Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.
4 emner a 15 stp
Bachelor
Nettbasert
Emner 1 og 2 høsten 2023 Emner 3 og 4 våren 2024
Emner 1 og 2 15.06.2023 Emner 3 og 4 15.12.2023
15 000,- pr emne + semesteravgift
Det er derfor urovekkende når flertallet (80%) av norske bedrifter ikke tror at det er forretningsmuligheter i bærekraft
Innhold og informasjon om opptak og gjennomføring
Det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss. Fra tid til annen oppstår det likevel trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt, tilsiktede og utilsiktede.
Slike trusler er gjerne komplekse, mer grenseoverskridende og involverer flere aktører enn tidligere.Trusler mot sikkerhet kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme.
Klimaendringene er som nevnt en slik trussel som i stadig større grad berører norske kommuner. To hovedutfordringer som peker seg ut:
- Å håndtere effekter av klimaendringene gjennom ulike former for kilmatilpasning.
- Omstilling til lavutslippssamfunnet, hvor de samlede utslippene av klimagasser er vesentlig lavere enn i dag.
For kommunene og det lokale næringsliv er det en rekke risikoer knyttet til både effektene av klimaendringene og omstilling til lavutslippssamfunnet, ref. rapport fra Kommunalbanken (KBN) 2018 «Klima, risiko og bærekraftig utvikling i norske kommuner». Finanstilsynet peker også på behovet for bedre kunnskap på området - sett fra et økonomisk perspektiv. Fleks-2020/10093 Page 3 (10) Innsendt - 02-Mar-2020 I overgangen til lavutslippssamfunnet ligger det store muligheter for utvikling av eksisterende og nye miljøvennlige bedrifter. Det er ikke formålstjenlig for samfunnet å løse klimakrisen på en måte som gir økonomisk stagnasjon. Det vil raskt kunne føre til fallende investeringer i grønne løsninger og sosiale ulikheter. Fornybar teknologi er en slik mulighet for å skape "grønn vekst" og samtidig reversere klimaendringene.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse.
Dokumentasjon legges ved den elektroniske søknaden. Søknader uten dokumentasjon vil ikke bli behandlet.
Gjennomføring
Alle emnene er 100% nettbaserte, og all undervisning foregår på nett og kan i stor grad gjennomføres når man selv ønsker. Det vil være tilbud om enkelte livesesjoner via zoom pr kurs.
4 emner a 15 studiepoeng
Emnene kan tas i den rekkefølge man selv ønsker, men vi anbefaler å ta emnene fra 1 til 4.
E-BKB100 Emne 1 - Klimautfordringer og samfunnssikkerhet

Formålet med emnet er å belyse sammenheng mellom klimautfordringer, sikkerheten i samfunnet og bærekraftig utvikling. Studentene vil få en innføring i sentrale teorier, ideer og diskurser om bærekraftig utvikling, menneskeskapte klimaendringer, konsekvenser av klimaendringer globalt og nasjonalt, utslippsreduksjon, klimatilpasning, Disaster Risk Reduction (DRR) og klimarisiko.
I tillegg vil det gis en innføring i gjeldende internasjonale avtaler, samt nasjonale forskrifter, lover og avtaler som er førende for kommunens planlegging i et endret klima.
Emnet retter seg mot alle som er opptatt av og nysgjerrig på hvordan konsekvenser av klimaendringer påvirker samfunnssikkerheten og hvordan offentlige og private virksomheter og sektorer kan bidra til grønn omstilling, klimatilpasning og utslippsreduksjon mot et mer bærekraftig samfunn.
Sentrale begreper:
Risiko, sårbarhet, trusler, robusthet, samfunnssikkerhet, klimaendringer, klimarisiko, klimatilpasning, utslippsreduksjon, The Intergovernmental Panel on Climate Change’s (IPCC) scenarier, ekstremvær, DRR, planetære grenser, klimatiske og samfunnsmessige vippepunkter, Parisavtalen, «føre-var-prinsippet», bærekraftig utvikling, FN's bærekraftsmål, forebygging, grønn omstilling og klimaflyktninger.
Følgende temaer vil bli belyst:
- Globale utviklingstrekk - drivkrefter og framtidsperspektiver som påvirker bærekraftig utvikling
- Status i arbeidet med samfunnssikkerhet, bærekraftig utvikling og klimaendringer nasjonalt og internasjonalt
- Framtidens katastrofer; ekstremvær, klimaflyktninger og flyktningestrømmer, ressursknapphet, planetære grenser og naturkrise
- DRR knyttet til klimaendringer
- DRR og samfunnsplanlegging, herunder: bærekraftig utvikling, klimaendringer og klimatilpasning, havnivåstigning, energibruk i samfunnet, grønn omstilling, organisatorisk utfordringer (samstyring) og forebyggende samfunnssikkerhet
- Dilemmaer og eventuelle motsetninger mellom samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling.
Det vil bli lagt vekt på grunnleggende begrepsforståelse og helhetsforståelse knyttet til risiko, sikkerhet, sårbarhetsreduksjon, klimaendringer, klimatilpasning, klimarisiko og DRR samt evne til kritisk vurdering av utviklingstrekk
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:
- sentrale begrep i emnet, herunder begrepene risiko, sikkerhet, sårbarhet og robusthet
- sentrale elementer knyttet til samfunnssikkerhet, klimaendringer, bærekraftig utvikling og grønn omstilling
- hvordan arbeidet med sikkerhet i samfunnet, klimaendringer og bærekraftig utvikling gjensidig kan påvirke hverandre
- Rammebetingelser og sentrale aktører i arbeidet for klimatilpasning
- hvordan dilemmaer, usikkerhet og utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling påvirker arbeidet med samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter i:
- anvende utvalgte teorier om samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling
- drøfte aktuelle problemstillinger og reflektere kritisk om samfunnssikkerhet, bærekraftig utvikling og klimaendringer hver for seg og sett i sammenheng.
Etter fullført emne skal studentene ha generell kompetanse om:
- tilegnet seg grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapenes rolle og betydning i de aktuelle fagområdene
- utviklet økt forståelse for systematisk bruk av samfunnsvitenskapelig innsikt for å analysere forholdet mellom samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling
- Utviklet evne til å forstå, se og bygge sammenhenger mellom ulike kunnskapselementer
Oppstart
21. august 2023
Arbeidsformer
Nettbaserte forelesninger, videoer, podcaster og oppgaver. Selvstudiet er basert på 7 moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser.
Studentene oppfordres til å tilnærme seg fagstoffet med et kritisk blikk til perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger, eksterne videoer, podcaster og pensumlitteratur.
Eksamen/vurdering
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering: Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gjennomføre testen.
Eksamen: Individuell hjemmeeksamen (100%), 4 timer, A-F. Alle hjelpemidler tillatt.
Fagperson(er)
Emneansvarlig: Marianne Nitter
Instituttleder: Tore Markeset
Studieprogramleder: Bjørn Ivar Kruke
Studiekoordinator: Tonje Irene Hansen
Gjesteforelesere: podcastbidrag
Pensum
Vektingsreduksjon på 10 sp for de studenter som har tatt emnet BSA260/BYS310 (Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling)
Pensum består av tre bøker, artikler og offentlige dokumenter (se vedlegg for detaljer). Totalt 1200 sider.
Bøker:
Sachs, J. D. (2015). The age of sustainable development, Columbia University Press. Kap. 1, 2, 6, 7 og 11
Leichenko & O'Brien 2019. Climate and Society. Transforming the future. Polity. (Utvalgte kapitler)
Engen et al. 2021. Perspektiver på samfunnssikkerhet. Kap. 1 og 2. Utdrag fra kap. 3, 9, 13 og 14.
Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Leganto
E-BKB110 Emne 2 - Risikostyring og klimaendringer

Emnet gir en innføring i sentrale begreper, teorier og metoder i risikopersepsjon, risikoanalyse, risikostyring og regulering. Faget skal gi en bred innføring i betydningen av risikopersepsjon, risikostyring og sosiale responser for anvendelse på klimaområdet samt introduksjon til prinsipper og tilnærmingsmåter for analyse av risiko. Gjennom digitale forelesninger og individuelle nettbaserte studieoppgaver skal en lære og utvikle en bred og reflektert forståelse av risikostyring knyttet til klimaendringer.
