Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 24 treff
Nyhet
En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer med leders håndtering av COVID-19 pandemien i hjemmetjenesten.
Nyhet
I 2023 gikk Oslo Universitetssykehus inn som partner i SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forskere i senteret sikret seg høythengende forskningsmidler fra EU og styrket tiltak for internasjonal mobilitet. Les mer om aktiviteten i senteret i vår årsrapport.
Nyhet
En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomført i norske sykehus etter alvorlige hendelser, og hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell blir involvert i tilsynsprosessene.
Nyhet
En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene som leveres.
Nyhet
Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sentral rolle i fremtidige løsninger for å håndtere økende press på helsesystemene.
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
Nyhet
En ny studie har undersøkt forholdet mellom resiliens og mestringstro blant helsepersonell i forbindelse med COVID-19-pandemien.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
Nyhet
Det er menneskelig å feile, men leger må ta ansvar når pasienter blir skadet. Vi er avhengig av at mennesker og systemer jobber sammen for å sikre at pasienter ikke skades som følge av kirurgisk behandling. Da må vi jobbe både på individnivå mot legegruppen, og på systemnivå, opp mot helseforetak og myndigheter.
Nyhet
Forsker Sina Furnes Øyri ved Universitetet i Stavanger har nylig blitt medlem i to viktige nasjonale arbeidsgrupper knyttet til håndtering og oppfølging av uønskede hendelser i helsetjenestene.
Nyhet
Covid-19 pandemien utløste en krise for helsesystemer over hele verden. Denne studien har hatt som målsetting å forstå hvordan ledere i sykehjem og hjemmetjeneste har måttet utvikle og ta i bruk innovative løsninger for sikre pasientsikkerhet.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i det åpne offentlige rom.
Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester til personer med rus og/eller psykisk helse problemer. Forskning viser at dette er lettere sagt enn gjort.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje i ein stor og diffus «gråsone». Det er nå utarbeida ein modell som kan nyttas for å utvikla ein medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet.
En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan beskrives som å navigere et skip i en sjø full av uforutsigbare isberg.
Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kunnskap, tid og ressurser.
En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere for kvinner, ansatte med lav utdanning, samt de som hadde skiftarbeid og arbeid som også foregikk utenfor ordinær arbeidsplass.
Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidelser i jobb eller utdanning. Dette er en høyere rate enn hva forskning om IPS har vist tidligere.