Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Fredag 18. mars 2022 forsvarte Maren Stahl Lerang doktoravhandlingen «Instructional support in Norwegian classrooms. A multi-method and multi-informant approach». Et av hovedfunnene hennes er at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. I tillegg gir avhandlingen innsikt i spesifikke lærer- og elevfaktorer som kan påvirke kvaliteten på undervisningsstøtte.

I bedømmelseskomiteen satt professor Robert C. Pianta, Curry School of Education and Human Development, University of Virginia, forsker Solveig Holen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør og førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne, Læringsmiljøsenteret.

De var svært fornøyde med gjennomføring av både prøveforelesning og disputas.

– Det er alltid spennende å snakke med mennesker som har en så positiv innvirkning på forskningsfeltet, sa professor Robert Pianta etter utspørringen.

Hovedveileder har vært professor Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Medveiledere har vært førsteamanuensis Trude Havik og Elsa Westergård. Disputasen ble ledet av Dag Jostein Nordaker, senterleder ved Læringsmiljøsenteret.

Undersøkte tema fra ulike perspektiver

I arbeidet med avhandlingen har hun arbeidet med tre vitenskapelige artikler. I den første, som nylig ble publisert i tidsskriftet Educational Psychology, undersøkte hun kvaliteten i undervisningsstøtten lærerne ga til sine elever, og hvordan dette var relatert til lærernes grad av jobbtilfredshet og kollegasamarbeid.

• Les mer om resultatene fra den første artikkelen: «One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres | Universitetet i Stavanger (uis.no)

I den andre artikkelen undersøke hun sammenhengen mellom elevers og observatørers rapportering av undervisningsstøtte. I tillegg undersøkte hun sammenhengen mellom hvordan elevene rapporterte om konsentrasjonsvansker og deres selvrapportering om undervisningsstøtte.

Gjennom den tredje artikkelen har hun undersøkt undervisningsstøtte og sammenhengen med elevenes emosjonelle og atferdsmessige engasjement. Det har hun gjort fra to ulike perspektiv i separate analyser. Her har hun også undersøkt om observert undervisningsstøtte og engasjement var ulikt for gutter og jenter, og om lærernes arbeidserfaring og jobbtilfredshet hadde sammenheng med engasjement.

På tide å fokusere mer på undervisningsstøtte

Stahl Lerang forteller at emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte kommer inn under den store paraplyen som kan kalles klasseromsinteraksjoner.

– I Norge har det lenge vært økt fokus på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, og det synes godt igjen i klasserommet. Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene.

Hun forteller videre at undervisningsstøtte tradisjonelt har blitt håndtert som en del av den generelle eller fagspesifikke didaktikken, og dermed den faglige delen av en lærers rolle. Imidlertid kan det være mer hensiktsmessig å se emosjonell støtte, klasseromsorganisering og undervisningsstøtte som en helhet.

– Man kan gjerne si at emosjonell støtte er hjertet, klasseromsorganisering er skjelettet og undervisningsstøtte er hjernen. Alle de tre delene er like viktig, men nå er det på tide å fokusere mer på hjernen. Undervisningsstøtte er viktig for elevenes faglige utvikling og læring på skolen.

• Les også: Forskningsprosjektet INTERACT skal undersøke hvordan digital video-basert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten av interaksjoner i klasserommet, for igjen å øke elevenes engasjement og læring.

Nyttig kunnskap når nye læreplaner skal implementeres

Avhandlingen og kunnskapen som kommer frem gjennom den kan være nyttig i arbeidet med å implementere nye læreplaner. Undervisningsstøtte, slik det er presentert i TTI (Teaching Through Interaction), henger godt sammen med blant annet dybdelæring, metakognisjon og problemløsning.

– Undervisningsstøtte og innholdet i dette konseptet kan hjelpe lærere med å konkretisere kompetansemålene, og dermed også si noe om hvordan man kan nå dem, mener Stahl Lerang. Hun forteller også at det er faguavhengig:

– Det handler om undervisningsstrategiene lærere bruker for å få elever til å lære mer.

Lærere og elever fra ulike deler av Norge

Studiene baserer seg på data som er samlet inn i forbindelse med forskningsprosjektet CIESL, og i avhandlingen har hun brukt ulike informasjonskilder: lærerne selv, elevene og observatører. Lærere og elevene svarte på spørreskjema, og observatørene har brukt CLASS-S for å evaluere kvaliteten på klasseromsinteraksjonene.  

Til sammen har 81 lærere og deres over 1300 elever bidratt til forskningen.

Tekst: Ina Midttveit