Læringsutbytte
Etter gjennomført og bestått emne forventes det at studenten:
Kunnskap:
- Ha inngående kjennskap til betydningen av risikopersepsjon og sosiale responser på risiko samt prinsipper og tilnærmingsmåter for kommunikasjon av risiko, risikostyring og styring av samfunnet og kunne plassere begreper og teorier til et flerfaglig teorigrunnlag
- Gjøre rede for relevant faglitteratur innenfor temaområdene:
- Risiko
- Klimarisiko
- Risikopersepsjon
- Risiko, affekt, tillit og kunnskap
- Risiko og kultur
- Risikokommunikasjon
- Risikoanalyser
- Føre var-prinsippet
- Evaluering av risiko
- Håndtering av risiko
- Samstyring (governance)
Ferdigheter:
- Forstå og kunne anvende sentrale begrep og teorier
- Anvende risikoteori og metoder på relevante case og eksempler
- Evne til refleksjon og kritiske tenkning rundt håndtering av klimarisiko
Generell kompetanse:
- Kunne gjøre rede for samspillet mellom klimavitenskap, politikk, regulering, sosiale forhold, institusjoner og psykologi knyttet til klimarisiko i samfunnet
- Kunne gjøre rede for at det er sammenhenger mellom samfunnets ulike faglige, strukturelle og verdimessige forankringer og aktuelle utfordringer i klimaarbeid- og praksis
- Kunne gjøre rede for klimarisiko som en systemisk risiko, herunder samspillet mellom klimaendringer og naturkrise.
Oppstart
15. august 2023
Arbeidsformer
NNettbaserte forelesninger og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte forelesinger, videosnutter og podkaster. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Testene forutsetter at en har lest og arbeidet med det skriftlige materialet på pensum. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser.
Studentene oppfordres til å tilnærme seg fagstoffet med et kritisk blikk til perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger.
Eksamen/vurdering
Vurderingsform:
Karakter fastsettes på bakgrunn av følgende:
Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel | |
Individuell hjemmeeksamen | 100% | 5 timer | A - F | Alle. |
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Selvstudiet er basert på 6 moduler som må være gjennomført og godkjent for å få adgang til eksamen. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger kandidaten kan gjennomføre testene.
Emneevaluering
Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til TN-fakultetets evalueringssystem
Ansvarlig fakultet og institutt
UiS EVU ved fagpersonell fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Fagperson(er)
Emneansvarlig: Kenneth Pettersen Gould
Faglærere: Eirik Abrahamsen, Ole Andreas Engen, Lisbet Fjæran
Instituttleder: Tore Markeset
Studieprogramleder: Bjørn Ivar Kruke
Studiekoordinator: Tonje Irene Hansen
Pensum
Pensum vil bestå bøker, artikler og offentlige dokumenter, til sammen av ca. 1200 sider.
Bøker:
Boken Perspektiver på samfunnssikkerhet selges i bokhandel. Forbehold om endringer i pensum
- Engen, O.A., Kruke, B. I, Lindøe, P.H., Olsen, K.H., Olsen, O.E. og Pettersen, K. (2021) Perspektiver på samfunnssikkerhet. Cappelen Damm (kapittel 1,3,4,12 risikostyring/regulering + nytt klimarisikokap.)
- Lupton, Risk 2nd
- Olsen, O.E. og Mathiesen, E. (2019) Media og krisehåndtering, Cappelen Damm
Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Canvas
E-BKB120 Emne 3 - Beredskap og krisehåndtering

Kurset introduserer studentene for grunnleggende teori om beredskap, kriser og krisehåndtering. Kurset skal gi en bred innføring til disse begrepene, samt søke å anvende de inn mot klimaendringer, klimakrise, naturkrise og bærekraftig omstilling. Alle norske virksomheter, i både offentlig og privat sektor, er pålagt å inkludere beredskap som en integrert del av virksomheten. Forebyggende aktiviteter blir sett i sammenheng med beredskapsarbeid for på den måten å forebygge kriser og samtidig forberede for å håndtere restrisiko, dvs. de kriser som ikke kan forebygges. Sentralt her er beredskapsplanlegging (analysere beredskapsbehov ved hjelp av ROS- og beredskapsanalyser, dimensjonere beredskapen, og utarbeide planer for håndtering av hendelser), ulike typer kriser, styring og beslutninger i kriser (ansvarsforhold, situasjonsforståelse, beslutningstaking og ledelse under håndtering), og læring (planlegging og gjennomføring av opplærings- og øvelsesaktiviteter og evaluering og oppfølging av øvelser og hendelser/innsatser).
