavanger Universitetssjukehus), Helsesykepleier Annette Owusu Bringaker (St. Johannes Læringssenter, Stavanger kommune), Professor Terese Bondas (UiS) og førsteamanuensis Kjersti S. Rabanal (UiS)

prosjekt

Behandlingsbyrde blant pasienter med kolorektal kreft

Dette prosjektet var en forløper til det nye prosjektet eHealth@Hospital-2-Home.

Foto: Pexels

Prosjektet skal utvikle ny kunnskap om aspekter ved behandlingsbyrde og livskvalitet hos pasienter med kolorektal kreft under og etter behandling.

Prosjektet skal studere behandlingsbyrde og livskvalitet blant pasienter med kolorektal kreft under og etter kurativ behandling. Prosjektets primære mål er å utvikle ny kunnskap om aspekter ved behandlingsbyrde og livskvalitet hos pasienter med kolorektal kreft under og etter behandling, og å identifisere viktige faktorer som kan informere utformingen av et eHelse tiltak.

Det spesifikke studiedesignet anvender en kombinasjon av metoder. Delstudie 1 har utviklet en norsk versjon av Patient Experience with Treatment and Self-management med bruk av oversettelsesmetodikk og kognitive intervju med pasienter. Delstudie 2 rekrutterer pasienter kirurgisk behandlet for kolorektal kreft (Dukes stadium I-III) i en tverrsnittstudie som kartlegger behandlingsbyrde, livskvalitet, fatigue og sosial støtte. Delstudie 3 anvender semi-strukturerte intervju med helsepersonell, pasienter og pårørende med fokus på informasjon, støtte og bruk av teknologi for mestring av sykdom og behandling. Innledningsvis er det gjennomført intervju med ni helsepersonell, og intervju med pasient og pårørende er planlagt til høst 2018. 

De forventede funnene kan danne grunnlag for beslutningstakere og helsepersonell til å ta avgjørelser om hvordan best håndtere behandlingsbyrde blant pasienter med kolorektal kreft. Videre kan funnene ha stor overføringsverdi til andre pasienter med langvarig sykdom, og har et innovativt potensial i forbedring av helsetjenester for mer enn pasienter med kolorektal kreft. Det vil kunne styrke kvaliteten på helsefremmende arbeid blant kronisk syke pasienter på individnivå, institusjonelt - og samfunnsnivå. Prosjektet vil også gi nyttig informasjon om hvordan designe en prototyp av et eHelse-tiltak.

Prosjektet ble finansiert av Helse Vest og bel gjennomført fra mars 2018 til september 2019.

Prosjektleder: Anne Marie Lunde Husebø

Resultater:
The patient experience with treatment and self-management (PETS) questionnaire: translation and cultural adaption of the Norwegian version (2018)

Health professionals’ perceptions of colorectal cancer patients’ treatment burden and their supportive work to ameliorate the burden – a qualitative study (2020)

prosjekt

Sosial innovasjon i sykehjem

Forskningsprosjektet er et partnerskap mellom praksisfelt, utdanning og forskning med mål om å utvikle kunnskap om sosial innovasjon i sykehjem.

Foto: Shutterstock

De kommunale helse- og omsorgstjenestene vil møte betydelige utfordringer i årene fremover. Flere vil bli avhengige av ulike helse- og omsorgstjenester, og særlig vil behovet for institusjonsbasert omsorg øke. Med færre folk i arbeidsdyktig alder og en betydelig økning i antall tjenestemottakere, vil utviklingen kreve innovasjon for å håndtere utfordringene.

Forskningsprosjektet Sosial innovasjon i sykehjem er et partnerskap mellom praksisfelt, utdanning og forskning. Hensikten er å utvikle kunnskap om sosial innovasjon i sykehjem.

Prosjektet består av flere delprosjekter som skal undersøke: Hvilke betingelser ligger til grunn i innovative sykehjem, og hvilke kompetanser kreves av leder og medarbeidere for at de skal være pådrivere for sosial innovasjon? Hvilke typer av kunnskap og ferdigheter øker sykepleierstudenters evner til å bli pådrivere for innovasjon i sykehjem? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap bidra til innovativ kompetanse i praksis og utdanning?

Forskerne vil anvende både kvalitative og kvantitative metoder for å belyse spørsmålene. Resultatene fra prosjektet vil publiseres både som populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler. De er også publisert i boken Samskaping - sosial innovasjon for helse og velferd.

Prosjektet er et samarbeid mellom sykehjem, sykepleierutdanninger og forskningsmiljøer ved Nordlandsforskning, Nord Universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Aalborg Universitet.

Kontaktperson: Marie Undheim, Universitetet i Stavanger
Prosjektperiode: 2016 - 2020
Finansiering: Norges Forskningsråd

ph.d.-prosjekt

Familiesentrert og individuelt tilpasset barselomsorg

Formålet med Bente Kristin Høgmos doktorgradsprosjekt er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til å styrke barselomsorgen i kommunehelsetjenesten.

Foto: Unsplash

Barselomsorgen i Norge er i endring og mor og barn har stadig kortere liggetid på sykehuset etter fødsel. Gjennomsnittlig liggetid er i dag 2,8 døgn og innen få år planlegges hjemreise for friske kvinner og barn fra 4-24 timer etter fødsel. Målsettingen for barselomsorgen er å gi foreldrene støtte, bidra til en god start på tilknytningen til barnet og mestring av foreldrerollen.

Studier viser at det er positivt for foreldre og barns helse om barselomsorgen gir tett oppfølging den første tiden etter hjemkomst. Den kommunale barselomsorgen er en del av helsestasjonstjenesten og består av helsesykepleier, jordmor og allmennlege. En litteraturgjennomgang viser at det finnes studier som i noen grad belyser mødres erfaringer, mens det i mindre grad fokuseres på fedres og helsepersonells perspektiver på barselomsorg. Sett i lys av de organisatoriske endringene med tidlig hjemreise, savnes modeller med et helhetlig familieperspektiv i kommunehelsetjenesten.

Hensikten med prosjektet er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til å styrke barselomsorgen i kommunehelsetjenesten. Basert på foreldres erfaringer og helsepersonells perspektiver på barselomsorg, er målet å utvikle en familiesentrert modell med mulighet for individuell tilpasning for barselomsorgen i kommunehelsetjenesten.

Forskningsprosjektet er todelt og består av tre delstudier med to ulike tilnærminger gjennom et fenomenologisk og et syntetiserende forskningsdesign. I delstudie I (parintervju, 1-2 uker postpartum) og II (individuelle intervju, 6-7 uker postpartum) intervjues nybakte foreldre. I delstudie III gjøres en metasyntese av barselomsorgen sett fra foreldres og helsepersonells perspektiv. I kappen syntetiseres det mot en ny modell for familiesentrert barselomsorg med mulighet for individuell tilpasning.

Forskningsspørsmål:

  • Hva er foreldres forventninger til og erfaringer med helsestasjonstjenestens barselomsorg?
  • Hva er fedres forventninger til og erfaringer med helsestasjonstjenesten i barseltiden?
  • Hva er foreldres og helsepersonells syn på barselomsorgen i et internasjonalt perspektiv?
  • Hvordan kan en familie og individuelt tilpasset modell for den kommunale barselomsorgen se ut?

Prosjektet har relevans for foreldre og blivende foreldre, samt helsesykepleiere og jordmødre som møter familier gjennom helsestasjonstjenesten. Prosjektet har også overføringsverdi til andre grupper helsepersonell som befatter seg med barselomsorg.

Doktorgradsstipendiat: Bente Kristin Høgmo
Prosjektperiode: 2018 - 2020
Veiledere: Marit Alstveit og Terese E. Bondas, Universitetet i Stavanger

PH.D.-PROSJEKT

Frisklivssentralen under lupen

Cille Hagland Sevilds prosjekt har til hensikt å evaluere frisklivssentralen i Stavanger, og om deltagelse her bidrar til økt aktivitet og endring av kostholdsvaner over tid.

Foto: Unsplash

Atferd og levevaner er viktige årsaker til sykdom og for tidlig død i befolkningen, og skaper helseutfordringer både på individ- og samfunnsnivå.

