Marin- og offshoreteknologi - master 2 år

Dette studiet gir deg en tverrfaglig kompetanse som marin- og offshorenæringen er avhengig av.

Published Endret
Fakta
Varighet

2 år/ 4 semestre

Studiepoeng

120

Antall studieplasser

17 for lokale søkere og 9 for internasjonale søkere.

Undervisningsspråk

Engelsk

Studiestart

August hvert år.

Ordinær søknadsfrist

15. april for lokale søkere. Søk på Marine and Offshore Technology i Søknadsweb:

Vil du være med å bygge morgendagens samfunn?
offshore

Om studiet

Dette studiet passer godt for de som har interesse for et teknisk utdanningsprogram som kombinerer ingeniørdisipliner med viktige marin-, offshore- og undervannstemaer.

Universitetet i Stavanger har lang erfaring og god kompetanse innen marin- og offshoreteknologi. Studiet bygger på grunnleggende matematiske emner og fokuserer i stor grad på fasthetslære, marinteknologi og marine operasjoner og dynamisk konstruksjonsanalyse.

Studiet gir deg kompetanse på offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg, samt marine anlegg for havbruk og vind. Utforming, utbygging, gjenbruk og fjerning av undervannsanlegg og faste og flytende offshoreinstallasjoner er aktuelle områder for dette studiet. Andre temaer er havbruk og offshore vindteknologi.

Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk.

Hva kan du bli?

Masterprogrammet i marin- og offshoreteknologi ved UiS forbereder sine kandidater på helhetlig vis til karrierer innen alle aktiviteter innen marine, offshore og undervannsnæringer. Utviklingen og leveransen av marine, offshore og undervannsutstyr og tjenester er i dag Norges nest største næring etter salg av olje og gass. Det er mer enn 1 250 selskaper som leverer varer og tjenester for alle ledd i verdikjeden. Dette inkluderer flytende offshore-strukturer, boreriggutstyr, utstyr for verftsindustrien, avanserte offshore forsynings- og servicefartøy samt undervannsteknologi. Norske selskaper er sentrale industrielle aktører i alle internasjonale markeder for undervanns- og dypvannsteknologier. Offshore-aktivitetene utenfor norskekysten og i de arktiske regionene forventes også å vokse betydelig fremover.

Våre kandidater er svært etterspurt i et bredt spekter av selskaper som dekker:

  • Olje- og gass-selskap
  • Leverandør av skip og offshore strukturer
  • Leverandør av utstyr for undervannsteknologi
  • Leverandører av subsea-installasjonstjenester
  • Leverandører av ingeniørtjenester
  • Risiko- og klassifikasjonsselskaper

Kandidater kan også jobbe ved forskningsinstitutter.

En fullført mastergrad med en gjennomsnittskarakter B for fag og karakter A eller B for masteroppgave, kan kvalifisere for opptak til PhD-studiet i Offshore Technology ved Universitetet i Stavanger. Nyutdannede er også kvalifisert for å søke på relevante PhD-programmer ved andre universiteter.

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i marin- og offshoreteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har spesialisert innsikt i systemer og operasjoner ved å kombinere maskin- og konstruksjonstekniske fag og marin teknologi.

K2: Kandidaten har grundig kunnskap om sikkerhet og miljøaspekter knyttet til hans/hennes fagområde, og vet hvordan denne kunnskapen skal implementeres i hans/hennes faglige arbeid ved å utvikle tekniske løsninger som er til det beste for samfunnet og den enkelte.

K3: Kandidaten kan bruke kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet.

K4: Kandidaten kan analysere akademiske problemstillinger på bakgrunn av fagfeltets historie, tradisjoner, særpreg og plass i samfunnet.

K5: Kandidaten har kunnskap om generelle etiske aspekter i ingeniørfaget

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan analysere og bruke eksisterende teorier, metoder og tolkninger på feltet og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemer.

F2: Kandidaten kan bruke relevante metoder til forskning og akademisk arbeid på en selvstendig måte.

F3: Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og bruke dem til å strukturere og utforme akademiske argumenter. Kandidaten kan identifisere det aller siste innenfor teknologien samt relevante nasjonale og internasjonale standarder innenfor relevante disipliner.

F4: Kandidaten kan utføre et selvstendig, begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under tilsyn og i henhold til gjeldende normer for forskningsetikk.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten kan analysere relevante akademiske problemstillinger og være kvalifisert til å delta i utvikling og implementering av ny teknologi, nye metoder og prinsipper for marin-, offshore- og undervannsnæringer.