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:
- Sentrale begreper og teorier om beredskap, kriser og krisehåndtering
- Sammenheng mellom forebygging og beredskap, og mellom beredskap og krisehåndtering
- Beredskapsplanleggingsprosessen, og utarbeidelse av planverk basert på ROS- og beredskapsanalyser
- Ulike tilnærminger til styring og beslutninger i kriser, samt dilemmaer i krisehåndtering
- Klimaendringer og naturkriser som krypende kriser
- Læring innen beredskapsarbeid
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter i:
- Vurdere beredskapsplanleggingsprosessen og analysere beredskapsbehov og kvaliteten på beredskapsplaner
- Vurdere ansvarsforhold, situasjonsforståelse, beslutningstaking og styring under kriser
- Vurdere hensiktsmessige opplærings- og øvelsesaktiviteter samt evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser
- Anvendelse av begrepene og teoriene i relevante oppgaver og prosjektarbeid
Etter fullført emne skal studentene ha generell kompetanse om:
- Sammenhengen mellom forebygging og beredskapsarbeid.
- Kvalitet på beredskapsarbeid og krisehåndtering.
- Kritisk refleksjon rundt beredskap, krise og krisehåndtering
- Forståelse for bruk av beredskaps- og kriseteori for å analysere klimakriser, naturkriser og bærekraftig omstilling
- Anvendelse av relevante begreper og teorier i oppgaver og prosjektarbeid
Arbeidsformer
Nettbaserte forelesninger og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte forelesinger og videosnutter. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Testene forutsetter at en har lest og arbeidet med det skriftlige materialet på pensum. Eksterne videosnutter vil ligge som referanser.
Studentene oppfordres til ved hjelp av pensumlitteratur å stille kritiske spørsmål til både perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres ved hjelp av forelesninger, podcast og pensumlitteratur.
Eksamen/vurdering
Vurderingsform:
Karakter fastsettes på bakgrunn av følgende:
Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel | |
Individuell hjemmeeksamen | 100% | 14 dager | A - F | Alle. |
Hjemmeeksamen kan leveres på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Selvstudiet er basert på 7 moduler som må være gjennomført og godkjent for å få adgang til eksamen. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger kandidaten kan gjennomføre testene.
Emneevaluering
Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til TN-fakultetets evalueringssystem.
Ansvarlig fakultet og institutt
UiS EVU ved fagpersonell fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Fagperson(er)
Emneansvarlig: Bjørn Ivar Kruke
Faglærer: Morten Sommer
Instituttleder: Tore Markeset
Studieprogramleder: Bjørn Ivar Kruke
Studiekoordinator: Tonje Irene Hansen
Arbeidsformer
Nettbaserte forelesninger, oppgaver og selvstudium.
Pensum:
Pensum vil bestå bøker, artikler og offentlige dokumenter, til sammen ca. 1200 sider.
Obligatorisk litteratur:
- Engen, Ole Andreas, Kruke, Bjørn Ivar, Olsen, Odd Einar, Olsen, Kjell Harald, Lindøe; Preben og Pettersen; Kenneth (2021). Perspektiver på Samfunnssikkerhet Oslo: Cappelen Damm
- Sommer, M., Pollestad, B., & Steinnes, T. (2020). Beredskapsøving og -læring. Bergen: Fagbokforlaget.
