Byplanlegging - master i teknologi

Målet for studiet er å utdanne studenter som har multi-disiplinær kompetanse, og evnen til å utforme og vurdere bærekraftige, funksjonelle, trygge og robust urban infrastruktur og bysamfunn. Studiet integrerer teknisk kompetanse med formgivning og design. Stedsforståelse og –analyse, byrom, områdeplanlegging, og stedsutvikling, samt vegplanlegging, bygningsfysikk og regional planlegging er sentrale tema. Masterstudiet i byplanlegging / City and Regional Planning fokuserer på å kunne skape bærekraftige og robuste infrastrukturer og bysamfunn i tillegg til et fokus på fornybar energi.

Målgruppen for studieprogrammet er studenter innenfor planlegging, byggingeniørfaget og arkitektur som ønsker å kombinere utforming, med teknologiske og samfunnsmessige utfordringer. Erfaring med byplanlegging/fysisk arealplanlegging samt konvensjonelle og digitale grafiske design og representasjonsverktøy er sterkt anbefalt.

Studieprogrammet er et masterprogram som går over fire semseter, gir 120 sp, og resulterer i en mastergrad i Byplanlegging (MSc).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i byplanlegging skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Ha avansert kunnskap innenfor byplanlegging og spesialisert innsikt i et avgrenset tematisk/metodisk område.

K2: Ha inngående kunnskap om byplanleggingsteori, analyse og planmetoder i by- og regionalplanlegging.

K3: Kunne anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor by- og regionalplanlegging.

K4: Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i byplanhistorie, -tradisjoner og dagens samfunnsutfordringer.

K5: Kunne forstå og vurdere teknisk og estetisk utforming av både ny og eldre bebyggelse og byrom, samt foreslå nye bymiljøer.

Ferdigheter

F1: Kunne delta i og lede tverrfaglig planlegging på by-, regional- og detaljnivå.

F2: Kunne analysere steders topografi, historie, bebyggelse og trafikk.

F3: Kunne lage utkast til sammensatte område- og detaljreguleringsplaner.

F4: Kunne forme bærekraftige, levedyktige, trygge og robuste omgivelser.

F5: Kunne kritisk vurdere konsekvenser av ulike løsningsforslag til planer for arealbruk, bebyggelse og transport.

Generell kompetanse

G1: Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger.

G2: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

G3: Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer – både muntlig, skriftlig og grafisk.

G4: Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både til spesialister og til allmennheten på norsk og engelsk.

G5: Kunne kritisk vurdere litteratur og prosjekter innen by- og regionalplanlegging.

G6: Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser.

Fagplan

Studieplanen består av 20 sp grunnleggende metode fag (G), 40 sp obligatorisk spesialisering i byplanlegging (F), 30 sp fordypning eller valgemner (U), og 30 sp masteroppgave.

I første semester fokuseres på å beherske grunnleggende planleggings- og analyseverktøy og –metoder ved å jobbe på lokale planutfordringer, før man beveger seg inn i det regionale, nasjonale og internasjonale eksempler i andre semester. Studieplanen inneholder emner fra studieprogrammer i samfunnssikkerhet og fornybar energi.

I tredje semester gis det mulighet til internasjonal utveksling. Studenter kan reise for eksempel til Aalborg Universitet, der de kan velge mellom spesialiseringer: ‘Urban Architecture’ og ‘Mobilities or Urban Studies’.

Alternativt kan studentene velge å fordype seg i bærekraftig byutvikling og mobilitet, trygge og robuste byer, eller fornybare energiløsninger, ved å ta kurs ved UiS.

Masteroppgaver gjennomføres normalt i fjerde semester og skal være rettet mot problemstillinger som er knyttet til studieprogrammet tematikk. Mange studenter skriver masteroppgaven i samarbeid med en bedrift, og det er mulig å skrive oppgaven sammen med en medstudent. Det anbefales at studentene starter med planlegging av masteroppgaven i tredje semester.

De fleste emnene inkluderer ukentlige forelesninger. Enkelte emner har seminarer, veiledning og obligatoriske prosjekt- og gruppearbeid. Bruken av lokale case og data er en integrert del av de fleste emnene. Øvingstimer og obligatoriske innleveringer av mindre oppgaver eller av prosjektarbeid i gruppe. Bruk av dataprogram er en integrert del i flere av emnene.

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fag, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Hva kan du bli?

Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og formgivingsemner vil gi studentene en bred kompetanse. Studiet gir et stort spekter av arbeidsmuligheter, både i store og små kommuner, andre offentlige etater, og i privat virksomhet, knyttet til utøvende fysisk planlegging, forvaltning, utforming, forskning og undervisning.

Fullført master i teknologi kan kvalifisere til opptak på doktorgradsstudier ved Universitetet i Stavanger innen fagområdet risiko- og samfunnssikkerhet.

Fullført master i teknologi kan kvalifisere til opptak på doktorgradsstudier ved Universitetet i Stavanger innen fagområdet risiko- og samfunnssikkerhet.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning