Klimatilpasning og bærekraftig omstilling i et samfunnssikkerhetsperspektiv

Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.

Published Endret
Fakta
Studiepoeng

60 4 emner a 15 stp

Nivå

Bachelor

Undervisningsform

Nettbasert

Neste oppstart

Modul 1 og 2 høsten 2023 Modul 3 og 4 våren 2024

Søknadsfrist

Modul 1 og 2 15.06.2023 Modul 3 og 4 15.12.2023

Pris

15 000,- pr modul + semesteravgift

Det er derfor urovekkende når flertallet (80%) av norske bedrifter ikke tror at det er forretningsmuligheter i bærekraft

ref. undersøkelse fra Nordea blant 2145 bedrifter i Norden

Innhold og informasjon om opptak og gjennomføring

Det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss. Fra tid til annen oppstår det likevel trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt, tilsiktede og utilsiktede.

Slike trusler er gjerne komplekse, mer grenseoverskridende og involverer flere aktører enn tidligere.Trusler mot sikkerhet kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme.

Klimaendringene er som nevnt en slik trussel som i stadig større grad berører norske kommuner. To hovedutfordringer som peker seg ut:

- Å håndtere effekter av klimaendringene gjennom ulike former for kilmatilpassning.

- Omstilling til lavutslippssamfunnet, hvor de samlede utslippene av klimagasser er vesentlig lavere enn i dag.

For kommunene og det lokale næringsliv er det en rekke risikoer knyttet til både effektene av klimaendringene og omstilling til lavutslippssamfunnet, ref. rapport fra Kommunalbanken (KBN) 2018 «Klima, risiko og bærekraftig utvikling i norske kommuner». Finanstilsynet peker også på behovet for bedre kunnskap på området - sett fra et økonomisk perspektiv. Fleks-2020/10093 Page 3 (10) Innsendt - 02-Mar-2020 I overgangen til lavutslippssamfunnet ligger det store muligheter for utvikling av eksisterende og nye miljøvennlige bedrifter. Det er ikke formålstjenlig for samfunnet å løse klimakrisen på en måte som gir økonomisk stagnasjon. Det vil raskt kunne føre til fallende investeringer i grønne løsninger og sosiale ulikheter. Fornybar teknologi er en slik mulighet for å skape "grønn vekst" og samtidig reversere klimaendringene.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse. Dokumentasjon legges ved den elektroniske søknaden.
Søknader uten dokumentasjon vil ikke bli behandlet.

Vi har 30 studieplasser pr modul, og praktiserer "førstemann til mølla".

Gjennomføring

Alle modulene er 100% nettbaserte, og all undervisning foregår på nett og kan i stor grad gjennomføres når man selv ønsker. Det vil være tilbud om enkelte livesesjoner via zoom pr kurs.

4 moduler a 15 studiepoeng

Modulene kan tas i den rekkefølge man selv ønsker, men vi anbefaler å ta modulene fra 1 til 4.

Modul 1 - Klimautfordringer og samfunnssikkerhet

Oversvømmelse

Formålet med emnet er å belyse sammenheng mellom klimautfordringer, sikkerheten i samfunnet og bærekraftig utvikling. Studentene vil få en innføring i sentrale teorier, ideer og diskurser om bærekraftig utvikling, menneskeskapte klimaendringer, konsekvenser av klimaendringer globalt og nasjonalt, utslippsreduksjon, klimatilpasning, Disaster Risk Reduction (DRR) og klimarisiko.

I tillegg vil det gis en innføring i gjeldende internasjonale avtaler, samt nasjonale forskrifter, lover og avtaler som er førende for kommunens planlegging i et endret klima. 

Emnet retter seg mot alle som er opptatt av og nysgjerrig på hvordan konsekvenser av klimaendringer påvirker samfunnssikkerheten og hvordan offentlige og private virksomheter og sektorer kan bidra til grønn omstilling, klimatilpasning og utslippsreduksjon mot et mer bærekraftig samfunn. 

