Hopp til hovedinnhold

Nettverk for velferdsforskning

Det pågår mye spennende velferdsforskning i regionen. Nettverk for velferdsforskning har som mål å styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og samfunnsaktører, samt øke oppmerksomheten rundt velferdsforskning.

Publisert: Endret:

Nettverket skal bidra til relasjonsbygging, forskningssamarbeid og kunnskapsutvikling som bygger opp under god og tverrfaglig velferd.

Ingunn T. Ellingsen , leder for Nettverk for velferdsforskning.

Om nettverket

Velferdsutfordringer er ofte sammensatte og komplekse. Derfor trenger vi kunnskapsutvikling på tvers av ulike velferdsområder.

En tett kobling til ulike velferdsaktører er også viktig, både for å avdekke kunnskapsbehov, utvikle prosjekter i samarbeid med feltet, og for å implementere ny kunnskap i praksis. Målet er å utvikle kunnskap som kan gjøre velferdstjenestene bedre rigget til å møte morgendagens velferdsutfordringer.

Nettverk for velferdsforskning er et initiativ fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS. Tanken er å samle alle som er interessert i velferdsproblematikk og som ønsker å forske på dette området. Samtidig skal nettverket samarbeide med andre aktører i regionen for at vi sammen skal kunne ta på oss større oppgaver knyttet til velferdsforskning i konkurranse om forskningsmidler.

Gjennom nettverket ønsker vi at forskere som har tematiske krysningspunkt kan komme sammen. Da kan gode ideer og prosjekter utvikles. Vi ønsker at nettverket skal stimulere til nye forskningsprosjekt, og vi ønsker å skape arenaer for både idéutvikling og kunnskapsdeling. Derfor vil vi fremover jobbe med å få på plass tematiske workshops og fagseminarer knyttet til aktuelle velferdstema og problemstillinger.

Hva forsker våre medlemmer på?

Norge blir sett på som et land med gode velferdsordninger. Samtidig vet vi at samfunnet vil stå overfor stor velferdsutfordringer i årene fremover.

For å sikre god velferd i alle deler av befolkningen, er det viktig med en bred forståelse av velferd som kan bygge opp under helhetlige og koordinerte velferdstjenester på tvers av velferdssektoren.

Våre medlemmer forsker på:

  • Migrasjon, mangfold og flerkultur
  • Arbeidsinkludering, marginalisering og fattigdom
  • Barn, unge og familier i kontakt med barnevernet
  • Psykisk helse og livsmestring i barnehage, skole og hverdagsliv
  • Velferdsforvaltning, velferdsteknologi og omsorgsteknologi
  • Velferdspolitikk og samfunn

Tilknyttede prosjekt

Colab

Samarbeidet mellom rettsvesen og velferdstjenestene.

Qualitech

Teknologi i offentlig omsorg.

Chapar

Medvirkning for sårbare grupper.

CitPro

Hverdag og rettigheter for borgere med nedsatt funksjonsevne og i sårbare situasjoner.

Mavi

Ambisjoner om og faktisk integrering i arbeidsmarkedet blant nyankomne flyktninger i Rogaland.

Nyhetsartikkel

Første workshop for Nettverk for velferdsforsking

Meir enn 30 forskarar frå fleire fagområde var samla for å meisle ut ein retning for Nettverk for velferdsforsking. No blir det søkt formelt om å opprette forskingsnettverket.

Dekan Gro Ellen Mathisen minna om at ein står sterkare som del av eit nettverk.

Denne artikkelen ble først publisert 06.05.2019

Velferd er eit forskingsområde som blir stadig viktigare, både i Noreg og i resten av verda. Ved UiS blir det alt gjort mye forsking innan velferd. For å samle desse kreftene har Det samfunnsvitskapelege fakultet tatt initiativ til å etablere eit forskingsnettverk for velferdsforsking. Målet er å legge til rette for samarbeid mellom ulike fagfelt, samt å bidra til meir ekstern finansiering.

Sist veke var meir enn 30 forskarar frå fleire fakultet, institutt og sentre ved UiS samla for å høyre om noko av forskinga som alt blir gjort på området, samt knyte kontaktar og bidra med å stake ut kursen for nettverket vidare. Det var òg paneldebatt om Siw-saken, som set søkjelys på fleire av velferdstenestene, og samarbeidet mellom desse.

Fleire fordelar

Nettverket er eit initiativ for å auke samarbeidet på tvers av institutt og fakultet ved UiS, og med eksterne.

–  Målet er å styrke forskingsinnsatsen på velferd, eit område som blir stadig viktigare i Noreg og internasjonalt, sa dekan Gro Ellen Mathisen om kvifor me treng eit nettverk i velferdsforsking.

I tillegg til at det å være med i eit nettverk kan vere  ein fordel i seg sjølv når ein søkjer forskingsmidlar, er det òg ei fin moglegheit til å profilere forskargrupper og prosjekt, minna ho om.

UiS har frå før tre forskingsnettverk: eit for miljøvennleg energi, eit for smartby-tematikk og eit for helse og teknologi. Felles er at nettverka har deltakarar på tvers av fagområde.

Prodekan for forsking ved SV, Morten Tønnessen, tok for seg velferdsutviklinga i dei nordiske landene og globalt. Han viste til at fleire av FNs berekraftsmål handlar om velferd, og at høg velferd krev fleire ressursar, noko som kan komme i konflikt med miljømål.

Mange døme på velferdsforsking ved UiS

Det blir allereie gjort mykje forsking innan velferdsområdet ved UiS. Fleire forskarar var invitert til samlinga for å kort presentere si forsking.

Hildegunn Fandrem og Ingunn Studsrød fortalde om forskinga si på barn og unge, relatert til barnevern, og mangfald og inkludering. Dei viste til at barn er framtida, og tar ein større plass i velferdssystemet.

Neste tema var ungdom, presentert av Randi Wågø Aas og Jone Ravndal Bjørnestad. Om lag 86.000 under 30 år står utan arbeid, utdanning eller trening. Denne gruppa, òg kalla NEET (Not in education, employment, or training), er målgruppa i CLApp-prosjektet, kor ein skal lage ein app for å hjelpe fleire til utdanning eller arbeid.

Siv Oltedal og Tore Tjora tok for seg vaksne i velferdsforsking. Her blei det vist til eit cubansk-norsk samarbeid med element av både utdanning og forsking. Deltakarane fekk og høyre om forsking innan psykisk helse. Mange med psykiske lidingardeltek ikkje i arbeidslivet i den grad dei kunne ha gjort, og sjølv om ein veit at trening verkar, er det utfordrande på individnivå.

Så var det klart for ei kort presentasjon av forsking på eldre ved Kai Victor Hansen og Elisabeth Lind Melbye. Dei fortalde mellom anna om forsking på måltid og måltidsoppleving, samt eit nytt prosjekt om oral helse. Ei aldrande befolkning betyr at fleire må klare seg heime lenger.

Den siste hurtigpresentasjonen var om innovasjon og velferd. Ann Karin Tennås Holmen fortalde om Nettverk for innovasjon i offentleg sektor, som samlar over 120 forskarar i landet. Nettverket skal etablere arenaer for å kople saman forskarar, og vera nyttig for offentlige institusjonar. Tatiana Iakolova fortalde om korleis Senter for innovasjonsforskning arbeidar og korleis innovasjon kan nyttast i prosjekt, og om innovasjon på ulike nivå.

Paneldebatt

Thomas Ergo frå Stavanger Aftenblad er ein av journalistane som arbeidar med saka om Siw. Han var med i paneldebatt om saka saman med Sarah Hean (Institutt for sosialfag) og Sverre Nesvåg (Korfor / UiS). Morten Tønnessen (prodekan for forsking ved SV) var ordstyrar både for paneldebatten og programmet elles.

– Som journalist prøver eg å sjå etter problem i samfunnet som er rett framfor oss, men som me ikkje ser eller er i stand til å gjere noko med, sa han i innleiinga til debatten.

Han og ein kollega las eit lass med journalar og snakka med Siws vener og kjente for å finne ut kva som førte til at ho fekk det livet ho fekk og korfor ho døyde.

– Det som er sjokkerende er alt som er nedskrive. Når me leste om vold og misbruk, tenkte me at her vil det bli gjort noko. Men papira blei lagt vekk. Spørsmålet er korleis samfunnet kan forsvare å vite så mykje, og gjere så lite, sa han.

Sverre Nesvåg stilte spørsmål om kva som er utfordringane med slik tenestene er organisert, og viste til at spesifikke problem er enklare å forhalde seg til enn komplekse. Hean spurde kven som hadde ansvar i saka, og peika på at ansvar ikkje berre er ein ting.

