Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en klar felles definisjon eller oppfatning på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, sier Hildegunn Fandrem.

Den tverrfaglige internasjonale konferansen 26th Biennial Meeting of the ISSBD (International Society for the Study of Behavioural Development) fant sted på Rhodos denne uken. Opp mot 1000 personer fra hele verden deltok på konferansen, inkludert flere ansatte fra Læringsmiljøsenteret. Klara Øverland, Dziuginta Baraldsnes, Eli Vibeke Eriksen, med Simona Caravita og Edvin Bru som medforfattere, presenterte posters. I tillegg ledet Johannes Finne et symposium og bidrog med paper der, Ida Risanger Sjursø var medforfatter, her presenterte også Simona Caravita et paper med Hildegunn Fandrem som medforfatter.
Diskuterte mobbedefinisjonen

Alle presenterte et 5 minutters «statement» etter at Smith innledet og representant for UNESCO, Elisabethe Payne, hadde presentert bakgrunnen for den nye foreslåtte definisjonen som lyder som følger: School bullying is in-person and online behaviour between students within a social network that causes physical, emotional or social harm to targeted students. It is characterized by an imbalance of power that is enabled or inhibited by the social and institutional norms and context of schools and the education system. School bullying implies an absence of effective responses and care towards the target by peers and adults.
Payne la vekt på at for behovet for en ny definisjon handler om at den tradisjonelle definisjonen, med sine 3 kriterier, av noen oppfattes å være for individfokusert og tar for lite hensyn til kontekst, samt at mobbing kan ta ulike former.
– Mobbing er et komplekst relasjonelt problem
En versjon av den tradisjonelle mobbedefinisjonen (presentert på den aller første internasjonale konferansen om mobbing, som ble arrangert i Stavanger i 2004 av da Høyskolen i Stavanger i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og OECD) lyder slik: Repeated aggressive acts against someone who cannot easily defend themselves. Denne definisjonen er brukt både i Norge og mange land i resten av verden i arbeidet med å bekjempe mobbing og flere mobbeprogrammer er utviklet basert på denne definisjonen.
– Det jeg la vekt på i min «statement» var først og fremst at det er uforståelig at den tradisjonelle definisjonen oppfattes å være individfokusert når de fleste vitenskapelige publikasjoner viser at mobbing er et komplekst relasjonelt problem. I tråd med dette poengterte jeg hvordan en i anti-mobbe programmer som er utviklet også adresserer systemer utenfor den som blir mobbet og den/de som utfører mobbingen gjennom å involvere for eksempel foreldre i arbeidet, sier Hildegunn Fandrem.
Hun viser til at det har imidlertid vært gjort mindre forskning på for eksempel foreldres rolle i mobbearbeidet, men her har nå Læringsmiljøsenteret tatt grep og i fjor ble en av de første artiklene på denne tematikken publisert i International Journal of Bullying Prevention.
Fandrem gav ellers eksempler fra eget doktorgradsarbeid på hvordan den tradisjonelle definisjonen ikke utelater aspekt eller systemer lenger ute i Bronfenbrenners økologiske modell. Sammen med Erling Roland og Dagmar Strohmeier avdekket de i 2008-2009 hvordan mobbing blant elever med innvandrerbakgrunn henger sammen med disses behov for tilhørighet, en studie som senere er replikert både i Østerrike og på Kypros. Dette peker mot nettopp mot makro-system, nemlig hvordan migrasjon og kulturelle forskjeller påvirker individ på en måte som etter hvert kan føre til mobbing.
– Mobbeforskningen startet og har hatt sin hovedtyngde i sosial- eller utviklings- psykologi som disiplin, og det er behov for å i større grad også ta inn perspektiver fra for eksempel sosiologisk hold, men dette betyr ikke at vi må endre definisjonen på atferden som skal undersøkes, sier Fandrem.
