Hopp til hovedinnhold

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.

Publisert: Endret:

Trude Havik, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg og Elsa Westergård
En glad og lettet doktorand i etterkant av disputasen. Fra venstre: medveileder Trude Havik, Maren Stahl Lerang, hovedveileder Sigrun Ertesvåg og medveileder Elsa Westergård.

Fredag 18. mars 2022 forsvarte Maren Stahl Lerang doktoravhandlingen «Instructional support in Norwegian classrooms. A multi-method and multi-informant approach». Et av hovedfunnene hennes er at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. I tillegg gir avhandlingen innsikt i spesifikke lærer- og elevfaktorer som kan påvirke kvaliteten på undervisningsstøtte.

I bedømmelseskomiteen satt professor Robert C. Pianta, Curry School of Education and Human Development, University of Virginia, forsker Solveig Holen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør og førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne, Læringsmiljøsenteret.

De var svært fornøyde med gjennomføring av både prøveforelesning og disputas.

– Det er alltid spennende å snakke med mennesker som har en så positiv innvirkning på forskningsfeltet, sa professor Robert Pianta etter utspørringen.

Hovedveileder har vært professor Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Medveiledere har vært førsteamanuensis Trude Havik og Elsa Westergård. Disputasen ble ledet av Dag Jostein Nordaker, senterleder ved Læringsmiljøsenteret.

Bilde av Maren Stahl Lerang og professor Robert Pianta.
Maren Stahl Lerang i samtale med professor Robert C. Pianta under disputasen.

Undersøkte tema fra ulike perspektiver

I arbeidet med avhandlingen har hun arbeidet med tre vitenskapelige artikler. I den første, som nylig ble publisert i tidsskriftet Educational Psychology, undersøkte hun kvaliteten i undervisningsstøtten lærerne ga til sine elever, og hvordan dette var relatert til lærernes grad av jobbtilfredshet og kollegasamarbeid.

I den andre artikkelen undersøke hun sammenhengen mellom elevers og observatørers rapportering av undervisningsstøtte. I tillegg undersøkte hun sammenhengen mellom hvordan elevene rapporterte om konsentrasjonsvansker og deres selvrapportering om undervisningsstøtte.

Gjennom den tredje artikkelen har hun undersøkt undervisningsstøtte og sammenhengen med elevenes emosjonelle og atferdsmessige engasjement. Det har hun gjort fra to ulike perspektiv i separate analyser. Her har hun også undersøkt om observert undervisningsstøtte og engasjement var ulikt for gutter og jenter, og om lærernes arbeidserfaring og jobbtilfredshet hadde sammenheng med engasjement.

På tide å fokusere mer på undervisningsstøtte

Stahl Lerang forteller at emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte kommer inn under den store paraplyen som kan kalles klasseromsinteraksjoner.

– I Norge har det lenge vært økt fokus på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, og det synes godt igjen i klasserommet. Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene.

Hun forteller videre at undervisningsstøtte tradisjonelt har blitt håndtert som en del av den generelle eller fagspesifikke didaktikken, og dermed den faglige delen av en lærers rolle. Imidlertid kan det være mer hensiktsmessig å se emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte som en helhet.

– Man kan gjerne si at emosjonell støtte er hjertet, klasseromsorganisering er skjelettet og undervisningsstøtte er hjernen. Alle de tre delene er like viktig, men nå er det på tide å fokusere mer på hjernen. Undervisningsstøtte er viktig for elevenes faglige utvikling og læring på skolen.

Nyttig kunnskap når nye læreplaner skal implementeres

Avhandlingen og kunnskapen som kommer frem gjennom den kan være nyttig i arbeidet med å implementere nye læreplaner. Undervisningsstøtte, slik det er presentert i TTI (Teaching Through Interaction), henger godt sammen med blant annet dybdelæring, metakognisjon og problemløsning.

– Undervisningsstøtte og innholdet i dette konseptet kan hjelpe lærere med å konkretisere kompetansemålene, og dermed også si noe om hvordan man kan nå dem, mener Stahl Lerang. Hun forteller også at det er faguavhengig:

– Det handler om undervisningsstrategiene lærere bruker for å få elever til å lære mer.

Lærere og elever fra ulike deler av Norge

Dag Jostein Nordaker, Johannes Finne, Solveig Holen, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg, Elsa Westergård og Trude Havik.
Dag Jostein Nordaker, Johannes Finne, Solveig Holen, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg, Elsa Westergård og Trude Havik.

Studiene baserer seg på data som er samlet inn i forbindelse med forskningsprosjektet CIESL, og i avhandlingen har hun brukt ulike informasjonskilder: lærerne selv, elevene og observatører. Lærere og elevene svarte på spørreskjema, og observatørene har brukt CLASS-S for å evaluere kvaliteten på klasseromsinteraksjonene.  

Til sammen har 81 lærere og deres over 1300 elever bidratt til forskningen.

Tekst: Ina Midttveit

Ansatte omtalt i denne saken:

Forsker
51833698
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832931
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51832935
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Skal forske på foreldra si rolle i digital mobbing

PARTCIPATE-prosjektet er tildelt 6 millionar kroner til forsking på digital mobbing og foreldra si rolle. – Det er svært...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

Årsmelding 2021: Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Her får du oversikt over aktivitet og resultat innanfor sentrale satsingområder for Fakultet for utdanningsvitskap og hu...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Læringsmiljøkonferansen, den tredje i rekken, arrangeres i begynnelsen av november 2022.

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerket seg i skarp konkurranse

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet ...

Simona Caravita valgt inn som rådsmedlem i EADP

Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European As...

Familiefred for enhver pris?

Cecilie Evertsen, forsker ved Læringsmiljøsenteret, møter Vigdis Hjorth til samtale om mekanismer som berører oss alle; ...

Informativ debatt om SFO og ny rammeplan på Arendalsuka

Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne...

Ny bokserie om SFO skal auka kompetansen hjå dei tilsette

SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsba...

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette v...

Høythengende, britisk bokpris til Natalia Kucirkova

Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Chi...

– Alle barn fortjener et trygt og godt barnehagemiljø

Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne ...

Kva no, SFO?

Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framt...

Tryggere skolemiljø med bruk av Spekter digital

Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle d...

Nye episoder om Læringsmiljø i skole og barnehage

Er du av dem som har ventet på nye episoder av podkasten vår? Her er de nye episodene – denne gang direkte rettet mot de...

Psykososialt barnehagemiljø inn i barnehageloven

1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et tr...

UiS deler på vertskapsrolle for stor internasjonal konferanse

Fredag 17. september vil UiS være vertskap for en av tre konferansedager for European Association on Developmental Psych...