Det er nye politiske føringer for at kommunene i større grad skal jobbe forebyggende og helsefremmende, og i den forbindelse etableres det Frisklivssentraler (FLS). FLS skal i hovedsak støtte endring av levevaner, i denne sammenhengen fysisk aktivitet og kostholdsvaner, for å bidra til bedre helse i befolkningen.

Dette prosjektet har til hensikt å evaluere FLS i Stavanger, og om deltagelse her bidrar til økt aktivitet og endring av kostholdsvaner over tid. Prosjektet har også til hensikt å øke forståelsen av endring av helseatferd ved å se på ulike sosial-kognitive og demografiske variablers betydning. For ytterligere å øke forståelsen av endring av helseatferd vil brukerne sine erfaringer bli belyst.

Den kvantitative datainnhenting skjer ved start, etter 6 mnd og etter 12 mnd i første omgang. Det blir organisert som en longitudinell panelstudie. Data vil også bli brukt til korrelasjonelle og prospektive studier. De kvalitative dataene innhentes ved intervju. Resultatene fra prosjektet vil publiseres som 3 artikler.  


Ph.d-student: Cille Hagland Sevild (Stavanger kommune)
Varighet: Prosjektet er estimert å vare fra 2015-2020
Samarbeidspartnere er Stavanger kommune og Universitet i Stavanger.
Finansiering: Stavanger kommune samt midler fra Fylkesmannen i Rogaland.

Ph.d.-prosjekt

Konsekvenser av kirurgi for kolorektal kreft for pasienter over 80 år

Kristina Sundt Eriksen vil undersøke hvilke konsekvenser kirurgi for kolorektal kreft har på dagliglivet, mestringsevne og mortalitet for pasienter som er 80 år og eldre.

Foto: Shutterstock

Formålet er å undersøke faktorer som påvirker rekonvalesens, mestringsevne og økt overlevelse hos personer 80 år eller eldre behandlet kirurgisk for kreft i tykk- og endetarm.

Ønsket antall informanter er 75.

Studien har et kvantitativt eksplorerende design med forskningsspørsmålene

  1. Er det noen forandringer i dagliglivet som muligens post-operative endringer eller endringer i behov for hjelp fra helsetjenesten og sosial støtte tre måneder etter kurerende operasjon for kolorektalkreft blant pasienter på 80 år og eldre
  2. Hvilke faktorer eller komplikasjoner kan påvirker overlevelsen til pasienter som er 80 år og eldre under det første året etter kurativ operasjon for kolorektalkreft.

Datainnsamling vil være før operasjon, 3, 6, 9 og 12 måneder etter operasjonen. Datainnsamlingsmetodene vil være spørreskjema eller strukturert intervju samt data fra pasientjournal og nasjonale registre (NPR og NorGast).

Ph.d. student: Kristina Sundt Eriksen (Stavanger Universitetessjukehus)
Varighet: 2017 - 2021
Finansiering: Stavanger University Hospital
Veiledere: Kirsten Lode (SUS), Sissel Eikeland Husebø (UiS/SUS) og Hartwig Kørner (SUS)

Forskere

51834140
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Førsteamanuensis
51834168
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Professor emerita
51832913
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51834158
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Professor
51834163
Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjonen HV
Prodekan for utdanning
51831316
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Dosent
51834251
Det helsevitenskapelige fakultet
Professor emeritus
51832962
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Førsteamanuensis
51834181
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Førsteamanuensis
51831664
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Førsteamanuensis
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Førsteamanuensis
51834133
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Førsteamanuensis
51832783
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Førsteamanuensis
51834152
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
1009 Universitetslektor
51834157
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Universitetslektor
VID Vitenskapelige Høgskole
Førsteamanuensis
Lovisenberg diakonale høgskole
Professor/Forskningsleder

Stipendiater

51834509
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Universitetslektor
51832481
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Postdoktor
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Stipendiat
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Stipendiat
Stavanger kommune
Ph.d.-stipendiat
USHT Rogaland
Leder/ph.d-stipendiat
Stavanger Universitetssjukehus
Ph.d.-stipendiat
Stavanger Universitetssjukehus
Ph.d.-stipendiat