- Lunde, I. K. (2019). Praktisk krise- og beredskapsledelse: etablering av beredskap - potensialbasert beredskapsledelse - proaktiv stabsmetodikk (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
- Njå, O., Sommer, M., Rake, E. L., & Braut, G. S. (2020). Samfunnssikkerhet: analyse, styring og evaluering. Oslo: Universitetsforlaget.
Ut over dette vil det bli lagt ut artikler og rapporter mm på Canvas.
Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på CANVAS senest innen semesterstart.
E-BKB130 Emne 4 - Bærekraftig omstilling

Emnet tar utgangspunkt i Parisavtalen (om klimaendringer) og FNs internasjonale klimapanel (IPCC) sine ferskeste rapporter om nødvendigheten av en bærekraftig omstilling. Kurset introduserer studentene til teorier om transformasjoner og endringer relevant for å forstå bærekraftig omstilling. Her står overgangen til andre og bærekraftige energibærere sentralt. Emnet går spesielt inn i tema relatert til rammebetingelser for bærekraftig omstilling, hvilke sektorer og aktiviteter som er kritiske for å lykkes med en omstilling, samt hva dette kan føre til av endrete betingelser for næringsliv, forbruk og fordeling mellom ulike grupper i samfunnet. I emnet vil også sammenhenger mellom belastninger på natur- og ressursutnyttelse og grønn omstilling belyses. Med utgangspunkt i UNEPs Biodiversity Conference (COP 15) vil emnet utdype sammenhenger mellom natur- og ressursutnyttelse, produksjons- og forbruksmønstre, indirekte klimautslipp og bærekraftig omstilling. Slike sammenhenger kan også bidra til sikkerhetsmessige utfordringer gjennom konflikter mellom (over)utnyttelse av strategiske naturressurser og hensynet til en bærekraftig omstilling. Både endringer i næringsliv og fordelingsvirkninger kan skape nye risikoer i samfunnet. Identifisering og vurderinger av nye risikoer kan derfor være viktige tema i emnet.
Sentrale begreper
Risiko, sårbarhet, trusler, robusthet, samfunnssikkerhet, klimaendringer, klimarisiko, klimatilpasning, The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Parisavtalen, «føre-var-prinsippet», DRR, bærekraftig utvikling, bærekraftig omstilling, (energi)transformasjoner, rammebetingelser, utfordringer og flaskehalser, kritiske sektorer.
Følgende tema vil bli belyst:
- Hva er bærekraftig omstilling
- Rammebetingelser for bærekraftig omstilling
- Teorier om transformasjoner og omstilling
- Kritiske sektorer på vei mot bærekraftig omstilling
- Omstillinger i næringsliv, forbruk og fordeling
- Bærekraftig omstilling og klimarisiko
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:
- Sentrale begreper i bærekraftig omstilling
- Rammebetingelser og sentrale aktører i arbeidet for bærekraftig omstilling
- Sentral teori om transformasjoner og omstilling
- Kritiske faktorer og sektorer på veien mot bærekraftig omstilling
- Risikoer knyttet til bærekraftig omstilling
- Status og utviklingstrekk i bærekraftig omstilling
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter i:
- Kildekritikk og kildeevaluering om klimaendringer og bærekraftig omstilling
- Identifisere risikoer i en bærekraftig omstilling
- drøfte aktuelle problemstillinger og reflektere kritisk om bærekraftig omstilling
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha generell kompetanse om:
- Grunnleggende innsikt i emnets perspektiver og begreper
- Evne til kritisk refleksjon omkring bærekraftig omstilling
- Formulere problemer og dilemma knyttet til bærekraftig omstilling
- Utviklet evne til å forstå, se og bygge sammenhenger mellom ulike kunnskapselementer
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
Hjemmeeksamen | 1/1 | 4 timer | A - F | Alle |
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Selvstudiet er basert på 7 moduler som må være gjennomført og godkjent for å få adgang til eksamen. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger kandidaten kan gjennomføre testene.
Gjennomført obligatorisk modul i Kunstig Intelligens: https://www.elementsofai.com/no/
Arbeidsformer
Selvstudium basert på moduler som er bygd opp av ulike tema. Hvert tema vil presenteres gjennom nettbaserte forelesninger (5-15 minutter), videosnutter, podkaster og oppgaver. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser. Hvert tema vil avsluttes med noen spørsmål som må besvares for å kunne fortsette til neste trinn.