G2: Kandidaten kan bruke kunnskap og ferdigheter på nye områder for å utføre avanserte oppdrag og prosjekter, og kunnskapen er også relevant for marin-, offshore- og undervannsprosjekter generelt.

G3: Kandidaten kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker det akademiske feltets språk og terminologi.

G4: Kandidaten kan drøfte akademiske problemstillinger, analyser og konklusjoner på feltet, både med spesialister og allmennheten.

G5: Kandidaten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Opptakskrav

Gjennomført og bestått bachelorgrad i maskinteknikk, bygg-/konstruksjonsteknikk, marinteknikk, offshoreteknologi, undervannsteknologi, prosessteknikk, materialteknikk, energi- og petroleumsteknologi eller tilsvarende grad vil kvalifisere til opptak. Søkere må ha minimum 25 sp i matematikk, 5 sp i statistikk, samt 7,5 sp i fysikk.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i marin- og offshoreteknologi, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen Master i teknologi/sivilingeniør.

Utfyllende regler for opptak.

Hvordan søke?

Søknadsfrister

og annen informasjon om søking

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Fluiddynamikk

      Første år, semester 1

      Fluiddynamikk (MSK560)

      Studiepoeng: 5

    • Oseanografi

      Første år, semester 1

      Oseanografi (OFF505)

      Studiepoeng: 5

    • Offshore feltutvikling

      Første år, semester 1

      Offshore feltutvikling (OFF516)

      Studiepoeng: 10

    • Engineering mathematics and dynamics

      Første år, semester 1

      Engineering mathematics and dynamics (OFF585)

      Studiepoeng: 10

    • Faststoffmekanikk

      Første år, semester 2

      Faststoffmekanikk (MSK530)

      Studiepoeng: 10

    • Marin Teknologi og prosjektering

      Første år, semester 2

      Marin Teknologi og prosjektering (OFF580)

      Studiepoeng: 10

    • Masteroppgave i marin- og offshoreteknologi

      Andre år, semester 3

      Masteroppgave i marin- og offshoreteknologi (MARMAS)

      Studiepoeng: 30

  • Anbefalte valgemner 2. semester

    • Plastisk konstruksjonsanalyse

      Første år, semester 2

      Plastisk konstruksjonsanalyse (BYG530)

      Studiepoeng: 5

    • Smart drift og modellbasert vedlikeholdsteknikk

      Første år, semester 2

      Smart drift og modellbasert vedlikeholdsteknikk (IAM510)

      Studiepoeng: 10

    • Offshore materialteknologi

      Første år, semester 2

      Offshore materialteknologi (MSK500)

      Studiepoeng: 5

    • Beregningsassistert fluiddynamikk (CFD)

      Første år, semester 2

      Beregningsassistert fluiddynamikk (CFD) (MSK600)

      Studiepoeng: 5

  • 3. semester ved UiS eller utveksling

    • 3. semester ved UiS

      • Obligatoriske emner 3. semester

      • Anbefalte valgemner 3. semester

        • Levetidsforlengelse av konstruksjoner

          Andre år, semester 3

          Levetidsforlengelse av konstruksjoner (BYG570)

          Studiepoeng: 5

        • Offshore vindturbinteknologi

          Andre år, semester 3

          Offshore vindturbinteknologi (OFF610)

          Studiepoeng: 5

        • Offshore Engineering in the Arctic

          Andre år, semester 3

          Offshore Engineering in the Arctic (OFF650)

          Studiepoeng: 5

    • Utveksling 3. semester

Spørsmål og svar

Få svar på noen av de vanligste spørsmålene om mastergrad i marin- og offshoreteknologi.

spørsmål og svar SOS

Hvem passer studiet for?

Dette studiet passer godt for de som har interesse for et teknisk utdanningsprogram som kombinerer ingeniørdisipliner med viktige marin-, offshore- og undervannstemaer. Utdanningen gir viktig kjernekompetanse og danner grunnlaget for en utfordrende og konkurransedyktig karriere i både offentlig og privat sektor.

Kan jeg dra på utveksling?

Ja, 3. semesteret er lagt til rette for utveksling. 3. semesteret består av 25 studiepoeng obligatoriske emner og 5 studiepoeng valgemner. Ved utveksling kan disse 30 studiepoeng erstattes av andre emner som må godkjennes før utreise.

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester

3. semester

Opplegg for utvekslingen

I 3. semester på masterprogrammet i marin- og offshoreteknologi er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Studenter som reiser på utveksling må få forhåndsgodkjent emner som kan erstatte OFF550 Undervannsteknologi, OFF600 Marine operasjoner og OFF520 Rørledninger og stigerør, totalt 25 studiepoeng. De resterende 5 studiepoengene kan velges blant fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

For emner ved utveksling, ta kontakt med studieprogramleder.

Emnepakke/godkjente emner vil publiseres på nettsidene under utveksling.

Studenter kan også dra på utveksling i 4. semester, mens de arbeider med masteroppgaven. Planleggingen må starte allerede i 2. semester. Studenter må ta kontakt med studieprogramlederen om planleggingen.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Iselin Torland Tjensvold

Cathrine Hofker Tønnessen

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    Chalmers tekniska högskola

    Tenker du på utveksling til Sverige har Chalmers tekniska högskola i Gøteborg mye å tilby. Chalmers er et teknisk universitet i Göteborg med rundt 10.000 studenter og fokus på forskning og utdanning innen teknologi, naturvitenskap og arkitektur.

    University of Bologna

    The origins of the University of Bologna go way back, and it is considered to be the oldest university in Italy. Its history is intertwined with that of the great names of science and literature; it is a keystone and a point of reference for European culture. Apply and enjoy Italy's fascinating and rich culture for one semester!

  • Italia

    University of Bologna

    The origins of the University of Bologna go way back, and it is considered to be the oldest university in Italy. Its history is intertwined with that of the great names of science and literature; it is a keystone and a point of reference for European culture. Apply and enjoy Italy's fascinating and rich culture for one semester!

  • Sverige

    Chalmers tekniska högskola

    Tenker du på utveksling til Sverige har Chalmers tekniska högskola i Gøteborg mye å tilby. Chalmers er et teknisk universitet i Göteborg med rundt 10.000 studenter og fokus på forskning og utdanning innen teknologi, naturvitenskap og arkitektur.

Kontakt oss

Førstekonsulent
51831458
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Professor i maskinteknikk -undervannsteknologi
51831058
KE-238
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for maskin, bygg og materialteknologi

Livet som student i Stavanger

Vårt fagmiljø

Institutt for maskin, bygg og materialteknologi

Institutt for maskin, bygg og materialteknologi (IMBM) dekkjer forsking og forskingsbasert undervisning innanfor ei rekkje fagområde.

Instituttet er eitt av sju institutt under Det teknisk-naturvitskapelege fakultetet. Det har rundt 23 vitskaplege stillingar, 10 professor II, 11 laboratorieingeniørar, 3 administrativt tilsette, rundt 20 doktorgradsstudentar og 600 studentar.

IMBM sine tilsette er delt inn i fire faggrupper med tilhøyrande fagområde:

  • Bygg - konstruksjonsteknikk
  • Maskin og materialteknologi
  • Marin- og undervassteknologi
  • Industriell teknologi og driftsleiing

IMBM tilbyr studieprogram på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. 

Instituttet har ein internasjonal profil med tilsette og studentar frå heile verda. Dei to masterprogramma i offshoreteknologi som instituttet tilbyr er internasjonale og over halvparten av disse studentane er internasjonale studentar.
Her finn du ein oversikt over laboratoria våre.

Meir frå Institutt for maskin, bygg og materialteknologi

Lise studerer konstruksjons- og maskinteknikk og er aktiv i studentmiljøet

Som tilflytter til Stavanger bestemte Lise seg tidlig for å utforske hvilke studentaktiviteter hun kunne bli en del av. ...

Mottar pris for innovasjon i teknologi

Professor Dimitrios G. Pavlou ble nylig tildelt den prestisjetunge Hojjat Adeli-prisen for innovasjon innen beregningsba...

Bruker data fra Nye SUS til å beregne helikopterlandinger

Forskere ved UiS dokumenterer landingsforholdene for helikoptre ved Nye SUS. Målet er å lage en beregningsmodell som ska...

3D-printer ansiktsimplantater til indiske pasienter

Indiske covid-pasienter rammet av en alvorlig soppinfeksjon får hjelp fra forskere ved UiS.

Forskningsprosjekt om forbedringsprosesser i politiet

Felix Preshanth Santhiapillai ved UiS har forsket på hvordan man kan bruke Lean-tenkning til å forbedre arbeidet i Sør-V...

UiS med i arktisk shippingsamarbeid

Forskerne skal finne miljøvennlige løsninger for skipsfart og transport i arktiske farvann.

Måler krefter i vindtunnelen

Maskinstudentene Mats Alsnes og Sindre S. Haga har fått et nytt verktøy, en vindtunnel de kan bruke i studiene.

Utdanningsprosjekter ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Hvert år siden 2017 har fakultetet lyst ut 1 million kroner til utdanningsprosjekt som skal bidra til å heve kvaliteten ...

Analyser av vindturbiner med to rotorer

Omar El Beshbichi har forsket på vindturbiner med to rotorer. Denne uken forsvarte han doktorgraden sin.

Christian studerer maskiningeniør Y-veien og jobber med 3D-printere

- Det er allsidig og spennende å jobbe med 3D-print.

Første kull med maskinstudenter fra Etiopia

Det er langt fra Etiopia til Norge. Tre doktorgradsstudenter og to masterstudenter deler sine erfaringer etter ett semes...

Innovasjonspris for vindsimulering i byer og toppidrett

Knut Erik Teigen Giljarhus, førsteamanuensis innen numerisk fluiddynamikk ved UiS, tildeles SR-Banks innovasjonspris for...

Mottok innovasjonspris for masteroppgave om havvind

Izwan Ahmad ble tildelt fylkets innovasjonspris for masterstudenter denne uken. Ifølge juryen kan havvindprosjektet hans...

Deltar i Europas største ingeniørkonkurranse for studenter

Studentorganisasjonen ION Racing designer og produserer en elektrisk racerbil hvert år som de konkurrerer med under Form...

Vant pris for beste abstrakt

Doktorgradsstipendiat Bernardo Costa gikk til topps i konkurransen om beste utvidede abstrakt under en konferanse for vi...

Denne oppfinnelsen produserer elektrisitet fra havstrøm

Forskere ved UiS har utviklet en energiomformer som skaper elektrisitet fra strømninger i vann.

Maskinteknikk og materialteknologi

Forskningsgruppen for maskinteknikk og materialteknologi har bred kompetanse innenfor design av mekaniske komponenter, t...

Signerte ny samarbeidsavtale om havvind

Universitetet har inngått et nytt samarbeid med Nor­wegian Offshore Wind Cluster og Marin Energi Testsenter.

Han har utviklet Skandinavias første hydrogendrone

Jørgen Apeland har forsket på hvordan man kan forlenge flytiden på droner ved hjelp av hydrogenbrenselceller.

OTICS – Marin- og undergrunnsteknologi​​

Våre forskere ser nærmere på noen av utfordringene og mulighetene knyttet til marin- og undergrunnsteknologi.

OTICS – Vindkraft til havs

Etterspørselen og utviklingen av global vindkraft har økt betydelig de siste tiårene. Vindkraften kan fanges opp og konv...

OTICS – Fjordkryssinger

Dette forskningsområdet fokuserer på vind-, bølgelast- og responsmodellering og overvåking​.

Ingeniørutdanning med en moderne vri

Med master i industriell teknologi og driftsledelse kan du påvirke og utvikle industrien mot en digitalisert og bærekraf...

Kvalitetsheving på teknisk utdanning i land i sør

UiS er tildelt 29 millioner kroner fra Norad til utdanningsprosjekter i Indonesia, Sri Lanka og Etiopia.

Skal finne de beste metallene for 3D-implantater og proteser

Samarbeidsprosjektet MetAMet har som mål å finne ut hvilke metaller som egner seg best til 3D-printede proteser og impla...

Nå kan du få lab-opplæring på video

Institutt for maskin, bygg og materialteknologi ønsker å gi studentene sine et bedre tilbud på laboratoriene. Nå kan du ...

Ph.d. - program i Offshoreteknologi, maskin og bygg

Offshoreteknologi, maskin og bygg er en retning innenfor doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved UiS. St...

Institutt for maskin, bygg og materialteknologi

Institutt for maskin, bygg og materialteknologi (IMBM) dekkjer forsking og forskingsbasert undervisning innanfor ei rekk...

2019: 20 EU-millioner til UiS-forskning

I utlysning fra EU-forskningsprogrammet Marie Sklodowska-Curie (MSCA-ITN) fikk UiS innvilget nesten 20 millioner kroner ...

Dette er de mest fornøyde studentene ved TN

Masterstudiene industrial asset management, marine and offshore technology og petroleum geosciences engineering har de m...