Vil sette læringsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på læringsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.

Published Sist oppdatert

Trude Havik, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg og Elsa Westergård
En glad og lettet doktorand i etterkant av disputasen. Fra venstre: medveileder Trude Havik, Maren Stahl Lerang, hovedveileder Sigrun Ertesvåg og medveileder Elsa Westergård.

Fredag 18. mars 2022 forsvarte Maren Stahl Lerang doktoravhandlingen «Instructional support in Norwegian classrooms. A multi-method and multi-informant approach». Et av hovedfunnene hennes er at kvaliteten på læringsstøtte varierer mellom klasserom. I tillegg gir avhandlingen innsikt i spesifikke lærer- og elevfaktorer som kan påvirke kvaliteten på læringsstøtte.

I bedømmelseskomiteen satt professor Robert C. Pianta, Curry School of Education and Human Development, University of Virginia, forsker Solveig Holen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør og førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne, Læringsmiljøsenteret.

De var svært fornøyde med gjennomføring av både prøveforelesning og disputas.

– Det er alltid spennende å snakke med mennesker som har en så positiv innvirkning på forskningsfeltet, sa professor Robert Pianta etter utspørringen.

Hovedveileder har vært professor Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Medveiledere har vært førsteamanuensis Trude Havik og Elsa Westergård. Disputasen ble ledet av Dag Jostein Nordaker, senterleder ved Læringsmiljøsenteret.

Bilde av Maren Stahl Lerang og professor Robert Pianta.
Maren Stahl Lerang i samtale med professor Robert C. Pianta under disputasen.

Undersøkte tema fra ulike perspektiver

I arbeidet med avhandlingen har hun arbeidet med tre vitenskapelige artikler. I den første, som nylig ble publisert i tidsskriftet Educational Psychology, undersøkte hun kvaliteten i læringsstøtten lærerne ga til sine elever, og hvordan dette var relatert til lærernes grad av jobbtilfredshet og kollegasamarbeid.

I den andre artikkelen undersøke hun sammenhengen mellom elevers og observatørers rapportering av undervisningsstøtte. I tillegg undersøkte hun sammenhengen mellom hvordan elevene rapporterte om konsentrasjonsvansker og deres selvrapportering om undervisningsstøtte.

Gjennom den tredje artikkelen har hun undersøkt læringsstøtte og sammenhengen med elevenes emosjonelle og atferdsmessige engasjement. Det har hun gjort fra to ulike perspektiv i separate analyser. Her har hun også undersøkt om observert læringsstøtte og engasjement var ulikt for gutter og jenter, og om lærernes arbeidserfaring og jobbtilfredshet hadde sammenheng med engasjement.

På tide å fokusere mer på undervisningsstøtte

Stahl Lerang forteller at emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte kommer inn under den store paraplyen som kan kalles klasseromsinteraksjoner.

– I Norge har det lenge vært økt fokus på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, og det synes godt igjen i klasserommet. Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene.

Hun forteller videre at læringsstøtte tradisjonelt har blitt håndtert som en del av den generelle eller fagspesifikke didaktikken, og dermed den faglige delen av en lærers rolle. Imidlertid kan det være mer hensiktsmessig å se emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte som en helhet.

– Man kan gjerne si at emosjonell støtte er hjertet, klasseromsorganisering er skjelettet og læringsstøtte er hjernen. Alle de tre delene er like viktig, men nå er det på tide å fokusere mer på hjernen. Læringsstøtte er viktig for elevenes faglige utvikling og læring på skolen.

Nyttig kunnskap når nye læreplaner skal implementeres

Avhandlingen og kunnskapen som kommer frem gjennom den kan være nyttig i arbeidet med å implementere nye læreplaner. Undervisningsstøtte, slik det er presentert i TTI (Teaching Through Interaction), henger godt sammen med blant annet dybdelæring, metakognisjon og problemløsning.

– Læringsstøtte og innholdet i dette konseptet kan hjelpe lærere med å konkretisere kompetansemålene, og dermed også si noe om hvordan man kan nå dem, mener Stahl Lerang. Hun forteller også at det er faguavhengig:

– Det handler om undervisningsstrategiene lærere bruker for å få elever til å lære mer.

Lærere og elever fra ulike deler av Norge

Dag Jostein Nordaker, Johannes Finne, Solveig Holen, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg, Elsa Westergård og Trude Havik.
Dag Jostein Nordaker, Johannes Finne, Solveig Holen, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg, Elsa Westergård og Trude Havik.

Studiene baserer seg på data som er samlet inn i forbindelse med forskningsprosjektet CIESL, og i avhandlingen har hun brukt ulike informasjonskilder: lærerne selv, elevene og observatører. Lærere og elevene svarte på spørreskjema, og observatørene har brukt CLASS-S for å evaluere kvaliteten på klasseromsinteraksjonene.  

Til sammen har 81 lærere og deres over 1300 elever bidratt til forskningen.

Tekst: Ina Midttveit

Ansatte omtalt i denne saken:

Postdoktor
51833698
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor i pedagogikk
51832931
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Ekstern tilknyttet UiS
51832935
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis i pedagogikk
51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Ledige stillinger som veiledere i Læringsmiljøprosjekt

Vil du bistå barnehager og skoler i arbeidet med å fremme og forbedre læringsmiljøet?

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Ledige stillinger som forskningsassistent ved Læringsmiljøsenteret

Har du lyst på noen alternative arbeidsdager hvor du får erfaring med å jobbe sammen med barn samtidig som du får innsik...

Stipendiat i utdanningsvitenskap med fokus på høyere utdanning

Vi har ledig stilling som stipendiat som skal jobbe med temaet motivasjon, mestring og gjennomstrømming i høyere utdanni...

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA

Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...