 
Sentrale begreper:
Risiko, sårbarhet, trusler, robusthet, samfunnssikkerhet, klimaendringer, klimarisiko, klimatilpasning, utslippsreduksjon, The Intergovernmental Panel on Climate Change’s (IPCC) scenarier, ekstremvær, DRR, planetære grenser, klimatiske og samfunnsmessige vippepunkter, Parisavtalen, «føre-var-prinsippet», bærekraftig utvikling, FN's bærekraftsmål, forebygging, grønn omstilling og klimaflyktninger.  

Følgende temaer vil bli belyst:

- Globale utviklingstrekk - drivkrefter og framtidsperspektiver som påvirker bærekraftig utvikling 

- Status i arbeidet med samfunnssikkerhet, bærekraftig utvikling og klimaendringer nasjonalt og internasjonalt 

- Framtidens katastrofer; ekstremvær, klimaflyktninger og flyktningestrømmer, ressursknapphet, planetære grenser 

-  DRR knyttet til klimaendringer 

- DRR og samfunnsplanlegging, herunder: bærekraftig utvikling, klimaendringer og klimatilpasning, havnivåstigning, energibruk i samfunnet, grønn omstilling, organisatorisk utfordringer (samstyring) og forebyggende samfunnssikkerhet 

- Dilemmaer og eventuelle motsetninger mellom samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling. 

Det vil bli lagt vekt på grunnleggende begrepsforståelse og helhetsforståelse knyttet til risiko, sikkerhet, sårbarhetsreduksjon, klimaendringer, klimatilpasning, klimarisiko og DRR samt evne til kritisk vurdering av utviklingstrekk 

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:

  • sentrale begrep i emnet, herunder begrepene risiko, sikkerhet, sårbarhet og robusthet 
  • sentrale elementer knyttet til samfunnssikkerhet, klimaendringer, bærekraftig utvikling og grønn omstilling 
  • hvordan arbeidet med sikkerhet i samfunnet, klimaendringer og bærekraftig utvikling gjensidig kan påvirke hverandre 
  • Rammebetingelser og sentrale aktører i arbeidet for klimatilpasning
  • hvordan dilemmaer, usikkerhet og utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling påvirker arbeidet med samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling 

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter i:

  • anvende utvalgte teorier om samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling 
  • drøfte aktuelle problemstillinger og reflektere kritisk om samfunnssikkerhet, bærekraftig utvikling og klimaendringer hver for seg og sett i sammenheng. 

Etter fullført emne skal studentene ha generell kompetanse om:

  • tilegnet seg grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapenes rolle og betydning i de aktuelle fagområdene 
  • utviklet økt forståelse for systematisk bruk av samfunnsvitenskapelig innsikt for å analysere forholdet mellom samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling 
  • Utviklet evne til å forstå, se og bygge sammenhenger mellom ulike kunnskapselementer 

Oppstart

15. September 2022

Arbeidsformer 

Nettbaserte forelesninger, webinarer, podcaster og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte forelesinger, videosnutter, webinarer og podkaster. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn.  Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser.

Studentene oppfordres til å tilnærme seg fagstoffet med et kritisk blikk til perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger, eksterne webinarer podcaster og pensumlitteratur. 

Eksamen/vurdering 

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering:  Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gjennomføre testen.

Kandidatene kan selv velge blant to årlige datoer for å avlegge eksamen

Eksamen: Hjemmeeksamen (100%), 2 timer, A-F. Alle hjelpemidler tillatt.

Fagperson(er) 

Emneansvarlig: Marianne Nitter

Faglærere:

Gjesteforelesere: podcastbidrag

Pensum

Pensum består av to bøker, artikler og offentlige dokumenter. Totalt 1200 sider.

Bøker:

Sachs, J. D. (2015). The age of sustainable development, Columbia University Press. Kap. 1, 2, 6, 7, 11, 12 og 14 

Leichenko & O'Brien  2019. Climate and Society. Transforming the future. Polity. Kap. 1-10.  

Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Leganto

Modul 2 - Risikostyring og klimaendringer

Isfjell

Emnet gir en innføring i sentrale begreper, teorier og metoder i risikopersepsjon, risikoanalyse, risikostyring og regulering. Faget skal gi en bred innføring i betydningen av risikopersepsjon, risikostyring og sosiale responser for anvendelse på klimaområdet samt introduksjon til prinsipper og tilnærmingsmåter for analyse av risiko. Gjennom digitale forelesninger og individuelle nettbaserte studieoppgaver skal en lære og utvikle en bred og reflektert forståelse av risikostyring knyttet til klimaendringer.

Læringsutbytte

Etter gjennomført og bestått emne forventes det at studenten:

Kunnskap:

  • Ha inngående kjennskap til betydningen av risikopersepsjon og sosiale responser på risiko samt prinsipper og tilnærmingsmåter for kommunikasjon av risiko, risikostyring og styring av samfunnet og kunne plassere begreper og teorier til et flerfaglig teorigrunnlag
  • Gjøre rede for relevant faglitteratur innenfor temaområdene:
  • Risiko
  • Risikopersepsjon
  • Risiko, affekt, tillit og kunnskap
  • Risiko og kultur
  • Risikokommunikasjon
  • Risikoanalyser
  • Føre var-prinsippet
  • Evaluering av risiko
  • Håndtering av risiko
    • Samstyring (governance)

Ferdigheter:

  • Forstå og kunne anvende sentrale begrep og teorier
  • Anvende risikoteori og metoder på relevante case og eksempler
  • Evne til refleksjon og kritiske tenkning rundt håndtering av klimarisiko

Generell kompetanse:

Oppstart
15. Oktober

Arbeidsformer

Nettbaserte forelesninger og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte forelesinger, videosnutter og podkaster. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Testene forutsetter at en har lest og arbeidet med det skriftlige materialet på pensum. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser.

Studentene oppfordres til å tilnærme seg fagstoffet med et kritisk blikk til perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger.

Eksamen/vurdering

Vurderingsform:

Karakter fastsettes på bakgrunn av følgende:

 VektingVarighetKarakterHjelpemiddel
Individuell hjemmeeksamen100%5 timerA - FAlle.

Eksamensform: Kombinasjon av flervalgsoppgaver (40% av karakter) og langsvarsoppgaver 60%) 

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gjennomføre testen.

Kandidatene kan selv velge blant to årlige datoer for å avlegge eksamen

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til TN-fakultetets evalueringssystem

Ansvarlig fakultet og institutt

UiS EVU ved fagpersonell fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging

Fagperson(er)

Emneansvarlig: Kenneth Pettersen Gould

Faglærere: Eirik Abrahamsen, Ole Andreas Engen, Lisbet Fjæran

Pensum

Pensum vil bestå bøker, artikler og offentlige dokumenter, til sammen av ca. 1200 sider. 

Bøker:

Boken Perspektiver på samfunnssikkerhet selges i bokhandel. Forbehold om endringer i pensum

Pensum:

  • Engen m.fl. 2021, Perspektiver på samfunnsikkerhet, Kap 3. Det psykologiskeperspektivet, p. 108-11
  • Slovic, P. (1987). Perception of risk. Science, 236(4799), 280-285.
  • Slovic, P., Finucane, M. L., Peters, E., & MacGregor, D. G. (2004). Risk as analysis and risk as feelings: Some thoughts about affect, reason, risk, and rationality. Risk Analysis: An International Journal, 24(2), 311-322
  • Kahneman, D (2012) Tenke, fort og langsomt, p.25-37, 132-133, 143-159
  • Visschers and Siegrist (2018) Chapter 3, Differences in Risk Perception Between Hazards and Between Individuals In Raue m.fl.: Psychological Perspectiveson Risk and Risk Analysis : Theory, Models, and Applications. SpringerNature

Anbefalt Litteratur:

  • Sunstein & Zeckhauser (2011) Overreaction to fearsome risks. Environ Resource Econ, 48:435–449
  • Aven and Thekdi (2021) Risk Science,  chapter 6. Risk perception, p.3-20
  • Renn, O (2008) Risk governance: coping with uncertainty in a complex world.Earthscan Ltd

Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Canvas

Modul 3 - Beredskap og krisehåndtering

Skogbrann

Kurset introduserer studentene for grunnleggende teori om beredskap, kriser og krisehåndtering. Alle norske virksomheter i både offentlig og privat sektor er pålagt å inkludere beredskap som en integrert del av virksomheten. Forebyggende aktiviteter blir sett i sammenheng med beredskapsarbeid for på den måten å forebygge kriser og samtidig forberede for å håndtere restrisiko, dvs. de kriser som ikke kan forebygges. Sentralt her er beredskapsplanlegging (analysere beredskapsbehov ved hjelp av ROS- og beredskapsanalyser, dimensjonere beredskapen, og utarbeide planer for håndtering av hendelser), ulike typer kriser, styring og beslutninger i kriser (ansvarsforhold, situasjonsforståelse, beslutningstaking og ledelse under håndtering), og læring (planlegging og gjennomføring av opplærings- og øvelsesaktiviteter og evaluering og oppfølging av øvelser og hendelser/innsatser).

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:

  • Sentrale begreper og teorier om beredskap, kriser og krisehåndtering
  • Sammenheng mellom forebygging og beredskap, og mellom beredskap og krisehåndtering
  • Beredskapsplanleggingsprosessen, og utarbeidelse av planverk basert på ROS- og beredskapsanalyser
  • Ulike tilnærminger til styring og beslutninger i kriser, samt dilemmaer i krisehåndtering
  • Læring innen beredskapsarbeid

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter i:

  • Vurdere beredskapsplanleggingsprosessen og analysere beredskapsbehov og kvaliteten på beredskapsplaner
  • Vurdere ansvarsforhold, situasjonsforståelse, beslutningstaking og styring under kriser
  • Vurdere hensiktsmessige opplærings- og øvelsesaktiviteter samt evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser
  • Anvendelse av begrepene og teoriene i relevante oppgaver og prosjektarbeid

Etter fullført emne skal studentene ha generell kompetanse om:

  • Sammenhengen mellom forebygging og beredskapsarbeid.
  • Kvalitet på beredskapsarbeid og krisehåndtering.
  • Kritisk refleksjon rundt beredskap og krisehåndtering.
  • Anvendelse av relevante begreper og teorier i oppgaver og prosjektarbeid

Arbeidsformer

Nettbaserte forelesninger og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte forelesinger og videosnutter. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Testene forutsetter at en har lest og arbeidet med det skriftlige materialet på pensum. Eksterne videosnutter vil ligge som referanser.

Studentene oppfordres til ved hjelp av pensumlitteratur å stille kritiske spørsmål til både perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres ved hjelp av forelesninger, podcast og pensumlitteratur. 

Eksamen/vurdering

Vurderingsform:

Karakter fastsettes på bakgrunn av følgende:

VektingVarighetKarakterHjelpemiddel
Individuell hjemmeeksamen100%14 dagerA - FAlle.

Hjemmeeksamen kan leveres på bokmål, nynorsk eller engelsk.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gjennomføre testene.

Kandidatene kan selv velge blant to årlige datoer for å avlegge eksamen

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til TN-fakultetets evalueringssystem.

Ansvarlig fakultet og institutt

UiS EVU ved fagpersonell fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging

Fagperson(er)

Emneansvarlig: Bjørn Ivar Kruke

Faglærer: Morten Sommer

Arbeidsformer

Nettbaserte forelesninger og oppgaver.

Pensum:

Pensum vil bestå bøker, artikler og offentlige dokumenter, til sammen ca. 1200 sider. 

Obligatorisk litteratur:

  • Engen, Ole Andreas, Kruke, Bjørn Ivar, Olsen, Odd Einar, Olsen, Kjell Harald, Lindøe; Preben og Pettersen; Kenneth (2021). Perspektiver på Samfunnssikkerhet Oslo: Cappelen Damm
  • Sommer, M., Pollestad, B., & Steinnes, T. (2020). Beredskapsøving og -læring. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Lunde, I. K. (2019). Praktisk krise- og beredskapsledelse: etablering av beredskap - potensialbasert beredskapsledelse - proaktiv stabsmetodikk (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Njå, O., Sommer, M., Rake, E. L., & Braut, G. S. (2020). Samfunnssikkerhet: analyse, styring og evaluering. Oslo: Universitetsforlaget.

Ut over dette vil det bli lagt ut artikler mm på Canvas.

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på CANVAS senest innen semesterstart.



Modul 4 - Bærekraftig omstilling

Vindmøller

Emnet tar utgangspunkt i Parisavtalen (om klimaendringer) og FNs internasjonale klimapanel (IPCC) sine ferskeste rapporter om nødvendigheten av en bærekraftig omstilling Kurset introduserer studentene til teorier om transformasjoner og endringer relevant for å forstå bærekraftig omstilling. Her står overgangen til andre og bærekraftige energibærere sentralt. Emnet går spesielt inn i tema relatert til rammebetingelser for bærekraftig omstilling, hvilke sektorer og aktiviteter som er kritiske for å lykkes med en omstilling, samt hva dette kan føre til av endrete betingelser for næringsliv, forbruk og fordeling mellom ulike grupper i samfunnet. Både endringer i næringsliv og fordelingsvirkninger kan skape nye risikoer i samfunnet. Identifisering og vurderinger av nye risikoer kan derfor være viktige tema i emnet.

Sentrale begreper

Risiko, sårbarhet, trusler, robusthet, samfunnssikkerhet, klimaendringer, klimarisiko, klimatilpasning, The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Parisavtalen, «føre-var-prinsippet», DRR, bærekraftig utvikling, bærekraftig omstilling, (energi)transformasjoner, rammebetingelser, utfordringer og flaskehalser, kritiske sektorer,

Følgende tema vil bli belyst:

  • Hva er bærekraftig omstilling
  • Rammebetingelser for bærekraftig omstilling
  • Teorier om transformasjoner og omstilling
  • Kritiske sektorer på vei mot bærekraftig omstilling
  • Omstillinger i næringsliv, forbruk og fordeling
  • Bærekraftig omstilling og klimarisiko

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:

  • Sentrale begreper i bærekraftig omstilling
  • Rammebetingelser og sentrale aktører i arbeidet for bærekraftig omstilling
  • Sentral teori om transformasjoner og omstilling
  • Kritiske faktorer og sektorer på veien mot bærekraftig omstilling
  • Risikoer knyttet til bærekraftig omstilling
  • Status og utviklingstrekk i bærekraftig omstilling 

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter i:

  • Kildekritikk og kildeevaluering om klimaendringer og bærekraftig omstilling
  • Identifisere risikoer i en bærekraftig omstilling
  • drøfte aktuelle problemstillinger og reflektere kritisk om bærekraftig omstilling

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha generell kompetanse om:

  • Grunnleggende innsikt i emnets perspektiver og begreper
  • Evne til kritisk refleksjon omkring bærekraftig omstilling
  • Formulere problemer og dilemma knyttet til bærekraftig omstilling
  • Utviklet evne til å forstå, se og bygge sammenhenger mellom ulike kunnskapselementer 

Eksamen / vurdering

Kandidatene kan selv velge blant to årlige datoer for å avlegge eksamen.

VurderingsformVektingVarighetKarakterHjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/14 timerA - FAlle

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Selvstudiet er basert på 7 moduler som må være gjennomført. Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger kandidaten kan gjennomføre testene.  

Gjennomført obligatorisk modul i Kunstig Intelligens: https://www.elementsofai.com/no/

Arbeidsformer

Selvstudium basert på moduler som er bygd opp av ulike tema. Hvert tema vil presenteres gjennom nettbaserte forelesninger (5-15 minutter), videosnutter, podkaster og oppgaver. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser. Hvert tema vil avsluttes med noen spørsmål som må besvares for å kunne fortsette til neste trinn.

Studentene oppfordres til å nærme seg fagstoffet med et kritisk blikk på perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger, eksterne videosnutter, podcaster og pensumlitteratur

Ansvarlig fakultet og institutt

UiS EVU ved fagpersonell fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging 

Fagperson(er): Odd Einar Olsen, Marianne Nitter, gjesteforelesere

Emneevaluering: 

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til TN-fakultetets evalueringssystem.

Åpent for

Alle som er tatt opp som studenter i enkeltkurs eller definerte studieprogram på EVU-UiS.

Pensum

Pensum består av bøker, artikler og offentlige dokumenter (se vedlegg for detaljer). Totalt 1200 sider.

Bøker:

Grete Rusten og Håvard Haarstad (red): Grønn omstilling – norske veivalg

Universitetsforlaget 2018

Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Leganto.

Industrial assets, decisions, and Performance E-MTOM400

Improve your core knowledge and understanding on dynamics, challenges, uncertainties and suitable measures to deal with ...

Human -Technology - Organization/Human factors E-MTOM100

Get a greater understanding of Human-Technology-Organization (HTO) interaction and Human Factor (HF) aspects in complex ...

Executive Master in Business Administration

Med en Executive Master in Business Administration posisjonerer du deg for en ledende stilling. Er du allerede leder, vi...

Risiko, sikkerhet og sårbarhet E-MRS500

Emnet er obligatorisk for alle som tar det erfaringsbaserte mastergradsstudiet innen risikostyring og sikkerhetsledelse....

Masteroppgave - Risikostyring og sikkerhetsledelse E-MRSMAS

Masteroppgaven skal være et uttrykk for studentenes evne til å kombinere relevant arbeidserfaring med faglige innsikt i ...

Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse

Denne erfaringsbaserte mastergraden representerer nye fagområder, og er utarbeidet som en reaksjon på utviklingen i det ...

Granskingsmetodikk E-SAM600

Hva er hensikten med gransking? Hvilke hendelser og ulykker blir gransket? Gjennom dette kurset lærer du om regelverkskr...

Terrorismeforebygging og sikring E-MRS630

Hovedmålet med kurset er å gjøre deg i stand til å forstå risiko og sikkerhet i forhold til terrorisme og andre tilsikte...

Samfunnssikkerhet, krise og krisehåndtering E-MRS640

Kriser kan utløses av både menneskeskapte- og naturlige hendelser. Kriser kan utvikle seg blant annet som følge av miljø...

Planlegging og dimensjonering av beredskap E-MRS620

Emnet tar for seg beredskapsplanleggingsprosessen med hovedvekt på beredskapsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner...

Risikostyring E-MRS660

Kurset gir deg en innføring i grunnleggende prinsipper og ideer for styring av risiko og usikkerhet.

Risikoanalyse E-MRS650

Dette kurset gir deg en oversikt over fagområdet risikoanalyse, og hvordan risikoanalyser kan gjennomføres for å gi nytt...

Pendler fra Oslo for å lære risikostyring

Jeg pendler fra Oslo for å ta mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse, det er det absolutt verdt, sier Cyber Sec...

Fikk ny karriere med Master i risikostyring og sikkerhetsledelse

Etter å ha fullført en master ved siden av jobben, fikk fengselsbetjent Shpetim Halimi ny jobb som seniorinspektør i Arb...

Behov for flere med kompetanse på samfunnssikkerhet

Hvem skulle trodd at et virus kunne sette hele verden ut av spill? At både liv, helsesystemer, industrier og verdensøkon...

Førsteamanuensis
51832666
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Førsteamanuensis
51831658
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Professor
51831548
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Professor
51831675
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging

Administrative kontaktpersoner

Rådgiver
51833056
Divisjon for utdanning
UiS etter- og videreutdanning
Førstekonsulent
51831499
Divisjon for utdanning
UiS etter- og videreutdanning