Finn innhold
Vis 37 treff
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
Elever på 5. trinn brukte modelltekster da de skulle skrive fagtekster. Les hvordan de posisjonerer seg som fagtekstskrivere, og hva det kan bety for skriveopplæringen.
Lesing og skriving av sakprega tekstar har med den nye læreplanen fått større fokus i skulen. Korleis kan undervisninga leggjast til rette slik at alle elevar, inkludert dei som strever, utviklar den faglege skrivinga si?
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
En fagtekst, uansett hvor den er publisert, er skrevet for å utvide og utvikle leserens innsikt. Men veien fra fagtekst til individuell leseforståelse og læring er både sammensatt og kompleks.
I møte med nye tekstar må nye ord og uttrykk presenterast og gjennomarbeidast, og denne artikkelen viser korleis.
Artikkelen viser hvordan en kan kartlegge lesestrategier generelt, og ser på fire utvalgte strategier.
Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få nok støtte og utfordringer.
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
En studie i Vg3 medier og kommunikasjon viser at elever som arbeider selvstendig både har bruk for mye tid til å jobbe i fred og samtidig som de alle har behov for støtte og oppfølging
Skriving er ein grunnleggjande ferdigheit også i yrkesfaglege programfag på vidaregåande skule.
Når skoleforskere og skoleledere skal samarbeide om Fagfornyelsen, må vi først bli enige om hva vi mener med begrepet «praksis», skriver professor Atle Skaftun.
FAGFORNYELSEN: Min første appell til profesjonsfellesskapene på norske skoler er å kombinere to posisjoner: Å anerkjenne at det er krevende å puste liv og mening i begreper som “kritisk tenking” og “dybdelæring”, og samtidig anerkjenne at de vekker begeistring fordi vi det er noe viktig vi kjenner igjen i dem, skriver professor Atle Skaftun.
Hvordan kan vi styrke barnehagens arbeid med språkstimulering? Hvilke sammenhenger finner vi mellom språkstimulering og leseaktiviteter? Hvordan og hvorfor bør barnehager få tilgang til ny og aktuell litteratur?
Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. Dessuten er leseaktiviteter språkstimulerende.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et veiledningsmateriell for lese- og språkstimulering til hjelp for ansatte på SFO og med informasjon til foreldre.
Når ungdommar i vidaregåande skole les, er det nokre føresetnader som må vere oppfylt for at dei skal kunne lære av lesinga. I dette heftet finn du artiklar om kvifor og korleis alle lærarar skal arbeide med lesing i vidaregåande skole.
Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
I dette heftet gir førstelektor Toril Frafjord Hoem forskningsbaserte tips til hvordan du kan planlegge bokvalg, forberedelsen og gjennomføringen av en god høytlesingsøkt.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet?
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Å bruka modelltekstar, eller eksempeltekstar som det heiter i Kunnskapsløftet, gir mange fordelar i skriveopplæringa. Førsteamanuensis Anne Håland har 5 gode råd til korleis lærarar kan jobbe godt med modelltekstar i klasserommet.
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift som prøver å påvirke oss – som "Løp og kjøp", og skrift som gir uttrykk for følelser – som "Din gris!"
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Hva er typisk for leseprosjekter i skolen? Er det grunn til å satse på leseprosjekter? Hvem er den glade leseren? Skal elevene få være med å bestemme målet ved lesesatsinger? Hvor mye koster det å gjennomføre et leseprosjekt? Har skriving en plass i et leseprosjekt?
Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene. Forfatterne er Unni Fuglestad , Toril Frafjord Hoem og Anne Håland.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria