Hopp til hovedinnhold

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.

Publisert: Endret:

Trude Havik, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg og Elsa Westergård
En glad og lettet doktorand i etterkant av disputasen. Fra venstre: medveileder Trude Havik, Maren Stahl Lerang, hovedveileder Sigrun Ertesvåg og medveileder Elsa Westergård.

Fredag 18. mars 2022 forsvarte Maren Stahl Lerang doktoravhandlingen «Instructional support in Norwegian classrooms. A multi-method and multi-informant approach». Et av hovedfunnene hennes er at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. I tillegg gir avhandlingen innsikt i spesifikke lærer- og elevfaktorer som kan påvirke kvaliteten på undervisningsstøtte.

I bedømmelseskomiteen satt professor Robert C. Pianta, Curry School of Education and Human Development, University of Virginia, forsker Solveig Holen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør og førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne, Læringsmiljøsenteret.

De var svært fornøyde med gjennomføring av både prøveforelesning og disputas.

– Det er alltid spennende å snakke med mennesker som har en så positiv innvirkning på forskningsfeltet, sa professor Robert Pianta etter utspørringen.

Hovedveileder har vært professor Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Medveiledere har vært førsteamanuensis Trude Havik og Elsa Westergård. Disputasen ble ledet av Dag Jostein Nordaker, senterleder ved Læringsmiljøsenteret.

Bilde av Maren Stahl Lerang og professor Robert Pianta.
Maren Stahl Lerang i samtale med professor Robert C. Pianta under disputasen.

Undersøkte tema fra ulike perspektiver

I arbeidet med avhandlingen har hun arbeidet med tre vitenskapelige artikler. I den første, som nylig ble publisert i tidsskriftet Educational Psychology, undersøkte hun kvaliteten i undervisningsstøtten lærerne ga til sine elever, og hvordan dette var relatert til lærernes grad av jobbtilfredshet og kollegasamarbeid.

I den andre artikkelen undersøke hun sammenhengen mellom elevers og observatørers rapportering av undervisningsstøtte. I tillegg undersøkte hun sammenhengen mellom hvordan elevene rapporterte om konsentrasjonsvansker og deres selvrapportering om undervisningsstøtte.

Gjennom den tredje artikkelen har hun undersøkt undervisningsstøtte og sammenhengen med elevenes emosjonelle og atferdsmessige engasjement. Det har hun gjort fra to ulike perspektiv i separate analyser. Her har hun også undersøkt om observert undervisningsstøtte og engasjement var ulikt for gutter og jenter, og om lærernes arbeidserfaring og jobbtilfredshet hadde sammenheng med engasjement.

På tide å fokusere mer på undervisningsstøtte

Stahl Lerang forteller at emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte kommer inn under den store paraplyen som kan kalles klasseromsinteraksjoner.

– I Norge har det lenge vært økt fokus på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, og det synes godt igjen i klasserommet. Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene.

Hun forteller videre at undervisningsstøtte tradisjonelt har blitt håndtert som en del av den generelle eller fagspesifikke didaktikken, og dermed den faglige delen av en lærers rolle. Imidlertid kan det være mer hensiktsmessig å se emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte som en helhet.

– Man kan gjerne si at emosjonell støtte er hjertet, klasseromsorganisering er skjelettet og undervisningsstøtte er hjernen. Alle de tre delene er like viktig, men nå er det på tide å fokusere mer på hjernen. Undervisningsstøtte er viktig for elevenes faglige utvikling og læring på skolen.

Nyttig kunnskap når nye læreplaner skal implementeres

Avhandlingen og kunnskapen som kommer frem gjennom den kan være nyttig i arbeidet med å implementere nye læreplaner. Undervisningsstøtte, slik det er presentert i TTI (Teaching Through Interaction), henger godt sammen med blant annet dybdelæring, metakognisjon og problemløsning.

– Undervisningsstøtte og innholdet i dette konseptet kan hjelpe lærere med å konkretisere kompetansemålene, og dermed også si noe om hvordan man kan nå dem, mener Stahl Lerang. Hun forteller også at det er faguavhengig:

– Det handler om undervisningsstrategiene lærere bruker for å få elever til å lære mer.

Lærere og elever fra ulike deler av Norge

Dag Jostein Nordaker, Johannes Finne, Solveig Holen, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg, Elsa Westergård og Trude Havik.
Dag Jostein Nordaker, Johannes Finne, Solveig Holen, Maren Stahl Lerang, Sigrun Ertesvåg, Elsa Westergård og Trude Havik.

Studiene baserer seg på data som er samlet inn i forbindelse med forskningsprosjektet CIESL, og i avhandlingen har hun brukt ulike informasjonskilder: lærerne selv, elevene og observatører. Lærere og elevene svarte på spørreskjema, og observatørene har brukt CLASS-S for å evaluere kvaliteten på klasseromsinteraksjonene.  

Til sammen har 81 lærere og deres over 1300 elever bidratt til forskningen.

Tekst: Ina Midttveit

Ansatte omtalt i denne saken:

Postdoktor
51833698
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832931
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51832935
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51832420
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for mange interessante foredrag og debatter. Se det foreløpige ...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...