Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Published Endret
Barn i barnehagen lærer førstgehjelp ved hjelp av dukken Henry. Foto: Ole Laget/Røde Kors

Denne saken ble første gang publisert på forskning.no 13.10.2020.

En halv million barnehagebarn i Norge har fått førstehjelpsopplæring gjennom det pedagogiske læringsopplegget kalt «Henry – Førstehjelp for barnehagebarn».

Nå viser en ny rapport at førstehjelpskunnskapene til barnehagebarna økte betraktelig etter opplæringen. Det gjaldt både når det kom til å vise omsorg, skaffe hjelp, ringe 113 og hvordan man behandler skader.

– Disse ferdighetene kan ha avgjørende betydning om et uhell skulle skje. Ideen om at selv små barn kan ta ansvar, vise omsorg og hente hjelp, er en viktig del av førstehjelpsopplæringen som blir gitt ved Henry-opplegget, forteller prosjektleder Silje Lea.

Lærte mye om førstehjelp

I Sørbø barnehage Sør i Sandnes hadde de ikke et fast opplegg for førstehjelpsopplæring før de tok i bruk Henry-opplegget.

Nå har de brukt det aktivt i over ett år. Det har vært engasjerende og kjekt både for barn og voksne, og barna lærte fort mye om førstehjelp etter å ha tatt i bruk opplegget.

– Det hendte de tryglet og ba: Kan vi ikke ta frem Henry igjen? Vær så snill?

Barnehagelærer Marianne Soma forteller om vårens 5-årsgruppe, som var de første som fikk bruke opplegget i barnehagen.

– Barna opplever Henry som både trygg og spennende fordi han møter dem i deres egen verden og på deres nivå. Det er enklere å lære om førstehjelp når vi tar i bruk Henry, sier barnehagelæreren.

Små barn kan varsle de voksne

Barnehagebarn får normalt sett kun små skader som kutt og insektbitt, men disse skadene kan være ubehagelige nok for et lite barn som opplever det for første gang.

Det kan ifølge Plischewski være en fordel at barna får satt ord på følelsene sine, og hvordan slike skader kan kjennes på kroppen. I tillegg er det viktig at barna vet hva de kan gjøre dersom de selv eller andre blir skadet.

– Også små barn kan bidra til å redde liv. Ikke nødvendigvis ved å utføre førstehjelp selv, men ved å være bevisste på at de også har en rolle. De kan faktisk gjøre en forskjell.

– De aller minste kan være til stor hjelp dersom de vet at de kan varsle en annen voksen dersom bestemor plutselig ramler om, eller ringe nødnummeret dersom de blir vitne til alvorlig skade, sier han.

Ble mer opptatt av å hjelpe

Formålet med Henry-opplegget er å øke barnas hjelpevilje, kunnskap om førstehjelp og bevissthet om Røde Kors sine humanitære verdier. Opplegget er forankret i den nasjonale førstehjelpsstrategien «Sammen redder vi liv», og i Røde Kors sin egen førstehjelpsstrategi 2017-2020.

– Etter at barna hadde vært med på det pedagogiske opplegget med Henry, gav de en mer korrekt vurdering av alvorlighetsgraden til ulike skader, og en mer korrekt vurdering om når det er behov for medisinsk hjelp, sier Plischewski.

I evalueringen av Henry-opplegget har 50 barn blitt intervjuet før og etter opplæring. En gruppe barn som allerede hadde gjennomført opplæring ble brukt som referansegrunnlag. Resultatene er tydelige:

  • Etter opplæring sa barna oftere fra til voksne og de ble mer opptatt av å hjelpe i sitasjoner som krevde det.
  • 31 prosent av barna sa de kunne ringe 113 hvis noen skadet seg før opplæringen.
  • Hele 82 prosent av barna kunne det medisinske nødnummeret etter opplæring.

Sa oftere fra til voksne

I evalueringen kom det også frem at 92 prosent av de spurte barnehageansatte vurderte førstehjelpsopplæring for barn som viktig, men kun halvparten sa at førstehjelp var tema på årshjulet i barnehagen.

De ansatte i barnehagene svarte også at de opplevde læringsopplegget som enkelt å bruke, og mente at det i høy grad var engasjerende for barna.

Resultatene fra evalueringsrapporten tyder på at Henry-opplegget er et viktig bidrag til barns læring innen førstehjelp, og at barna har økt sin førstehjelpskunnskap ved bruk av opplegget.

Ifølge Plischewski er førstehjelpsopplæring av barnehagebarn i liten grad forsket på tidligere.

– Vi fant få relevante studier, og denne evalueringen er i så måte ganske unik da den inkluderer effektstudier av barnas læring etter bruk av Henry-opplegget, sier han.

Barna ble mer empatiske

Barnehagelærer Marianne Soma forteller at 5-åringene i barnehagen som brukte opplegget aktivt i vår, ble mer empatiske og lærte fort når de skulle tilkalle en voksen.

De lærte også hva de skulle gjøre dersom de selv eller noen andre ble skadet. Men det er ikke alle ting ved førstehjelp som er så lett å forklare, sier hun. For hvordan skal man forklare 5-åringer om bevisstløs tilstand, og hva det er?

– Det er ikke alltid så lett å forklare små barn hva man kan gjøre om man setter noe fast i halsen eller blir bevisstløs, men dette er jo noe som kan skje i barnehagen. I dette opplegget kan jeg bruke ulike plansjer der dette står godt forklart og gjør det enklere for meg å snakke med barna om det og forklare selv noen av de vanskeligste førstehjelpstiltakene, sier Soma.

Nå har vårens femårsgruppe begynt på skolen, og den nye femårsgruppa har så vidt fått teste ut Henry-opplegget. Soma håper at barna også kan ta med seg interessen for førstehjelp og de nye ferdighetene med seg til skolen, men også at det er noe de vil ha med seg hele livet.

– Dersom noen blir skadet på åpen gate, flokker det seg fort mange folk rundt ulykkesstedet, men få griper inn og prøver å hjelpe. Jeg håper femåringene i vår barnehage tar med seg interessen for førstehjelp videre i livet, slik at de ikke blir passive tilskuere, men aktive livreddere, sier Marianne Soma.

Tekst: Maria Gilje Strand

Referanse:

Henry – Førstehjelp for barnehagebarnLæringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med Røde Kors og Laerdal Medical, 2020.

Omtalt i artikkelen

Universitetslektor
51832970
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn

– Også små barn kan bidra til å redde liv. Ikke nødvendigvis ved å utføre førstehjelp selv, men ved å være bevisste på at de også har en rolle. De kan faktisk gjøre en forskjell.

Henning Plischewski

Vil du lese flere artikler fra Læringsmiljøsenteret?

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Ledige stillinger som veileder i Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Ledige stillinger ved Læringsmiljøsenteret

Vi har ledig stilling som førsteamanuensis pedagogikk/ spesialpedagogikk/ psykologi rettet mot barnehagemiljø.

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...