Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 48 treff
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva som kjennetegner forskningen som tar for seg utviklingssamtaler i skolen, og hvilke roller deltakerne inntar under disse møtene.
Nyhet
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener forsker.
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Nyhet
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.
Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forskjell for korleis elevane både har det med seg sjølv og korleis dei klarer seg i skulearbeidet.
Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.
Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på dette spørsmålet.
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
Her finner du ressurser om mangfold og inkludering i barnehage og skole.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Nyhet
Ny kunnskap om sjeldent syndrom stiller krav til skolen, viser ny doktorgrad. Onsdag 16. desember disputerte Heidi Elisabeth Nag for doktorgraden i Utdanningsvitenskap ved UiS.
Skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv. Hvordan kan de legge best mulig til rette på forhånd og etter at barnet eller ungdommen er på plass?
Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Utfordringene som flyktningbarna kommer med, er krevende, og helt nødvendig at skolene er forberedt på.
Det aller viktigste er at du som mamma eller pappa er klar over den betydningsfulle rollen du har overfor ditt eget barn.
I denne avhandlingen belyser Elsa Westergård i hvilken grad foreldrene opplever å være desillusjonert i sitt møte med skolen. Det å identifisere desillusjonerte foreldre er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten i samarbeidsrelasjonene. Bestillingsnummer 4784.
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan ha sammenheng med depressive symptomer og mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. Bestillingsnummer 4782.
Rapporten tar for seg aktørenes begrunnelser og opplevelser ved bruk av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge.
En rapport om hvordan grunnskolens barnetrinn organiserer tiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon for skolearbeid. Omlag 2000 elever får sin skolegang delvis eller hele sin opplæring utenfor ordinær skole, til tross for at alle barn skal være inkludert i den vanlige opplæringen iflg. norsk skolepolitikk. Bestillingsnummer: 4313.
Rapporten tar for seg forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge. Bestillingsnummer: 4312.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.
Heidi Elisabeth Nag har i sin avhandling funnet ut at den utfordrende atferden til personer med Smith Magenis’ syndrom øker fordi det er noen egenskaper ved syndromet som fagfolk ikke er klar over eller ikke tar hensyn til i sine hjelpetjenester og tiltak. Bestillingsnummer: 4808.
I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.
Tirsdag 24. oktober 2017 disputerer Singnhild Skogdal for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved universitet i Stavanger.
Dette forskningsområdet springer ut av de utfordringer som moderniserings-, globaliseringsprosesser og teknologiutvikling har for hverdagsliv og samfunnsinstitusjoner i Norge og andre land.
En gjennomtenkt strategi for hvordan lærer kan håndtere utfordrende samarbeidsrelasjoner med foreldre, kan ta bort noe av usikkerheten som lærere kan oppleve i innledningsfasen.
Universitetet i Stavanger er tildelt eit UNESCO-professorat i mangfald, inkludering og utdanning.
Lek og sosialt samspill er viktig for barns utvikling. Barn med språkvansker havner ofte utenfor og mister dermed dyrebar erfaring.