Viktig med klar felles definisjon
Hun viste videre til forskning på digital mobbing der det har vært diskusjoner om hvorvidt de tre kriteriene som brukes for tradisjonell mobbing er relevante også for digital mobbing. Poenget er at de fortsatt er relevante, men de får nye aspekter ved seg når mobbingen tar nye former. For eksempel får kriteriet om ubalanse i maktforhold bare forsterket betydning, gjennom det at mobbingen kan foregå anonymt. Digital mobbing er også mobbing, det finner bare sted på en ny arene, nemlig den digitale, en definisjon på mobbing omfatter med andre ord også mobbing på en annen arena eller i nye former
– Det er spesielt to grunner for at det er viktig å fremdeles ha en klar felles definisjon eller oppfatning, på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, for hva slags atferd det er vi snakker om. Det er helt sentralt for å kunne sammenligne studier og det å ha en klar definisjon er selve hjørnesteinen for antimobbearbeidet, sier Fandrem.
– Vi må kunne identifisere atferden for at det skal være mulig å sette inn riktige tiltak for å stoppe den negative atferden. For eksempel har en intendert handling oftest mer negative konsekvenser for den som blir utsatt, sammenlignet med en uintendert handling, og da trengs det andre tiltak enn når handlingen også for eksempel bare skjer én gang. Det betyr ikke at man ikke skal gjøre noe når negative episoder skjer kun en gang, men man må gjøre noe annet enn når den repeteres eller er systematisert. Det blir dermed en stor feil å utelate repetisjon fra definisjonen, som UNESCO foreslår, repetisjon sier noe om hvor alvorlig atferden er. De som mobbes fortjener å bli tatt alvorlig, understrekte Fandrem i sitt innlegg.
Mange lærere som ikke får med seg mobbingen
Fandrem reagerte videre på at den nye foreslåtte definisjonen presiserer at skolemobbing er noe som forutsetter fravær av effektiv respons og voksne bryr seg. Hun presiserte at det er mange lærere der ute som bryr seg, man mobbing kan likevel skje.
– Den nye foreslåtte definisjonen retter seg videre kun mot mobbing som foregår mellom elever, men det kan jo også være snakk om for eksempel lærere som mobber elever. Lærermobbing har fått økende oppmerksomhet både i policy og i forskning, påpekte Fandrem, som sammen med to andre kollegaer fra Læringsmiljøsenteret; Karis Gusfre og Janne Støen, nettopp har fått akseptert en review-artikkel om lærermobbing.
Fandrem konkluderte med at den tradisjonelle definisjonen ikke ekskluderer det videre systemet, men fokuserer på hva som karakteriserer atferden som skal identifiseres. En definisjon bør ikke omhandle forklaringer eller konsekvenser av atferden, men være en beskrivelse av selve atferden, avslutter Fandrem.
Denne ansatte blir omtalt i artikkelen:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Det er viktig å ha en klar felles definisjon eller oppfatning, på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, for hva slags atferd det er vi snakker om.
Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:
– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...
– Får være med læreren «inn» i klasserommet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...
Ønsker du å ta en videreutdanning?
Det er fremdeles noen få ledige studieplasser på Barnehage- og skolemiljø (15 sp) og Mobbing - forebygging og håndtering...
Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...
Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...
Rektor: – Kompetanseløftet nytter
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...
Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...
UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA
Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre.
Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole
På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...
Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?
Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!
Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...
Slik kan russetiden bli mer inkluderende
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...
New book: Inspirational Women in Academia
Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...
Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...
Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...
Ny senterleder med store ambisjoner
Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...
Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...
Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her
- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...
Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig
Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...
Norges første SFO-utdanning til UiS
UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...
Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?
Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...
– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere
Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...
Disse skolene er med i INTERACT
Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...
Lar barn få utforske luktesansen sin
Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...
Er alle klar over mobbingen som pågår?
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...
Program Læringsmiljøkonferansen 2022
Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!
Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...
Jobber sammen for barnas beste
– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...
Læringsmiljøkonferansen 2022
Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...
Når lukt spiller hovedrollen
– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...
Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift
Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...
Sensory books prosjekt samling mai 2022
Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...
Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen
– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...
– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...
– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt
Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...