Studentene oppfordres til å nærme seg fagstoffet med et kritisk blikk på perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger, eksterne videosnutter, podcaster og pensumlitteratur
Ansvarlig fakultet og institutt
UiS EVU ved fagpersonell fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Fagperson(er):
Emneansvarlig: Odd Einar Olsen,
Faglærer: Marianne Nitter
Instituttleder: Tore Markeset
Studieprogramleder: Bjørn Ivar Kruke
Studiekoordinator: Tonje Irene Hansen
Emneevaluering:
Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til TN-fakultetets evalueringssystem.
Åpent for
Alle som er tatt opp som studenter i enkeltemner eller definerte studieprogram på EVU-UiS.
Pensum
Pensum består av bøker, artikler og offentlige dokumenter (se vedlegg for detaljer). Totalt 1200 sider.
Bøker:
- Grete Rusten og Håvard Haarstad (red): Grønn omstilling – norske veivalg
- Universitetsforlaget 2018
- Leichenko,R and Karen O’Brien: Climate and Society. Transforming the future. Polity Press 2019 (Utvalgte kapitler)
Anbefalt introduksjon til problemfeltet:
Samset, Bjørn: 2070 – Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den. Cappelen Damm 2021
Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Leganto.
Industrial assets, decisions, and Performance E-MTOM400
Improve your core knowledge and understanding on dynamics, challenges, uncertainties and suitable measures to deal with ...
Human -Technology - Organization/Human factors E-MTOM100
Get a greater understanding of Human-Technology-Organization (HTO) interaction and Human Factor (HF) aspects in complex ...
Executive Master in Business Administration
Med en Executive Master in Business Administration posisjonerer du deg for en ledende stilling. Er du allerede leder, vi...
Risiko, sikkerhet og sårbarhet E-MRS500
Emnet er obligatorisk for alle som tar det erfaringsbaserte mastergradsstudiet innen risikostyring og sikkerhetsledelse....
Masteroppgave - Risikostyring og sikkerhetsledelse E-MRSMAS
Masteroppgaven skal være et uttrykk for studentenes evne til å kombinere relevant arbeidserfaring med faglige innsikt i ...
Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse
Denne erfaringsbaserte mastergraden representerer nye fagområder, og er utarbeidet som en reaksjon på utviklingen i det ...
Granskingsmetodikk E-SAM600
Hva er hensikten med gransking? Hvilke hendelser og ulykker blir gransket? Gjennom dette kurset lærer du om regelverkskr...
Terrorismeforebygging og sikring E-MRS630
Hovedmålet med kurset er å gjøre deg i stand til å forstå risiko og sikkerhet i forhold til terrorisme og andre tilsikte...
Samfunnssikkerhet, krise og krisehåndtering E-MRS640
Kriser kan utløses av både menneskeskapte- og naturlige hendelser. Kriser kan utvikle seg blant annet som følge av miljø...
Planlegging og dimensjonering av beredskap E-MRS620
Emnet tar for seg beredskapsplanleggingsprosessen med hovedvekt på beredskapsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner...
Risikostyring E-MRS660
Kurset gir deg en innføring i grunnleggende prinsipper og ideer for styring av risiko og usikkerhet.
Risikoanalyse E-MRS650
Dette kurset gir deg en oversikt over fagområdet risikoanalyse, og hvordan risikoanalyser kan gjennomføres for å gi nytt...
Pendler fra Oslo for å lære risikostyring
Jeg pendler fra Oslo for å ta mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse, det er det absolutt verdt, sier Cyber Sec...
Fikk ny karriere med Master i risikostyring og sikkerhetsledelse
Etter å ha fullført en master ved siden av jobben, fikk fengselsbetjent Shpetim Halimi ny jobb som seniorinspektør i Arb...
Behov for flere med kompetanse på samfunnssikkerhet
Hvem skulle trodd at et virus kunne sette hele verden ut av spill? At både liv, helsesystemer, industrier og verdensøkon...
Administrative kontaktpersoner
UiS etter- og videreutdanning