– Me kan diskutere kva som er universitetet, som utdannar, sitt ansvar. I Siw-saken er hun behandla med medkjensle. Det er viktig å lære studentane, sa ho.

Går vidare med søknad om etablering

Etter presentasjonane var det gruppearbeid for å diskutere kva forskingstema nettverket bør gå vidare med. Gruppene kom opp med fleire relevante tema, som blir utgangspunkt for vidare arbeid med nettverket sin profil. Det vil òg bli formelt søkt om å få opprette nettverket.

Målgruppa for denne første workshopen var tilsette ved UiS og NORCE. Den neste samlinga er planlagt med eksterne deltakarar i fokus.

Tekst og foto: Karoline Reilstad

Kontaktpersoner

51834237
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Professor
51834529
Det samfunnsvitenskapelige fakultet



Fakultetsadministrasjonen SV
Rådgiver
Om medlemsskapet

Nettverket består i dag av 6 medlemsinstitusjoner. Det er et ønske at flere institusjoner vil knytte seg til nettverket. En bred sammensetning kan bringe frem nye og innovative velferdsprosjekter på tvers av medlemsinstitusjoner som tradisjonelt ikke har vært koblet sammen. Det er også mulig for enkeltforskere, forskningsmiljø og ideelle/frivillige organisasjoner å knytte seg til nettverket.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Mer om velferd

Cuban and Nordic Welfare

To improve the quality and internationalization of education in social work and sociology at the University of Havana an...

RTW-Leadership project

Et prosjekt om ledelse og sykefravær

NowWhat2?

Prosjektet vil kombinere helsetjenesteforskning og helseforskning for å avdekke ny innsikt i effekten bedre tjenester ha...

Hva nå?

En ny oppfølgingsmodell for langtidssykmeldte utvikles og testes.

Hva er kjernen i jobbspesialisters støtte?

En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan be...

Doktorgrad om implementeringsprosesser

Gry Cecilie Høiland har undersøkt hvordan man kan forstå avstanden som ofte finnes mellom planlagt implementeringen av b...

Bedriftshelsetjenesten bør ha en aktiv rolle i alkoholforebyggende arbeid

Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kun...

Utvidet individuell jobbstøtte bidro til deltakelse i jobb og utdanning

Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidels...

Korleis kan samarbeidet mellom rettsvesenet og velferdstenestene bli betre?

Colab består av ei rekke forskarar som mellom anna utforskar utfordringar knytte til dårleg mental helse blant kriminell...

Professor drømmer om et «velferdsuniversitet»

Den nytilsatte lederen for Nettverk for velferdsforskning jobber nå med å komme i kontakt med forskere som nettverket ka...

Kva kjenneteiknar god velferd?

Samfunnsendringar krev tilpassa velferdstenester og oppdatert kunnskap. Forskarane ved UiS undersøker fleire problemstil...

3-stjerners referanseregion innen aktiv og sunn aldring

Stavangerregionen ble i 2019 tildelt status som 3-stjerners referanseregion i EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og su...

Sosial innovasjon og samskaping

Gjennom boka «Samskaping: sosial innovasjon for helse og velferd» belysar forskarar innan ulike fagfelt behovet for inno...

PARTAKE - Deltakelse i skole, arbeidsliv og behandling

Forskningsmiljøet PARTAKE har fokus på samfunnsdeltakelse som mål og middel til å oppnå helse, mestring, gode tjenester ...

Profesjonelle relasjoner i helse- og velferdsyrker

Den tverrfaglige forskergruppen vil utvikle ny kunnskap for å forbedre kvaliteten på det relasjonelle arbeidet i yrker i...

Fra et fremdeles koronafritt hjemmekontor

Stipendiat Marlow er opptatt av både menneskers og dyrs rettigheter, hun er veganer, men akkurat nå er fokuset rettet mo...

Disputas om førebygging av sjukehusinnleggingar ved bruk av velferdsteknologi

Martha Therese Gjestsen har forska på korleis velferdsteknologi kan brukast for å førebygga sjukehusinnleggingar for eld...

Cubansk utvekslingssamarbeid

Eit nytt prosjekt skal bidra til betre kvalitet og meir internasjonalisering på utdanninga i sosialt arbeid. Det skal sk...

- Mange foreldre forstår ikke at barnet er overvektig

Foreldre som bekymrer seg for barnas vekt, tar mer kontroll ved matbordet enn andre foreldre.