Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på læringsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.
Fredag 18. mars 2022 forsvarte Maren Stahl Lerang doktoravhandlingen «Instructional support in Norwegian classrooms. A multi-method and multi-informant approach». Et av hovedfunnene hennes er at kvaliteten på læringsstøtte varierer mellom klasserom. I tillegg gir avhandlingen innsikt i spesifikke lærer- og elevfaktorer som kan påvirke kvaliteten på læringsstøtte.
I bedømmelseskomiteen satt professor Robert C. Pianta, Curry School of Education and Human Development, University of Virginia, forsker Solveig Holen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør og førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne, Læringsmiljøsenteret.
De var svært fornøyde med gjennomføring av både prøveforelesning og disputas.
– Det er alltid spennende å snakke med mennesker som har en så positiv innvirkning på forskningsfeltet, sa professor Robert Pianta etter utspørringen.
Hovedveileder har vært professor Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Medveiledere har vært førsteamanuensis Trude Havik og Elsa Westergård. Disputasen ble ledet av Dag Jostein Nordaker, senterleder ved Læringsmiljøsenteret.
Undersøkte tema fra ulike perspektiver
I arbeidet med avhandlingen har hun arbeidet med tre vitenskapelige artikler. I den første, som nylig ble publisert i tidsskriftet Educational Psychology, undersøkte hun kvaliteten i læringsstøtten lærerne ga til sine elever, og hvordan dette var relatert til lærernes grad av jobbtilfredshet og kollegasamarbeid.
- Les mer om resultatene fra den første artikkelen: «One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres | Universitetet i Stavanger (uis.no)
I den andre artikkelen undersøke hun sammenhengen mellom elevers og observatørers rapportering av undervisningsstøtte. I tillegg undersøkte hun sammenhengen mellom hvordan elevene rapporterte om konsentrasjonsvansker og deres selvrapportering om undervisningsstøtte.
Gjennom den tredje artikkelen har hun undersøkt læringsstøtte og sammenhengen med elevenes emosjonelle og atferdsmessige engasjement. Det har hun gjort fra to ulike perspektiv i separate analyser. Her har hun også undersøkt om observert læringsstøtte og engasjement var ulikt for gutter og jenter, og om lærernes arbeidserfaring og jobbtilfredshet hadde sammenheng med engasjement.
På tide å fokusere mer på undervisningsstøtte
Stahl Lerang forteller at emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte kommer inn under den store paraplyen som kan kalles klasseromsinteraksjoner.
– I Norge har det lenge vært økt fokus på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, og det synes godt igjen i klasserommet. Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene.
Hun forteller videre at læringsstøtte tradisjonelt har blitt håndtert som en del av den generelle eller fagspesifikke didaktikken, og dermed den faglige delen av en lærers rolle. Imidlertid kan det være mer hensiktsmessig å se emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte som en helhet.
– Man kan gjerne si at emosjonell støtte er hjertet, klasseromsorganisering er skjelettet og læringsstøtte er hjernen. Alle de tre delene er like viktig, men nå er det på tide å fokusere mer på hjernen. Læringsstøtte er viktig for elevenes faglige utvikling og læring på skolen.
Nyttig kunnskap når nye læreplaner skal implementeres
Avhandlingen og kunnskapen som kommer frem gjennom den kan være nyttig i arbeidet med å implementere nye læreplaner. Undervisningsstøtte, slik det er presentert i TTI (Teaching Through Interaction), henger godt sammen med blant annet dybdelæring, metakognisjon og problemløsning.
– Læringsstøtte og innholdet i dette konseptet kan hjelpe lærere med å konkretisere kompetansemålene, og dermed også si noe om hvordan man kan nå dem, mener Stahl Lerang. Hun forteller også at det er faguavhengig:
– Det handler om undervisningsstrategiene lærere bruker for å få elever til å lære mer.
Lærere og elever fra ulike deler av Norge
Studiene baserer seg på data som er samlet inn i forbindelse med forskningsprosjektet CIESL, og i avhandlingen har hun brukt ulike informasjonskilder: lærerne selv, elevene og observatører. Lærere og elevene svarte på spørreskjema, og observatørene har brukt CLASS-S for å evaluere kvaliteten på klasseromsinteraksjonene.
Til sammen har 81 lærere og deres over 1300 elever bidratt til forskningen.
Tekst: Ina Midttveit
Ansatte omtalt i denne saken:
Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?
Stipendiatstillinger ledige
Vi har ledig to stillinger som doktorgradsstipendiat. Forsk på SFO eller selvregulering.
Hvilken rolle kan luktesansen spille når det kommer til barns læring?
Lukt er den mest oversette sansen mennesket har som også har et stort potensial for læring, mener Natalia I. Kucirkova, ...
Vil du bistå barnehager og skoler i arbeidet med å fremme og utvikle læringsmiljøet?
Læringsmiljøsenteret har ledige stillinger som eksterne veiledere i Læringsmiljøprosjektet. De som ansettes i en fast de...
– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS
Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...
– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Nå kan du registrere ditt bidrag til WABF 2025
Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Da ...
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...