Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 108 treff
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Nyhet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher».
– Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener forsker.
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Nyhet
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
Nyhet
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 skular i Rogaland og Møre og Romsdal delta i prosjektet. – Det er godt å vere i gong, seier prosjektleiinga.
Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.
Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
I dette samarbeidsprosjektet er målet å få oversikt over forskning og erfaring innen digitalisering i grunnopplæringen. Videre ønsker vi å bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på dette spørsmålet.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Children's Digital Books’.
Her finner du ressurser om mangfold og inkludering i barnehage og skole.
Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillingsnummer: 4810.
Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten på interaksjoner i klasserommet. Målet er å øke elevenes engasjement og læring.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv. Hvordan kan de legge best mulig til rette på forhånd og etter at barnet eller ungdommen er på plass?
Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en negativ atferd. De vanligste kollektive vanskene er mobbing og disiplinvansker.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, sier Ane B. Ellestad fra Bærum kommune, én av 17 deltagere da Læringsmiljøsenteret arrangerte sitt første CLASS-UE-kurs.
Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge til rette for en mer kompleks leseforståelse.
Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.
Utfordringene som flyktningbarna kommer med, er krevende, og helt nødvendig at skolene er forberedt på.
Nyhet
Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert eksamensoppgavene i praksislærerutdanningen for kolleger. Etter fullført eksaminasjon kan de nå titulere seg praksislærere.
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.